Gjeldende retningslinjer for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene ved Det humanistiske fakultet

1. Innledning

Arbeidspliktbestemmelsene gjelder for alle ansatte i ordinær vitenskapelig stilling (professor, førsteamanuensis, dosent, førstelektor og universitetslektor) og for ansatte i stipendiat- og postdoktorstillinger og for tilsatte i ekstraerverv (lI-stillinger). Retningslinjene skal dekke normaldrift. Dekanatet kan vedta unntak for grupper av ansatte ved behov, for eksempel for nytilsatte.

Arbeidspliktbestemmelsene skal bidra til rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver over tid og muliggjøre god ressursplanlegging, men hensikten er ikke å etablere en praksis hvor alle arbeidsoppgaver utenfor forskningsdelen av stillingene skal registreres i detalj.

Bestemmelsenes normtall for undervisning, sensur og bedømmelser gjelder også ved midlertidige avtaler om slike oppdrag basert på timeavlønning (time- og hjelpelærere, eksterne sensorer og medlemmer av bedømmelseskomiteer).

Ansvaret for at arbeidspliktbestemmelsene overholdes, tilligger den faglige ledelse (instituttleder) ved enheten. Instituttleder har også ansvar for at arbeidsmengden fordeles på rimelig måte blant de ansatte. Dette ansvaret innebærer at det ligger til arbeidsgivers styringsrett å fordele arbeidsoppgaver, og at alle oppgaver som skal føres i regnskapet, på forhånd skal avtales med instituttleder eller den han/hun bemyndiger.

Det gjøres særlig oppmerksom på at også arbeid utenfor fakultetet på forhånd skal godkjennes av instituttleder for ev. uttelling i arbeidsplikten ved instituttet. Det vises til vedlegg til retningslinjene.

Det forutsettes at personalet er til stede ved universitetet i arbeidstiden, med mindre faglige grunner tilsier at arbeidet legges til annet sted. Arbeid som legges til andre steder, avtales med instituttleder ut fra en faglig begrunnelse og inngår i normalarbeidsplikten.

Forskningspermisjon med lønn anses som en stipendiatperiode og inngår ikke i normalfordelingen av arbeidsplikten. Den tid som sammenhengende kan benyttes til ren forskning, reguleres av bestemmelsene i fakultetets Utfyllende retningslinjer for tildeling av forskningspermisjon. Også for ledere gjelder unntak fra normalfordelingen av arbeidsplikten.

2. Definisjoner

Definisjon av oppgaver innen arbeidsplikten:

• Forskning - egen forskning og planlegging og tilrettelegging av egen forskning, samt faglig egenutvikling.
• Undervisning - undervisning, forberedelse og etterarbeid i forbindelse med egen undervisning, eksamensarbeid, veiledning av studenter, også doktorgradsstudenter, bedømmelse av doktorgradsavhandlinger, etterutdanning og fjernundervisning.
• Administrasjon - fagmiljøets undervisnings- og forskningsplanlegging, bedømmelse av søkere til vitenskapelige stillinger ved egen institusjon, pålagt deltagelse i ad hoc-utvalg, styrer og råd.
• Formidling - utbredelse av kjennskap til vitenskapelige metoder og resultater samt dokumentasjon fra samlingsvirksomhet.
• Samlingsvirksomhet - samling og registrering av materielle og immaterielle kulturytringer og forskning og formidling på disse områdene. Slik virksomhet kan utgjøre hele eller deler av stillinger.

3. Planlegging og rapportering

3.1. Timeregnskap for undervisning og administrasjon

Undervisning (inkl. veiledning og doktorgradsbedømmelse) og administrasjon (inkl. stillingsbedømmelse) omfatter den delen av arbeidsplikten som timeberegnes. Timeregnskapet for den enkelte skal over tid gå i tilnærmet balanse. For undervisningsdelen defineres 'tilnærmet balanse' til å tillate et overskudd/underskudd tilsvarende ett semesters undervisningsplikt. Dersom undervisningsregnskapet for en ansatt avviker fra arbeidsplikten med mer enn grensen for tilnærmet balanse, skal tilnærmet balanse gjenopprettes i løpet av ett år ved mindre eller mer undervisnings- og/eller administrasjonsoppgaver. Det settes en øvre grense for overskuddstimer til registrering på to semestres undervisningsplikt. Overskuddstimer over dette kan ikke registreres i regnskapet.

