Treff for pro- og visedekaner innen medisin og helse

BOTT-universitetene har mange felles utfordringer innen forskning og undervisning for medisin og helsefag. Forrige uke var pro- og visedekaner for forskning og forskerutdanning og administrative ledere ved BOTT-universitetene samlet ved NTNU.

Pro og visedekaner ved bottuniversitetene

Forrige uke var pro- og visedekaner for forskning og forskerutdanning og administrative ledere ved BOTT-universitetene samlet til felles møte ved NTNU. 

BOTT-universitetene, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet (UiT) har mange felles utfordringer og har et godt samarbeid. 

– Økt innsats for å bedre uttellingen av søknader til EU er en prioritert satsing, og Forskningsrådet informerte om nytt EU rammeprogram for forskning og innovasjon (2028-2034), forteller visedekan Grete Dyb som synes det er nyttig å møtes.

Bedre samhandling rundt forskningsdata

– Partnerne i NORTRE-samarbeidet ga oss en innføring i status for samarbeidet mellom TSD, SAFE og HUNT Cloud, som en nasjonal satsing for å få til bedre lagring, tilgang og utnyttelse av forskningsdata både innad og tvers av regioner i Norge, forteller prodekan Jan Bjålie. 

Helsedirektoratet fulgte opp med en innføring i hvordan EU gjennom European Health Data Space (ENDS) setter agendaen for et pan-Europeisk samarbeid om bedre tilgang og utnytting av helsedata på tvers av land.

Forskerutdanningen bidrar til innovasjon og utvikling av kunnskap

Regjeringen har i sin systemmelding, «Sikker kunnskap i en usikker verden», pekt på at det er behov for en diskusjon om dimensjonering av ph.d.-utdanningen i Norge. 
Se: Meld. St. 14 (2024–2025) - regjeringen.no. 

Regjeringen skal oppnevne et ekspertråd for å komme med forslag til hvordan utdanning av ph.d.-kandidater bedre treffer samfunnets behov for forskere og ikke minst hvordan vi skal bedre gjennomstrømningen av ph.d.-kandidater. BOTT-universitetene utdanner svært mange ph.d.-kandidater og følger dette arbeidet med stor interesse. 

– Høy forskningskompetanse og volum i forskerutdanningen bidrar i stor grad til innovasjon og utvikling av nødvendig kunnskap i helsetjenestene, understreker Grete Dyb.

Hvordan vil den nye Helseforskningsloven fungere i praksis?

På agendaen på møtet var også hvordan den nylig vedtatte Helseforskningsloven vil fungere i praksis. Helsedirektoratet utvikler nå en veileder til loven, noe som forventes å bli et godt verktøy i arbeidet med forskningsetiske vurderinger i forskningen.

Publisert 26. nov. 2025 13:00 - Sist endret 26. nov. 2025 14:56