– Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Akkurat nå vil jeg fremheve et prosjekt vi har på Utviklingsstudier og bærekraft om digitale kompetansemapper. En av de utfordringene vi har er å vise hvordan den kompetansen studentene opparbeider i løpet av studietiden kan overføres til arbeidslivet senere. Dette er jo en kjent problemstilling for mange her på UiO og en del av en større diskusjon om arbeidslivsrelevans.
– Vi som underviser og har ansvaret for studieprogrammene er overbevist om at studentene tilegner seg mye nyttig kunnskap som de vil kunne bruke når de søker jobber. Studentene, derimot, ser ikke alltid relevansen av studiene og verdien av det de har lært. Tanken bak digitale kompetansemapper er at studentene skal kunne gjøre en metaanalyse av den kompetansen de har utviklet over tid. Prosjektet ble initiert av andre, blant dem David Jordhus-Lier ved ISS og læringsnettverket EILIN. Jeg ble koblet på i fjor og ønsket å pilotere det på Utviklingsstudier og bærekraft. Dette semesteret har vi testet det ut på studenter i 6. semester som skriver sin avsluttende bacheloroppgave. For å gjøre det mest mulig relevant har vi knyttet studentenes arbeid med bacheloroppgaven til kompetansemappene.
– På sikt er planen at studentene skal begynne med mappene allerede fra 1. semester og fortsette til de har fullført bachelorgraden. Målsetningen er at de skal være bevisste på hva de har lært gjennom hele studieløpet, og være i stand til å definere sin egen kompetanse samt forstå hvilke ferdigheter de har utviklet. Piloteringen skal evalueres i løpet av juni, og det blir spennende å se hvordan det har fungert.
– Hvem samarbeider du med?
– Jeg har relativt mange undervisningsoppgaver, både på bachelor- og masternivå, og samarbeider med mange, både innenfor og utenfor UiO.
– Først og fremst vil jeg fremheve de dyktige menneskene på ISS, inkludert undervisere, ledelsen og ikke minst den administrative staben. Dette er en engasjert og faglig sterk gruppe, der alle bidrar på sin måte til å heve undervisningen.
– En av mine roller er å være programleder for Utviklingsstudier og bærekraft. Utviklingsstudier er et tverrfaglig studieprogram, og jeg får derfor muligheten til å jobbe med dyktige kolleger fra andre institutter på SV-fakultetet. I tillegg har vi forelesere fra instituttsektoren som bringer inn ulike perspektiver. De utgjør først og fremst en viktig ressurs for studentene, men også for meg. Utover det har vi en aktiv og engasjert studentgruppe som er viktige samarbeidspartnere.
– Jeg vil også trekke frem læringsnettverket EILIN, hvor jeg får mye inspirasjon og mulighet til å diskutere undervisningsrelaterte spørsmål, samt konkret støtte fra studentassistenter. Jeg har stor tro på viktigheten av å være en del av et større undervisningskollegium, og jeg føler meg heldig som får være en del av det.
– Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
– Jeg mener de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning er engasjement, konkretisering og studentinteraksjon.
– Engasjement: Jeg tror det er helt grunnleggende at jeg som underviser har en ekte lidenskap for det jeg skal formidle. Studenter merker raskt når de møter en som er oppriktig interessert i faget. Jeg tror det skinner igjennom og overføres til dem, noe som gir dem større lyst til å lære.
– Konkretisering: Det er ikke sjeldent man skal prøve å formidle teori eller konsepter i en undervisningssituasjon. Og det er langt fra enkelt å kunne forklare abstrakte ideer og tanker på en konkret måte; men det er en del av undervisningen å formulere noe på en måte som gir studentene en følelse av forståelse og mestring.
– Studentinteraksjon: Jeg tror ikke en forelesning fungerer best som en monolog i 90 minutter. Å få til diskusjoner – summegrupper, små oppgaver eller spørsmål – underveis bryter opp den enveis kommunikasjonen som kjennetegner den tradisjonelle forelesningen. Den har sin verdi selvsagt, men også sine begrensninger. Et fokus på dialog og interaksjon gjør at studentene er mer skjerpet og engasjert og er med på å øke både læringsutbytte og interessen hos studenter.
– Alt dette er selvsagt enklere sagt enn gjort, det er viktig å understreke, og noe jeg og sikkert andre jobber med kontinuerlig.
– Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Jeg har lyst til å dele tre råd, hvis jeg får lov! For det første, ikke føl at hver forelesning eller seminar må være et mesterverk i undervisning. Fokuser heller på å opprettholde et jevnt og solid nivå over tid. Jeg mener dette gir bedre læring for studentene og gjør at undervisningen ikke blir en uoverkommelig oppgave for deg.
– For det andre, ikke gap over for mye. Du trenger ikke å gå gjennom alt pensum eller alle sentrale debatter innenfor et tema. Fokuser heller på 3-5 «takeaways» som du ønsker at studentene skal gå fra undervisningen med. Jeg blir alltid bekymret når jeg ser forelesninger med 50 PowerPoint-slides eller mer. Det er urealistisk å forvente at studentene skal få med seg så store mengder stoff, og det gjør oppgaven din som underviser mye mer krevende enn nødvendig.
– For det siste, si «ja» til undervisning når du får tilbud. Det å undervise gjentatte ganger bidrar til at du blir tryggere i undervisningssituasjonen, samtidig som du blir flinkere og mer effektiv i forberedelsene.