- Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Jeg har jammen ikke så mye innovativt å fremheve i øyeblikket, må jeg med en viss forlegenhet si! Dette er en bransje der man alltid bør være på framfoten, alltid tenke kreativt og brøyte vei. Også blir det likevel ikke alltid helt slik, verken når det gjelder forskning eller undervisning.
– Dette semesteret har blitt fylt med undervisning av den gode, gamle sorten for min del. Størst glede har jeg hatt av et bacheloremne om britisk politikk med mange internasjonale studenter. Komparativ politikk, som det emnet sorterer under, fungerer aller best når man kan sammenligne ved hjelp av folk som kjenner andre systemer bedre enn vårt.
– Ellers har jeg brukt ganske mye tid på lesing og tilbakemelding til studenter, og det er en ting jeg har tenkt på: Å være del av et masseuniversitet kan bety dårligere oppfølging fordi travle folk ikke rekker over alle. Men det trenger jo ikke være slik. Kvalifiseringsoppgaver, korte skriftlige tilbakemeldinger og hverandrevurderinger – trekker man i gang et slikt system, blir det mye arbeid men også stor gevinst. Det er lite som er tristere enn seminarer som folk følger av plikt; det er lite som er mer oppløftende enn seminarer med folk som gir jernet – for sin egen del, for hverandre og for seminarlederen. Å se den selvforsterkende effekten i et godt læringsmiljø er løfterikt!
- Hvem samarbeider du med?
– Jeg er involvert i mye samarbeid – om emner internt på ISV og noe utenfor, både på SV og HF. Også har jeg et ganske fabelaktig samarbeid med Lisa Weldehanna og Thomas Huh Tangen her på instituttet om Politisk frokost. Det har vi stor glede av alle tre, tror jeg! Frokostene sponses av UiO Demokrati og ikke en del av noe undervisningsopplegg som sådan. Men i praksis gir de i alle fall demokratisk dannelse til alle involverte, og det føles som humsam slik man ønsker seg det når gjester kommer og samtaler frimodig om store spørsmål i vår tid. Fint er det også å se hvor villige kloke folk fra NRK, pressen og politikken er i å komme opp til Blindern.
- Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
– Det var en fysioterapeut som sa at det er to ting som avslører deg når du lyver: Magen (som spenner seg) og øynene (der gnisten ikke er ekte). Han var mer opptatt av magemusklene. Studentene er nok mest opptatt av gnisten. Så genuin entusiasme og vilje til å strekke seg får være første element, spør du meg. Uten den blir det vanskelig å få til undervisning egnet til å engasjere.
– Nummer to, og relatert: evnen til å sette seg i situasjonen til de som hører på. Når du møter unge som har kommet fykende fra ymse deltidsjobber for å høre deg forelese mandag klokka to: Hva trenger de å høre for å komme videre? Hvordan fungerer læring her vi møtes?
– Det tredje jeg ville lagt vekt på er bevissthet rundt møtepunktene mellom statsvitenskap som fag og politikk og forvaltning der ute. Hva innebærer et faglig perspektiv på det politiske, og i hvilken forstand bør det være forskjellig fra avisleserens eller journalistens? Når kan faget i sin tur berikes av innsikter fra den politiske aktivisten eller sivilsamfunnsaktivisten? Det er interessante diskusjoner å ta med studenter i vårt fag, som i veldig varierende grad har noen befatning med politikk i eget liv.
- Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Ingen kan alt, og genuin faglig nysgjerrighet er viktigere enn selv å fremstå som et leksikon. Ting man ikke kan så godt som man skulle ønske kan gi nye gleder hvis man snur det til felles søken etter gode svar. Studenter er modne folk hvis man lar dem være det!