– For et par uker siden begynte jeg å få henvendelser om at mitt navn og bilde fantes som profil på Facebook, forteller en fortvilet professor Kåre Birkeland.
– Først kom det meldinger fra venner og kjente som skjønte at dette ikke var meg. Etterhvert kom det mange henvendelser fra ukjente som ville verifisere at jeg sto bak.
Professor Birkeland har ikke profil på Facebook. Svindlerne har dermed opprettet en konto for ham, eller rettere sagt for dem, men i hans navn. Bilder og informasjon er hentet fra hans hjemmesider ved Universitetet. Deler av Birkelands forskningsprofil og ekspertise vises, og tidligere meritter og medieoppslag er også trukket inn.
Svindelen kan være helsefarlig
Det som bekymrer professoren mest er at han angivelig markedsfører et preparat for vektreduksjon som "han annonserer" på facebook. Han kjenner overhodet ikke til dette preparatet og ville selvsagt aldri reklamere for noe slikt. En pasient han hadde sist uke hadde bestilt preparatet og betalt over 1000 kroner for det. For å sikre seg hadde hun sendt en melding til hans falske Facebookprofil og fått svar "fra ham" om at produktet var "fint for henne".
– Jeg blir ordentlig lei meg og bekymret når jeg misbrukes slik, sier Birkeland. Og det er selvsagt svært beklagelig at pasienter og andre kan bruke penger på et stoff som også kan være skadelig! fortsetter han.
Kåre Birkeland er dessverre ikke den eneste forskeren som blir utsatt for slik svindel i sosiale medier. Khrono skrev for eksempel nylig om en liknende sak hvor May-Britt Mosers navn blir brukt for å selge en "vidundermedisin" på Facebook. Flere kjendisleger, som Mads Gilbert, Kaveh Rashidi og Wasim Zahid, har også vært utsatt for denne type svindel. Fakultetets redaksjon for sosiale medier får stadig henvendelser om slike saker som dette, men foreløpig ikke like omfattende som Birkelands sak.
– Det kan være greit å notere seg at Universitetets forskere ikke lager og selger vidundermedisiner eller medisinske hjelpemidler på Facebook, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjerknes.
Fakultetets redaksjon for våre sosiale medier har fått en del henvendelser om slike ting i det siste.
– Toppforskere som Kåre Birkeland blir dessverre spesielt utsatt for slik svindel fordi de har kjente navn som kunder vil like når de googler navnet sammen med det falske produktet, forteller Bjerknes videre.
Så ekte kan de falske annonsene se ut
Annonsene ser ut som om de delt på Facebook av professoren selv. Men det er ikke han som har laget profilen med hans navn og bilde. Heldigvis er det mange som lukter lunten og dobbeltsjekker om dette kan være sant. Her kan du se noen eksempler:
Hva kan du gjøre?
– Jeg spurte om råd ved IT-avdelingen ved UiO forteller professor Birkeland.
– De svarte at det er svært vanskelig å stoppe slike initiativ og ba meg forsøke å sende melding direkte til Facebook.
Kåre Birkeland har fått lagt inn en søknad til Meta om å få slettet den falske profilen. Det har vært litt ekstra tungvint å få kommet i kontakt med dem, særlig siden han selv ikke har noen profil der. Han oppfordrer alle til å rapportere slike annonser som ser mistenkelige ut, og særlig disse annonsene som han angivelig står bak.
– Svindel via sosiale medier er dessverre økende, sier Tor Henry Wold, leder for IT ved Det medisinske fakultet og bekrefter at denne typen svindel ikke er unik:
– Vi ser en økning i svindelforsøk, særlig via sosiale medier, og det er svært vanskelig å beskytte seg helt mot slike angrep. Det finnes ingen garanti for å unngå å bli misbrukt, men å reagere raskt og rapportere innholdet – slik professor Birkeland har gjort – er helt riktig fremgangsmåte. Det kan være krevende å få kontakt med aktører som Meta, og prosessen for å få fjernet falske profiler er dessverre ofte tungvint.
Han forteller at han har diskutert saken med UiOs IT-sikkerhetssjef Espen Grøndahl, som også bekrefter at problemet med svindel og falsk identitet i sosiale medier er økende.
– UiO har per i dag ingen egen veiledningsside for hva man bør gjøre dersom man blir rammet av denne typen svindel, men det er absolutt noe vi bør vurdere å etablere. Flere ansatte har opplevd å få sitt navn og bilde misbrukt, og det skaper både ubehag og fare for feilinformasjon.
Wold viser også til at det finnes gode nasjonale ressurser for de som vil lære mer om hvordan svindel foregår og hva man kan gjøre:
– Finans Norge har lansert nettsiden No way – du lurer ikke meg, som gir oversikt over ulike typer svindel og gode råd om hvordan man kan beskytte seg.
Han oppfordrer alle til å bidra i en felles rapporteringsdugnad:
– Hvis du ser falske profiler, annonser eller innlegg som misbruker kjente navn eller fremstår som for gode til å være sanne – rapporter dem. Jo flere som gjør det, desto større er sjansen for at innholdet blir fjernet.
Direktoratet for medisinske produkter kan hjelpe
I tillegg til å anmelde svindelen til politiet, samt rapportere til Meta er det en ting til man kan gjøre dersom det er snakk om salg av helt konkrete legemidler. Da kan det være fint å informere Direktoratet for medisinske produkter som ev. kan bistå med å advare i media. Det skjer faktisk ganske ofte at de er ute med advarsler av denne typen.