– Hva opptar deg akkurat nå?
– Jeg har akkurat blitt ferdig med å være sakkyndig i den pågående rettssaken mot mannen som er dømt for terrorangrepet i Bærum i 2019. Og sammen med dyktige kollegaer har jeg skrevet en lengre kronikk i Aftenposten og et blogginnlegg for C-REX om høyreekstrem vold i Norge, i kjølvannet av det brutale drapet på Tamima Nibras Juhar for drøye tre uker siden.
– I tillegg planlegger jeg de neste frokostmøtene om «Ekstremisme på fremmarsj og demokratier under press» i regi av C-REX og forskningsgruppen CIR ved Institutt for statsvitenskap.
– Jeg redigerer en bok på norsk om høyreekstremismens utviklingstrekk i Norge etter 22. juli, og jeg arbeider med et utkast til en engelskspråklig bok basert på et datasett som dokumenterer høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa de siste tiårene.
– Hvis du skal forklare en person på åtte år hva du driver med på jobb i tre korte setninger, hva vil du si?
– Jeg prøver å forstå hvorfor noen mennesker gjør ting som er veldig farlige eller slemme fordi de er uenige med andre. Og jeg prøver å forstå hvordan vi kan stoppe dem fra å hate eller bruke vold mot andre. Sammen med andre på jobben, forsøker vi å bidra til at samfunnet blir tryggere for alle, så vi kan leve sammen uten frykt.
– Hva motiverer deg i jobben?
– Den privilegerte muligheten til å forstå mer av samfunnet og menneskene som bor i det. Muligheten til å gjøre samfunnet vil et bedre og tryggere sted. Og muligheten til å jobbe med gode kollegaer og komme i kontakt med engasjerte studenter som ønsker det samme.
– Om du skulle bli noe helt annet, hva kunne det vært?
– Det må være lærer. Det var alltid plan B dersom det ikke hadde blitt noen akademisk karriere. Lærer er et av samfunnets viktigste yrker, og jeg er fortsatt takknemlig for alle de gode og engasjerte lærerne jeg hadde på skolen.
– Hva gjør du når du kobler helt av?
– Jeg trener fotballaget til sønnen min, baker surdeigsbrød og kanelboller, og spiller i punkband med tre barndomskamerater – det samme bandet vi hadde i tenårene.
– Noen på jobben mener at tekstene har innslag av ‘incel’-retorikk, og det er ikke en helt urimelig tolkning. Men slik blir det gjerne når teksten er skrevet av en usikker gutt på videregående som ikke har dametekke.