Fra forskningsfronten: Torkild Hovde Lyngstad

- Faglig frihet er det viktigste for meg. Jeg liker å følge nysgjerrigheten og valgte derfor en karriere på universitetet fremfor et liv i oppdragsforskningen, sier Torkild Hovde Lyngstad. Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi - og først  ute i SV-nytts nye spalte: "Fra forskningsfronten". 

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, briller, smil.

Torkild Hovde Lyngstad (Foto: UiO) 

- Hvilket forskingsprosjekt er du dypest inne i akkurat nå?

- For tiden arbeider jeg med prosjektet OPENFLUX. Det er et ERC Consolidator-prosjekt jeg var heldig å få tilslag på for noen år siden. Da hadde jeg sendt søknader til FRIPRO tre ganger, og vært i en ERC-finale tidligere. Endelig slo det til.

- Hva konkret er du ute etter å finne ut/ kartlegge?

- Prosjektet ligger i skjæringspunktet mellom sosiologi, demografi og genetikk. Vi bruker genetiske metoder og data til å besvare spørsmål om samfunnsutvikling over tid, livsløp og overføring fra foreldre til barn.

Spørsmålene er klassiske sosiologiske spørsmål: Blir det moderne samfunnet mer åpent eller lukket? Hvor viktig er din sosiale bakgrunn for livsløpet ditt? Hva får du med  fra foreldrene dine, gener eller sosialisering?

- Hvorfor er det viktig/ spennende? 

- Dette er spennende fordi det griper inn i vår forståelse av samfunnet vårt. Er Norge preget av meritokrati eller har aldri bakgrunnen din vært viktigere? Normene som regulerer vår familieatferd har forandret seg raskt det siste halve århundret, men stabiliseres de nå? Hvilken rolle spiller det genetiske lotteriet -- hva du får med deg fra foreldrene dine av DNA -- for hvordan det går med deg i livet? Dette er viktige spørsmål fordi de kan ha konsekvenser for hvordan vi bør utforme deler av samfunnet, og hvilke tiltak som kan tenkes å endre etablerte mønstre.

- Hvem samarbeider du med?         

- På prosjektet arbeider jeg med de andre prosjektdeltakerne: stipendiatene Agnes Fauske, Ruth Eva Jørgensen og Martin Isungset og post.doc. Tina Baier. Det er gøy og inspirerende å arbeide med ambisiøse, unge folk. Videre har vi andre UiO-folk som vi jobber med, f.eks. Eivind Ystrøm på Psykologisk institutt og Henrik Zachrisson på UV-fakultetet.  I tillegg har vi noen samarbeidspartnere ved Oxford, Princeton og Stanford.

Den faglige basen min er uansett forskergruppen Social Inequalities and Population Dynamics på ISS.

- Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?

- Kompetanse er selvfølgelig viktig! Gode samarbeidspartnere er ikke så lett å finne som man skulle tro.

Det finnes veldig mange flinke folk der ute. Det finnes også veldig mange hyggelige folk dere ute. Å finne folk som har begge disse egenskapene, og som samtidig har tid til deg og ditt prosjekt er vanskeligere!

- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?

- Forskergruppen vår har alltid prosjekter gående, og jeg har noen roller i dem. På UiO for øvrig er jeg også involvert i EQOP, Henrik D. Zachrissons ERC-prosjekt om sosioøkonomiske forskjeller skller i språkutvikling og skoleprestasjoner. Jeg er assosiert med PROMENTA på PSI, og har svært lovende samarbeidsplaner med LCBC samme sted. Jeg har også flere koblinger til forskere Folkehelseinstituttet.

- Hva er det mest interessante med å være forsker, slik du ser det?

- Faglig frihet er det viktigste for meg. Jeg liker å følge nysgjerrigheten, og valgte derfor en karriere på universitetet fremfor et liv i oppdragsforskningen. Alle har det ikke slik. Da jeg sluttet på Statistisk sentralbyrå lurte en av sjefene veldig på hvorfor jeg byttet jobb.

- Er du opptatt av å formilde forskningen din ut til en større allmennhet? (Hvordan/ Hvorfor)

- Nylig ble jeg selv intervjuer i forbindelse med et forskningsprosjekt om ytringsfrihet og formidling i akademia. Det gav meg en anledning til å reflektere litt over egen formidlingspraksis. 

Jeg er ganske opptatt av formidling, men driver alt for lite med det. Et nyttårsforsett er å skrive minst en kronikk eller artikkel i semester!

- Hvilket råd gir du når du møter studenter med forskningsambisjoner?

- Jeg sier til de fleste studenter med ambisjoner at de bør lære seg verktøy. Lær å programmere! Det kan du bruke til nesten alt. Til studenter med ambiasjoner om å drive forskning sier jeg også at de bør prøve å få erfaring med publiseringsprosesser og presentasjoner.

- Hva er det vanligste spørsmålet du får på en søndagsmiddag med venner eller familie?

"Hvordan går det på jobben da?" er vel det jeg hører oftest. Iblant spør de også mer konkret om prosjekter.

- Hvem vil du gi stafettpinnen videre til å svare på de samme spørsmålene som deg - på en annen enhet på SV- og hvorfor?

- Jeg lar stafettpinnen går til førsteamanuensis i psykologi, Ragnhild Bang Nes. Hun driver med lykkeforskning. Ragnhild har nylig gjort noe jeg selv har hatt ambisjoner om å gjøre nemlig skrive en populærvitenskapelig bok!

Publisert 28. jan. 2021 16:45 - Sist endret 8. jan. 2026 14:34