– Hvilket undervisningsprogram vil du fremheve for dine kolleger på instituttet akkurat nå?
– TIK‑masterprogrammet, selvfølgelig. Studentene synes det er interessant fordi temaene vi arbeider med er svært aktuelle, noe som gjør det lettere for dem å se relevansen til de teoretiske rammeverkene vi bruker.
– Jeg underviser i Science and Technology Studies i dette programmet – et fagområde som også har blitt populært blant bachelorstudenter. De vil vite mer om hvordan kunnskap, teknologi og politikk henger sammen, og jeg er glad for å kunne undervise om dette.
– Hvem samarbeider du med?
– I kursene jeg underviser i dette programmet samarbeider jeg først og fremst med andre lærere ved TIK. Vi har også noen gjesteforelesere som en del av de faste kursene, men ikke veldig mange. I tillegg har vi kontakt med organisasjoner utenfor akademia. Kursene inneholder besøk der studentene får diskutere med personer som jobber i disse organisasjonene om temaer vi tar opp i undervisningen.
– Introduksjonskurset inneholder en forelesning om infrastruktur. Samtidig er det planlagt et besøk til Kampen avfallsstasjon. Stasjonen er en infrastruktur for avfallshåndtering og en del av et større system i Oslo – en imponerende infrastruktur! Besøket gjør det svært enkelt å forstå konseptet.
– Vi har jevnlige besøk til Teknologirådet. Besøket gir studentene mulighet til å reflektere over parlamentarpolitikk og kontroverser knyttet til nye og fremvoksende teknologier, samt å lære hvordan politisk rådgivning utformes og hvordan lovverket påvirkes.
– Hva er de tre viktigste faktorene for god undervisning i dette fagfeltet?
– Det er viktig å vekke nysgjerrigheten hos studentene. STS er ikke nødvendigvis det letteste fagområdet konseptuelt. Man må i starten vise den empiriske relevansen for å få studentene med på laget. Når dette er lykkes, kan undervisningen bli svært givende.
– Hvilket råd vil du gi til nye lærere ved instituttet?
– Vi trenger mer felles refleksjon rundt AI‑ens påvirkning på både læring og forskning, selv om dette nå er blitt et vanlig tema.
– Jeg mener vi bør revurdere hvordan kritikk praktiseres i samfunnsvitenskapene. Kritikk må være realistisk og velbegrunnet, men en gjennomgående negativ kritikk kan bli lite hjelpsom fordi den kan gi studentene inntrykk av at fremtiden er uten håp. Vi trenger former for kritikk som fortsatt engasjerer – kritikk som viser hvordan samfunnsvitenskapene er viktige for sosial endring.
– Dette handler om å tenke nytt rundt universitetets og høyere utdannings rolle i samfunnet. Vi kan innføre deler av denne debatten i pensummet til kursene våre.