Ansatte som går i forskningstermin med mer enn tilnærmet balanse, vil få redusert overskuddet til tilnærmet balanse ved utgangen av forskningsterminen, da alle timer over ett semesters undervisningsplikt vil bli strøket.

Overskudd godtgjøres ikke med økonomisk kompensasjon.

3.2. Forskning, faglig utvikling, formidling og samlingsvirksomhet

Denne delen av arbeidsplikten timeberegnes ikke. All relevant faglig virksomhet skal rapporteres i nasjonal forskningsdatabase. Enheter med samlinger utarbeider egne retningslinjer for rapportering av denne virksomheten.

Dersom det er klart at en ansatt ikke oppfyller/kan oppfylle sin forskningsplikt, kan lokal arbeidsgiver pålegge økt undervisnings- eller administrasjonsplikt.

3.3 Ledere, permisjon, frikjøp og forskningstermin

For ansatte som er i permisjon fra ordinær stilling eller frikjøpt fra hele eller deler av arbeidsplikten til lederverv, forskningstermin eller prosjektdeltakelse, gjelder følgende:

• For ansatte som er i forskningstermin, full permisjon eller er fullt frikjøpt til prosjektdeltakelse føres ikke timer i arbeidspliktregnskapet.
• Instituttleder kan i særlige tilfeller gi unntak fra denne regelen ved at det for ansatte i full permisjon, i forskningstermin eller med fullt frikjøp kan føres timer, inntil samlet overskudd tilsvarer ett semesters overskuddstid.
• Plusstimer inntil ett semesters undervisningsplikt som er opptjent før en lederperiode, forskningstermin eller frikjøp til prosjektdeltakelse, kan overføres til etter lederperiode, forskningstermin eller prosjektdeltakelse.
• For ledere med fullt frikjøp eller permisjon fra undervisning og administrasjon, gjelder at reduksjon av plusstimene først kan skje etter avsluttet lederperiode. Det kan m.a.o. ikke tas permisjon fra lederperioden for å redusere plusstimer.
• Fordeling av frikjøp fra stilling mellom forsknings- og undervisningsplikt ligger til arbeidsgivers styringsrett og fordeles etter vurdering av instituttets samlede behov.

4. Vitenskapelige stillinger - samlet arbeidsplikt

Den samlede arbeidsplikt for alle vitenskapelige tilsatte i full stilling utgjør i netto arbeidstid 37,5 timer per uke, 7,5 timer per dag, eller 1695 timer per år for tilsatte under 60 år (i timetallet er det gjort fradrag for 5 ukers ferie og bevegelige helligdager). Dette tilsvarer 1657,5 timer per år for tilsatte som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret (i timetallet er det gjort fradrag for 6 ukers ferie og bevegelige helligdager).

Arbeidsplikten fordeles som følger:

4.1 For tilsatte i professorater, førsteamanuensisstillinger og forskerstillinger med undervisningsplikt:

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• Forskning/formidling: 47 % = 797 timer (779 timer)
• Undervisning: 47 % = 797 timer (779 timer)
• Administrasjon: 6 % = 102 timer (99 timer)

For tilsatte over 62 år (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager à 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5timer
• Forskning/formidling: 47 % = 737 timer
• Undervisning: 47 % = 737 timer
• Administrasjon: 6 % = 94 timer

4.2. For tilsatte i professorater, førsteamanuensisstillinger og forskerstillinger med samlingsfunksjoner (ved enkelte institutter kan fordelingsnøkkelen avvike):

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• Forskning/formidling: 45 % = 763 timer (746 timer)
• Samling/forvaring: 45 % = 763 timer (746 timer)
• Administrasjon: 10 % = 170 timer (166 timer)

For tilsatte over 62 år (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager à 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5 timer
• Forskning/ formidling: 45 % = 705 timer
• Samling/forvaring: 45 % = 705 timer
• Administrasjon:10 % = 157timer  

4.3. For tilsatte i førstelektor-/universitetslektor-/dosentstillinger:

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• Undervisning: 75 % = 1271 timer (1243 timer)
• Administrasjon: 6 % = 102 timer (99 timer)
• Faglig utvikling: 19 % = 322 timer (315 timer)

