- Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
- Det heter «Epidemic traces in Africa». «Epidemic traces» er et Fripro-prosjekt som nettopp har startet, og som jeg leder sammen med Ruth Prince og David Bannister fra Helsam. Det involverer to postdoktorer, Charline Kopf ved SAI og en annen som vi holder på å rekruttere.
Prosjektet kombinerer sosialantropologi med historiske og arkeologiske interesser for å studere materielle etterlevninger av sykdomskontroll og epidemier på forskjellige steder i Afrika.
- Målet er å finne ut hvordan disse «sporene» knyttet til medisin, vitenskap og styreform – for eksempel bygninger eller teknisk utstyr, vegetasjon eller infrastruktur, farmasøytisk eller kroppslig materiale, og sosiale kollektiver og rutiner – virker i våre dager, hvordan folk lever med dem, bevisst eller ubevisst, og hvordan de påvirker nåværende og fremtidig liv.
Det er for eksempel to arbeidsgrupper i prosjektet som undersøker spor i deler av Ghana og Kenya, av store kontrollprogrammer mot tropiske sykdommer i midten av det 20. århundre, som involverte vegetasjonsendringer, massemedisinering, insektmiddelbruk, omlokalisering av mennesker og bygging av medisinsk og vitenskapelig infrastruktur: hvordan ser det nåværende landskapet ut, med en økologi og bebodd av mennesker som er formet av disse inngrepene for to generasjoner siden, hva husker man og hva har blitt glemt, hva har blitt vedlikeholdt og hva er overlatt til forfallet, og hvordan fortsetter disse sporene å påvirke hverdagen og levebrødet, og forholdet til staten og de styrende, inkludert folkehelsen.
- En annen arbeidsgruppe studerer den materielle arven etter aids – klinikker og laboratorier, legemidler, farmasøytiske etterlevninger og mutasjoner av virusgenom, men også spesialiserte faggrupper, pasientkollektiver og andre varige sosiale grupperinger: hva gjør disse etterlevningene i dag, etter at man gjennom massebehandling og pleie i stor grad har fått kontroll over HIV-pandemien, og hvordan håndterer de eksempelvis nye pandemiutfordringer, som Covid-19?
- Hva ønsker du å finne ut?
- På et konkret, empirisk nivå ønsker vi å finne ut hvordan moderne epidemier og epidemikontrolltiltak i Afrika vedvarer over tid og flettes sammen – som når én sykdom, for eksempel HIV, samhandler med en annen, for eksempel TB; når sykdomskontrolltiltak som skogrydding mot sovesyke skaper utilsiktede muligheter for andre epidemier som elveblindhet, eller når verktøy og protokoller laget for å bekjempe én sykdom brukes mot en annen, for eksempel da ebola-beskyttelsesutstyr og isolasjonsprosedyrer ble tatt i bruk mot Covid-19. Kommer man over materielle spor som varer over tid, er det en god måte å gjøre disse interaksjonene og langsiktige effektene håndgripelige på.
Samtidig gir det å se nærmere på disse inngrepene, som i stor grad er statlige, en åpning for å studere arven etter kolonialismen, så vel som den progressive postkoloniale epoken, og hvordan disse fortsetter å forme nåtiden.
- Når det gjelder prosjektets bidrag til sosialantropologien, ønsker vi å finne ut hvordan mennesker lever med etterlevninger fra fortiden spredt rundt seg, og mer spesifikt hvordan vi lever med de materielle sporene og restene etter moderne inngrep, hvorav sykdomskontroll er et typisk eksempel (men man kunne også ha studert rester etter moderne landbruk eller industri på lignende måte).
- Hvorfor er dette viktig?
- Det generelle antropologiske spørsmålet om hvordan folk lever videre med restene etter den moderne tid – enten i sin vitenskapelige eller industrielle form, og om det er med en reaksjonær kolonial eller progressiv sosialistisk innstilling – er et sentralt spørsmål i vår tid etter modernismens storhetstid med sine håp og ambisjoner.
- I dag er folks livsverdener nesten hvor som helst i verden preget (og ofte begrenset) av de spredte restene av modernistiske ambisjoner og intervensjoner.
- Disse moderne sporene spenner over alt fra forlatte kullgruver på Svalbard eller mislykkede modellmelkegårder i Finnmark, via urbane landskaper og industrielle utopier av østeuropeisk sosialisme, til jernbanenettverk i Senegal og atom- eller romprogrammer i Ghana – eller, som i vårt prosjekt, ambisiøse kampanjer for utryddelse av sykdom i det 20. århundre.
