– Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Det er så mange som holder på med mye spennende hos oss om dagen! Men jeg har faktisk lyst til å skryte av et kurs jeg selv er en del av, nemlig introduksjon til politisk analyse og kvalitative metoder. Dette er et av de aller første emnene bachelorstudentene våre tar og her har gode folk brukt mye tid og ressurser på å sette sammen et strålende opplegg. Superkraften til kurset er den intensive seminarundervisningen der studentene får trening i faglig refleksjon og utvikler analytiske ferdigheter sammen med dyktige seminarledere og medstudenter.
– Et tilsvarende kurs i kvantitativ metode som går i vårsemesteret får også veldig mye skryt av studentene, og med god grunn. Håvard Strand som er ansvarlig for emnet legger virkelig sjela si i å gjøre faget levende, godt hjulpet av en gjeng med skarpskodde seminarledere. Jeg tror slik entusiasme smitter over på studentene og bidrar til at de blir glade i statsvitenskap.
– Hvem samarbeider du med?
– Først vil jeg kanskje bare si at jeg synes det er ekstra viktig å søke samarbeid akkurat i disse dager. Med egne kollegaer, men også på tvers av instituttene og fakultet. Vi står overfor noen felles utfordringer – og muligheter – knyttet til kunstig intelligens, men også til de pedagogiske rammene for virksomheten vår. Det gjøres veldig mye bra, veldig mange steder, og vi må samarbeide for å lære av hverandre.
– Som leder for masterprogrammet i statsvitenskap får jeg anledning til å samarbeide med mange ulike deler av organisasjoner – fra studenter og studieadministrasjonen til instituttledelse og undervisningsledere på andre institutt. Det gir mange verdifulle perspektiver.
– Men noe av det aller morsomste samarbeidet jeg er en del av, er seminaropplegget på introduksjonskurset vårt i politisk analyse som jeg nevnte innledningsvis. Seminarlederne våre er så flinke, så engasjerte, og veldig godt likt av studentene. Jeg lærer masse av dem, hvert eneste år.
– Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning i faget?
– For meg er metodeundervisning grunnleggende, fordi metode gir en dypere forståelse av hvordan kunnskap blir til. Studentene lærer å stille kritiske spørsmål, vurdere kilder og analysere argumenter på en systematisk måte. Metode gir også viktig innsikt i forholdet mellom teori og empiri – hvordan teoretiske perspektiv kan undersøkes, testes og utvikles gjennom analyse av virkeligheten. Dette er ferdigheter som studentene tar med seg videre, både i arbeidslivet og som samfunnsborgere. Derfor mener jeg metode bør ses på som mer enn et teknisk verktøy – det er en viktig del av dannelsen i faget.
– Inspirert av pågående diskusjoner om kunstig intelligens og undervisning vi har på instituttet, tror jeg vi også i større grad må bevisstgjøre studentene våre på hva som er grunnlag for god læring. Selv om KI kan brukes til mye fornuftig, er de nødt til å tilegne seg kunnskap selv før de kan bli de analytiske og kreative fagpersonene vi ønsker at de skal bli. Slik aktivitet forutsetter jo nettopp at man har en egen kunnskapsbank å ta utgangspunkt i. Da kommer de ikke unna å gjøre endel ting på «gamlemåten» – det må leses, skrives og diskuteres sammen med andre. Og så må vi gjennom undervisningen vår legge til rette for at de får bygget den nødvendige kunnskapen og trent opp disse ferdighetene.
– En tredje ting er en gjennomtenkt vurderingspraksis. Studentene etterlyser ofte mer tilbakemelding på eget arbeid. Selv om vi ikke alltid har kapasitet til å gi flere detaljerte, individuelle tilbakemeldinger, tror jeg det er vel så viktig å gi studentene mulighet til å diskutere tilbakemeldinger de får, slik at de forstår dem. Dette kan gjerne skje i plenum, fordi tilbakemeldinger er jo ofte ganske like for mange. En slik feedback-loop tror jeg bidrar til å styrke læringen.
– Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Det ville være å ta utgangspunkt i hvordan man selv likte å lære som student. Tenk tilbake på undervisere og situasjoner som gjorde deg nysgjerrig, motivert og engasjert – hva funket for deg og hvorfor? Og så kan man prøve å gjenskape noe av det samme for egne studenter. Når undervisere selv er genuint engasjerte i stoffet, tror jeg det virker inspirerende på studentene. Man trenger ikke å være perfekt. Det viktigste er å være faglig til stede, nysgjerrig og opptatt av læring sammen med studentene.