For tilsatte over 62 år (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager à 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5 timer
• Undervisning: 75 % = 1176 timer
• Administrasjon 6 % = 94 timer
• Faglig utvikling 19 % = 298 timer

4.4. For tilsatte i ekstraerverv (II-stillinger)

Arbeidsplikten reguleres i henhold til kontrakt som inngås mellom institutt og tilsatt om fordelingen av arbeidstid mellom undervisning, veiledning, eksamensarbeid, bedømmelsesarbeid, deltakelse i forskningsprosjekt o.a. Som veiledning for fordeling av arbeidstid tas det utgangspunkt i at en professor II-stillling i 20 % utgjør 339 arbeidstimer per år.

4.5. Stipendiater og tilsatte i postdoktorstillinger

Arbeidsåret for stipendiater tilsvarer arbeidsåret for de tilsatte i vitenskapelige stillinger, dvs. 37,5 timer per uke netto arbeidstid og 5 ukers ferie.

Stipendiater med inntil 3 års tilsetting har ikke pliktarbeid. Samtlige doktorgradsstipendiater som leverer doktoravhandlingen til bedømmelse innen 3 år eller 3 ½år etter stipendperiodens start, vil få tilbud om henholdsvis 12 eller 6 måneders gjennomføringsstipend.

Postdoktor: Pliktarbeidet for postdoktorer begrenses til 25 % av stillingen ved ansettelsesperiode mer enn tre år. Ved ansettelsesperiode til og med tre år, begrenses pliktarbeidet til 10 % av stillingen.

Som grunnlag for beregning av arbeidstimer benyttes i utgangspunktet de samme normtall som for tilsatte i vitenskapelige stillinger. Stipendiater uten arbeidsplikt kompenseres for deltakelse i styrer og råd (ved forlenget stipendperiode).

5. Undervisning

5.1. Utarbeiding av nye emner

Et emne defineres som nytt i tilfeller der fakultetets godkjenning er påkrevd. Utarbeiding av nytt emne må være pålagt av instituttet og gir uttelling når emnet tilbys første gang. Til arbeidsoppgavene regnes utforming av emnebeskrivelse (faglig innhold og læringsmål), leseliste/pensum samt undervisnings- og vurderingsopplegg.

• Utarbeiding av nytt emne: 50 timer

5.2. Arbeidsoppgaver når emnet tilbys

5.2.1. Uttelling for emneansvarlig lærer:

Hvert emne som tilbys skal ha en emneansvarlig lærer som blant annet skal utarbeide detaljert undervisningsplan, koordinere forelesninger, seminarer og grupper, utforme øvings-, kvalifiserings- og eksamensoppgaver, motta besvarelser, organisere tilbakemeldinger og tilrettelegge læringsplattform. Organisering av museumsbesøk, mindre ekskursjoner og lignende inngår også her. Emneansvarlig har også ansvar for gjennomføring og oppfølging av de evalueringer som kvalitetssikringssystemet krever.

• Emneansvar, inkludert kvalitetssikring: 12 timer
• Ex. phil.: Hver lærer får uttelling på 10 timer som emneansvarlig for sine grupper.
• Ekskursjoner: Større ekskursjoner bør organiseres som egne, poenggivende emner. Det gis 20 timer uttelling for emneansvarlig.

På emner med mange studenter, hvor det lages parallelle grupper som krever koordinering, gis det uttelling. Det samme gjelder bruk av læringsassistenter.

• Tillegg for koordinering av parallelle grupper og/eller bruk av læringsassistenter: 5 timer

5.2.2. Undervisning

For beregning av undervisningstid (forberedelse og gjennomføring) brukes følgende satser per undervisningstime:

• Forelesningstime: 4 timer
• Seminartime: 3 timer
• Gruppetime: 2 timer

Dersom et institutt bruker undervisningsformer som sterkt avviker fra disse i forventet tidsbruk, kan instituttledelsen beslutte en annen sats. Uttelling for undervisning kan kombineres med uttelling per student.

