Møt underviseren Annika Melinder

- Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?

– Det er ikke vanskelig å velge ut et opplegg jeg vil fortelle om akkurat nå! For det som Psykologisk institutt har fått til, er noe ekstraordinært. Vi har skapt et opplegg som jeg tror flere vil kunne se til fremover også innen andre fag, nemlig en etter- og videreutdanning for profesjonelle som ønsker å arbeide som barnefaglige sakkyndige. Midlene til dette er eksterne og kommer fra Bufdir.

– Undervisningen skal foregår gjennom seks kursbolker og strekke seg over to år. Det vil være både interne og eksterne undervisere og veiledere knyttet til programmet, slik at vi sørger for at den akademiske elegansen og den erfaringsbaserte kunnskapen veves sammen og blir både relevant og forskningsbasert. Blant annet knytter vi metodiske innovasjoner min forskningsgruppe har utviklet til opplæringen, og omsetter disse i faktiske saker deltagerne skal arbeide med. På et så pass høyt nivå (cand.psychol eller tilsvarende) blir teori og modeller nedtonet og ferdighetstrening fremhevet. Vi innpasser også de juridiske temaene i vår undervisning, slik at sakkyndighetsrollen og utøvelsen står i sentrum.

– Av pedagogiske grep vil vi lage podkaster og opptak i studio av ulike faglige temaer og tilnærminger som vi under kursdagene jobber praktisk og konkret med. Deltagerne får da selv utfolde seg både i rollespill med hverandre og med skuespillere som agerer klienter, oppdragsgivere og beslutningstakere. Vi kommer også til å jobbe med demonstrasjoner av ulike intervjuteknikker og utredningsmetodikk, slik at deltagerne får mulighet til raskt å fange opp viktige momenter og omsette disse i egen rolle i «ekte» saker de gjør under veiledning.

– Tavleundervisningen vil fortrinnsvis foregå ved at deltagerne aktivt bidrar med spørsmål og refleksjoner i mindre grupper til de temaene som belyses, slik at vi skaper en reell interaksjon og fremdrift. Personlig foretrekker jeg å veksle mellom bildefremvisninger av f.eks. ulike nyheter som impliserer, i dette tilfelle, ulike sider ved sakkyndighet og lage notater på tavla av sentrale begreper eller holdepunkter for det jeg snakker om.

• Les også: UiO oppretter nytt utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige

- Hvem samarbeider du med?

– Vi har vært et team av administrative og vitenskapelige personer som har jobbet frem tilbudet. Her vil jeg trekke frem Jostein Eikrem Koløen fra administrasjonen, som passet på regler og tidsfrister. Undervisningsleder Vibeke Moe, som har hjulpet med hvordan vi kan flette inn ulike læringsressurser fra fakultetet. Eleonora Brekke og Solvår Flåten Jørgensen har holdt i kommunikasjonen med studieadministrasjonen og instituttleder Bjørn Lau, som skjønte at dette var en fjær i hatten og motiverte oss.

– Nå, når vi er i drift, er min administrative høyre hånd, Herman Solstad-Wiik, den kilden jeg kan lene meg mot, for alle praktiske og administrative prosesser.

– Av faglige samarbeidspartnere er interne kollegaer og eksterne praktikere helt uunnværlige for å få gjennomført programmet. Spesielt vil jeg trekke frem både Kirsten Sandberg og Camilla Bernt ved juridisk fakultet, UiB, som sentrale samarbeidspartnere, både i forhold til programmet og forskningen som ligger til grunn for mye av det vi skal undervise om.

– Bufdir har også en referansegruppe for programmet, som kommer med tilbakemeldinger og følger oss opp. I tillegg har vi dialog med norsk psykologforening og domstolsadministrasjonen. Jeg ser på dem som viktige samarbeidspartnere på lengre sikt, siden de har den beste oversikten over betydningen opplæringen har for de sakkyndiges innsats for barn og familiers rettssikkerhet.

- Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?

– Hensyn til deltakernes behov, utvikling, dyktighet og engasjement – i den rekkefølgen. Vi som skal undervise må ha stor respekt for våre deltakere og deres kompetanse. Å ignorere dette, ville være veldig galt og gjøre programmet dårligere. De har mye erfaring som bør deles og brukes i undervisningen, og det legger vi til rette for.

– Dyktighet er noe man bør forvente, når UiO setter i gang en slik videreutdanning. Det betyr at vi må være oppdaterte på de vitenskapelige standardene, som er grunnlaget for vår undervisning og praksis. Vi må også være orienterte om de nyeste retningslinjer og reguleringer.

– Engasjement handler om hvordan vi formidler kunnskapen, og den bør være balansert med alvor, glede og lekenhet – helst autentisk.

- Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?

– Sett deg inn i studentenes situasjon og lag undervisningen slik den passer for dem, heller enn detaljer, som du mener er viktige for ditt vitenskapelige arbeid.

• Les også: Kort møte med Annika Melinder