Alle professor emeriti ved fakultetet var den 14. september invitert til dialogmøte i Stallen i Professorboligen og oppmøtet var godt med 70 påmeldte deltakere.
Dekanatet ønsket å gi en oppdatering om arbeidet ved fakultetet, samtidig som de ville høre mer om emeritienes hverdag og vise at de setter pris på innsatsen.
Møtet startet med velkomst, mingling og enkel bevertning, før fakultetsledelsen presenterte sitt arbeid, fakultetets strategier og visjoner. Deretter fulgte presentasjoner og refleksjoner fra representanter for Institutt for klinisk medisin, Institutt for helse og samfunn og Institutt for medisinske basalfag.
Emeriti har erfaring som kommer fagmiljøne til gode
Professor emerita Karin C. Lødrup Carlsen fra Institutt for klinisk medisin delte erfaringer fra overgangen fra et aktivt yrkesliv til rollen som emeritus. Hun pekte på hvordan mange tiår med faglig erfaring og engasjement fortsatt kan komme fagmiljøene til gode.
For Carlsen handler emeritusrollen blant annet om å veilede yngre kolleger, bidra i søknadsarbeid og være mentor for nye forskningsgruppeledere. Samtidig understreket hun betydningen av å være en støttende rådgiver – og å gi yngre krefter rom til å utvikle seg og ta ansvar.
Hun beskrev emeritastatusen som et privilegium og en vinn-vinn-situasjon for både fakultetet og den enkelte, noe det var stor enighet om i Stallen den dagen.
Viktig å også gi rom til nye krefter
Professor emerita Ragnhild Hellesø fra Institutt for helse og samfunn reflekterte over det å tre tilbake fra lederroller og samtidig beholde en faglig tilknytning. Da det nye studieprogrammet i folkehelsevitenskap startet, valgte hun å gå av som avdelingsleder for å gi rom og ansvar til nye krefter.
Hellesø trakk frem verdien av kontinuitet i en ny livsfase, men også friheten som følger med selv å kunne velge hvilke oppgaver og forskningsprosjekter man ønsker å engasjere seg i.
Hun avsluttet med Olav H. Hauges dikt om de to månene: Selv om man fortsatt kan ha tilknytning til «den gamle månen», er det viktig å ha tro på nymånen som stiger frem.
Emeriti har tid til å lære bort
Professor emeritus Reidar Tyssen fra Institutt for medisinske basalfag løftet frem friheten som følger med emeritusrollen. Han pekte blant annet på verdien av å kunne bruke mer tid på undervisning, veiledning og faglig støtte til yngre forskere, uten det samme ansvaret for rapportering og prosjektsøknader som tidligere.
– Man lærer så lenge man har elever, var et av budskapene Tyssen delte.
Han tok også opp spørsmål knyttet til fakultetets rammebetingelser for emeriti, blant annet tilgang til IT-utstyr, driftsmidler og muligheten til å delta i organisasjonsutvikling.
Engasjement langt inn i pensjonsårene
Samlingen gjorde inntrykk på flere av deltakerne. HR-leder ved MED, Cecilie Wiese Porsmyr, trakk i en post på LinkedIn frem det sterke engasjementet blant fakultetets professorer emeriti.
– «Det er et privilegium å kunne fortsette å bidra», var hovedbudskapet fra dem som deltok, skriver Porsmyr.
– Det er lett å bli både imponert og stolt, både av enkeltmenneskene og av arbeidsplassen Universitetet i Oslo, der ansatte ønsker å fortsette å bidra langt inn i pensjonsårene, fortsatte hun.
Emeritiene bidrar blant annet med studentveiledning, rådgivning, forskning og deling av kunnskap og erfaring. Møtet ble en arena for faglig påfyll og erfaringsutveksling, og en påminnelse om hvilken verdifull ressurs professorer emeriti fortsatt er for fakultetet.
Bildekarusell fra møtet