5.2.3 Undervisning på fakultetets ph.d.-program

• Faglærere på ph.d.-programmets felleskurs, heldagsseminar, inkludert forberedelser og etterarbeid: 15 timer
• For en faglærer som har kurset for første gang, gis et tillegg på 10 timer.
• Andre kurs eller seminarer: Uttelling avtales med instituttet.

5.2.4. Arbeid som er avhengig av studentantall

5.2.4.a. Veiledning og retting

Følgende satser brukes per student per 10-poengsemne:

• Kunnskapsemne med sluttvurdering: 1,5 timer
• Kunnskapsemne med integrert vurdering: 2,5 timer
• Ferdighetsemne innen fremmedspråksfagene: 1,5 timer
• Veiledet lesning (normalt bare på masternivå): 8 timer
• Masteroppgaveveiledning, 60 studiepoeng, 18 veiledningstimer: 60 timer
• Masteroppgaveveiledning, 30 studiepoeng, 9 veiledningstimer: 30 timer

Uttelling per student gis bare når emnebeskrivelsen klart viser hvordan obligatorisk studentaktivitet er integrert i undervisningsopplegget.

Uttelling gis for antall studenter som har fått sensur. Institutter som har andre pålitelige beregninger for antall aktive studenter (f.eks. gjennom obligatoriske innleveringer), kan benytte dette tallmaterialet i stedet.

Ved masteroppgaveveiledning for 60-poengsoppgave, deles uttellingen på det første og andre semesteret i veiledningen. Uttelling gis uavhengig av om studenten fullfører. Når uttellingen er godskrevet, må man fortsatt veilede studenten i de semestrene som er avtalt, selv om det er innvilget forskningsstermin eller frikjøp.

5.2.4.b. Veiledning ph.d.-kandidater

Følgende sats brukes for veiledning av ph.d.-avhandling:

• 14 timer veiledningstimer per år i inntil 3 år: 50 timer per år i 3 år

5.2.4.c. Eksamensarbeid

• Masteroppgave, 60 studiepoeng: 12 timer
• Masteroppgave, 30 studiepoeng: 6 timer
• Muntlig eksamen: 0,75 time
• Skriftlig eksamensbesvarelse, 4 timer: 0,5 time
• Hjemmeeksamen, maks. 3 dager: 0,75 time
• Semesteroppgave, mappe, prøveforelesning og praksisrapport: 1 time
• Oppfølging av fuskesaker som krever utstrakt faglig medvirkning: 5 timer

Alle satser benyttes per kandidat. For vurderingsformer som ikke er nevnt, brukes satsene ovenfor som veiledende.

6. Administrasjon

6.1 Uttelling for komitearbeid ved ansettelse/opprykk

• Leder av intervjukomite får et tillegg på 10 timer.
• Administrator for sakkyndig komite/ opprykk: 10 timer

6.2. Doktorgradsbedømmelse

• Grunnsats for medlemmer av bedømmelseskomite: 40 timer
• Tillegg for opponenter: 15 timer
• Administrator som ikke er medlem av bedømmelseskomiteen: 20 timer

6.3. Annen administrasjon

• Uregistrerbar administrasjon føres med 20 timer
• Deltakelse i FS for fast vitenskapelig ansatte 10 timer per møte (inkl. forberedelse)
• Deltakelse i FS for midlertidig vitenskapelig ansattes faste representanter 2 uker/75 timer (inkl. forberedelse). Godtgjørelse til vararepresentanter vurderes skjønnsmessig i forhold til antall møter. For ansatte i doktorgradsstipendiat- og postdoktorstillinger og for vitenskapelige assistenter gis godtgjørelse i form av forlengelse av ansettelse. For doktorgradsstipendiatene skal forlengelsen ikke ha effekt på retten til å oppnå gjennomføringsstipend. For andre midlertidig vitenskapelig ansatte gis godtgjørelse i form av uttelling i arbeidspliktregnskapet.
• Deltakelse i TUV for fast vitenskapelig ansatte 3,5 timer per møte (inkl. forberedelse).
• Deltakelse i instituttstyre for fast vitenskapelig ansatte 5 timer per møte (inkl. forberedelse).
• Deltakelse i instituttstyre for midlertidig vitenskapelig ansattes faste representanter 1 uke/37,5 timer (inkl. forberedelse). Godtgjørelse til vararepresentanter vurderes skjønnsmessig i forhold til antall møter. For ansatte i doktorgradsstipendiat- og postdoktorstillinger og for vitenskapelige assistenter gis godtgjørelse i form av forlengelse av ansettelse. For doktorgradsstipendiatene skal forlengelsen ikke ha effekt på retten til å oppnå gjennomføringsstipend. For andre midlertidigvitenskapelig ansatte gis godtgjørelse i form av uttelling i arbeidspliktregnskapet.
• Mentor for fakultetets mentorprogram for fast vitenskapelige ansatte: 35 timer.
• Deltakelse i andre utvalg og komiteer på alle nivåer ved UiO fastsettes av enheten/instituttleder.
• Timeuttelling for verv som omfatter fagmiljøets undervisnings- og forskningsplanlegging, fastsettes av enheten/instituttleder.
• Dekanen er frikjøpt fra hele sin ordinære stilling og fritas for all forsknings- og undervisningsplikt. Instituttet gis kompensasjon for dette.
• Prodekanene fritas for hele undervisningsplikten.