- Hvem samarbeider du med?
- Vi er en gruppe sosialantropologer og historikere, med rådgivere fra nærliggende fagområder. Kjernegruppen befinner seg ved UiO, og samarbeider tett med kolleger ved universiteter i Ghana, Senegal, Kenya og Storbritannia.
- Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
- Vitenskapelig kompetanse og erfaring er selvsagt viktig, men vilje til ekte samarbeid og intellektuelt engasjement, og gjensidig tillit er minst like viktig – og i dette prosjektet har flertallet av samarbeidspartnerne kontinuerlig utviklet teoretiske ideer og metodikk gjennom det siste tiåret eller så, men ved å hente inn yngre forskere med bedre ideer vil vi forhåpentligvis unngå å bare gjøre det samme som vi har gjort før.
- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
- Vi har et annet NFR-finansiert prosjekt om virkningene av Covid-19 i Kenya, ledet av Ruth Prince og meg selv, som startet i fjor og involverer to postdoktorer og en doktorgradsstudent; og vi startet i fjor et større NORHED (NORAD)-samarbeidsprosjekt kalt AnthEM, som har som mål å støtte utviklingen av sosialantropologiske institutter og grader ved fire store universiteter i Øst-Afrika.
- Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
- Muligheten til å samarbeide og utvikle nye ideer sammen med andre, gjerne over lang tid, og å følge overraskende spor i nye retninger – noe som vår tilnærming til «sporing» av etterlevninger og rester gir god anledning til, fordi man aldri helt vet hvor sporene bringer oss. Dessverre har muligheten for å bli overrasket og korrigere forskningen sin etter tilfeldige funn blitt mer begrenset i senere år.
- Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er i sammenkomster med venner eller ukjente?
- Særlig det at jeg er opptatt av etterlevningene etter moderniteten – eller «sporene etter fremtidene» som moderniteten en gang lovet – utløser spørsmål om hva det skulle være godt for (leseren har kanskje stilt seg det samme spørsmålet). Ett svar er poenget ovenfor, at landskapene vi bor i, nesten hvor som helst i verden, ble (noen ganger brutalt, noen ganger med omtanke) formet av moderne ambisjoner, og disse etterlevningene må derfor studeres som en del av samfunnslivet. Videre er det fremdeles mange av løftene fra tidligere initiativer – ta for eksempel sosialistiske prosjekter eller avkoloniseringen midt på 1900-tallet – som ennå ikke er oppfylte, og som har kraft i seg til å inspirere nåtiden. Og til slutt – det å få øynene opp for forgangne håp og initiativer som finnes rundt oss, kan selvsagt tjene som en advarsel mot modernistisk hybris, men også som en påminnelse om at fremtiden vi tar sikte på og ofte tar for gitt, på et tidspunkt ikke lenger vil bli noe av. Noe som gjerne kan være særlig relevant i vår tid.
- Hvem gir du stafettpinnen til, i en annen avdeling ved SV, med de samme spørsmålene du nettopp har fått? Og hvorfor?
- Susanne Bauer fra TIK. Jeg vil gjerne lære mer om arbeidet hennes, fordi hun involverer empiriske felt som ligner hverandre, men fra et svært forskjellig faglig utgangspunkt.
- Which research project are you working on the most at the moment?
- It's called "Epidemic traces in Africa". Epidemic traces is a Fripro project that has just started and that I lead together with Ruth Prince and David Bannister from Helsam. It involves two postdocs, Charline Kopf at SAI, and another one that we currently are recruiting.
The project combines social anthropology with historical and archaeological interests, to study the material remains (etterlevninger?) of disease control and epidemics in different places in Africa. The aim is to learn what these "traces" related to medicine, science and government – e.g., buildings or technical devices, vegetation or infrastructures, pharmaceutical or bodily materials, and social collectives and routines – are doing in the present, how people live with them, consciously or unconsciously, and how they affect present and future life.