7. Ekstraarbeid

Det vises til Reglement om sidegjøremål og eierinteresser ved UiO.

8. Gyldighet

De reviderte retningslinjene trer i kraft fra 01.08.26

Vedlegg: Arbeidspliktsregnskapet og arbeid utenfor fakultetet

Disse bestemmelsene gjelder ikke arbeid som faller inn under Reglement for sidegjøremål.

Undervisnings-, veilednings-, sensur-, forsknings- eller bedømmelsesoppdrag utenfor fakultetet kan bare gi uttelling på arbeidsplikten hvis:

1. oppdraget skjer etter avtale med instituttledelsen og
2. enheten der arbeidet utføres, frikjøper vedkommende for det antallet timer som skal godskrives.

Når det gjelder uttelling for arbeid i komiteer, styrer og råd utenfor fakultetet er det vanskelig å gi fullstendig dekkende retningslinjer. Hovedreglen må allikevel være at:

1. Hvis komite-, styre-, og rådsarbeidet skjer etter instituttets ønske for å representere instituttet/fakultetet, kan det gis uttelling på arbeidspliktsregnskapet. Normal uttelling for dette arbeidet, inkludert forberedelse, vil da være 2 timer pr. møtetime.
2. Etter avtale med instituttledelsen kan vedkommende også frikjøpes for arbeid i eksterne komiteer, styrer og råd, og dermed få uttelling for dette på arbeidsplikten.
3. Hvis vedkommende ikke oppnevnes som representant for instituttet/fakultetet, men som fagperson, gis det ikke uttelling på arbeidspliktsregnskapet med mindre vedkommende frikjøpes.
4. Hvis man mottar lønn for arbeidet fra den eksterne enheten, gis det ikke uttelling på arbeidsplikten.

Utfyllende veiledning for ledere:

Det springende punktet blir å skille mellom når man er oppnevnt som instituttets representant til komiteer, styrer og råd og når man er der som fagperson i kraft av sin personlige kompetanse. Det anbefales her at man fører en restriktiv linje når dette vurderes. Man vil lett kunne argumentere for at det er viktig at instituttet er representert i ulike nettverk, forlag, tidsskrifter og andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner, men uttelling for alle slike verv er et spørsmål om ressurser som bør vurderes nøye

Ledelsen må være klare ift. når man ønsker at instituttets interesser skal være representert i en komite, et råd eller et styre. Dette vil gjelde tilfeller der man har en klar agenda for hva man ønsker å oppnå med representasjonen.

Hvis vedkommende oppnevnes som fagperson, vil vervet svært ofte være forbundet med vedkommendes forskning og dermed ikke inngå i den delen av arbeidsplikten som skal beregnes.

Til sist gjenstår det en restkategori av verv som ikke er spesielt faglig relevant, og der instituttet heller ikke har en sterk interesse av å være representert. Disse blir problematiske i den grad instituttet blir forespurt om å oppnevne medlemmer. Man kan da enten tenke seg at man takker for tilbudet, men svarer at man etter en overveining har funnet at man på dette tidspunkt ikke ønsker å være representert. Alternativt kan man avklare med fagmiljøet om noen derfra vil ha interesse av vervet selv om det ikke gir uttelling på arbeidsplikten.