- For example, two workpackages in the project examine traces, in parts of Ghana and Kenya of large-scale control programs against tropical diseases in the mid-20th century, which involved vegetation changes, mass-medication, insecticide use, resettlement of people, and building of medical and scientific infrastructures: how is the present landscape, its ecology and its human inhabitants shaped by these interventions two generations ago what is remembered and what is forgotten, what is maintained and what is left to decay, and how do these traces continue to exert influence on everyday life and livelihoods, and on relations to the state and governance including public health. Another work package studies the material legacies of AIDS – clinics and laboratories, drugs, pharmaceutical residuals and mutations of viral genome, but also specialised professional groups, patient collectives and other enduring social forms: what do these remains do in the present, after the HIV pandemic has largely been controlled by mass-treatment and care, and how do they, for example, engage with new pandemic challenges, such as Covid-19?
- What do you want to find out?
- On a concrete, empirical level, we want to learn how modern epidemics and epidemics-control interventions in Africa persist over time and are intertwined with each other - such as when one disease, e.g. HIV, interacts with another, such as to TB; when disease-control interventions like forest-clearing against sleeping sickness create unintended opportunities for other epidemics like river-blindness, or when tools and protocols built to combat one disease are used against another, for example when Ebola protective gear and isolation procedures were applied against Covid-19. Latching onto material traces that endure over time is a good way to make these interactions and long-term effects tangible.
- At the same time, looking closely at these largely government interventions provides an inroad to study the legacies of colonialism as well as of the progressive post-colonial era, and how these continue to shape the present.
In terms of the project’s contribution to social anthropology, we want to learn how humans live with the remains of the past that are scattered around them, and more specifically, how we live with the material traces and residuals of modern interventions, of which disease-control is a quintessential example (but one could also have studied remains of modern agriculture or industry in a similar manner).
- Why is this important?
- The general anthropological question about how people live on with the residuals of the modern age – whether in its scientific or industrial form, and whether in reactionary colonial or progressive socialist modes – is a key question in our age after the heyday of modernism and its hopes and aspirations. Today, people's life worlds almost anywhere in the world are marked (often limited) by the scattered leftovers of modernist aspirations and interventions. These modern traces range from abandoned coal mines on Svalbard or failed model dairy farms in Finnmark, via the urban landscapes and industrial utopias of Eastern European socialism, to railway networks in Senegal, and nuclear or space programs in Ghana - or, as in our project, ambitious 20 century disease eradication campaigns.
- Who are you working with?
- We are a group of social anthropologists and historians, with advisers from neighbouring disciplines. The core group is at UiO, closely collaborating with colleagues at universities in Ghana, Senegal, Kenya and the UK.
- What do you look for when choosing partners?
- Obviously, scientific competence and experience is important, but willingness for genuine collaboration and intellectual engagement, and mutual trust is at least equally important – and in this project the majority of collaborators have continuously developed theoretical ideas and methodology over the past decade or so, but the addition of younger scholars with better ideas will hopefully prevent us from just doing the same thing as before.
- What other research projects are you involved in?
- We have another NFR funded project on the effects of Covid-19 in Kenya, led by Ruth Prince and myself, which has started last year and involves two postdocs and one PhD student; and we have started last year a larger NORHED (NORAD) collaborative project called AnthEM, which aims to support the development of social anthropology departments and degrees at four main East African universities.
- What do you think is the most interesting thing about being a researcher?
- The possibility to work together and develop new ideas together with others, preferably over long time, and to follow surprising leads into new directions – which our approach to "tracing" remains and residuals gives ample opportunity for, because one never quite knows where traces lead one to. Unfortunately, the possibility of being surprised and adjusting one’s research to serendipitous findings is becoming more limited these days.
- What is the most common question you get about work when you are in gatherings with friends or strangers?
- Especially my preoccupation with the remains of modernity – or the "traces of the futures" that modernity once promised – triggers questions what that might be good for (the reader might have posed herself the same question). One answer is the point, made above, that the landscapes we inhabit, almost anywhere in the world, were (sometimes brutally, sometimes benevolently) shaped by modern aspirations, and therefore these remains must be studied as part of social life. Moreover, many of the promises of past initiatives - take mid-20 century socialist projects or decolonisation - remain unfulfilled and have potential to inspire the present. And finally, recognising the ruins of past hopes and initiatives that we inhabit can serve as a warning, obviously, against modernist hybris, but also as a reminder that the futures we aim for and oftentimes take for granted, at some point will no longer be. Which might be particularly pertinent at this point in history.
- Who do you pass on the baton to, in another department at SV, with the same questions you just received? And why?
- Susanne Bauer from TIK. I am curious to learn more about her work, because she engages somewhat similar empirical fields, but from a very different disciplinary and subject position.