– Hva opptar deg akkurat nå?
– Jobbmessig holder jeg på med en ferdigstillelse av et spesialnummer om suverenitet (som er over et år på overtid), og undervisning i to av favorittfagene mine, Antropologiens Historie og Antropologi i Praksis.
– I tillegg sitrer jeg etter å få tak i et fysisk eksemplar av monografien min «Following the Path of the Martyrs: Death and Revolution in the Kurdish Freedom Movement», som forhåpentligvis skal komme ut rundt sommeren.
– Men mest av alt er jeg opptatt av ettåringen min, som selv er mest opptatt av å smake på flest mulige ting.
– Hvis du skal forklare en person på åtte år hva du driver med på jobb i tre korte setninger, hva vil du si?
– Jeg lærer bort hvordan å forske på mennesker. Både mennesker man ikke intuitivt skjønner seg veldig godt på, og mennesker man tror man skjønner, men kanskje ikke skjønner allikevel. Og det gjør jeg gjennom å oppfordre folk til å tilbringe tid sammen med de som skal studeres.
– Hva motiverer deg i jobben?
– Jeg motiveres av engasjerte studenter i undervisningen. Jeg synes det er utrolig gøy å føle at man har lært bort noe og (noen ganger) utvidet en horisont for hva noen tenkte fantes eller var mulig.
– Forskningsmessig motiveres jeg av følelsen at antropologiske perspektiver, på en eller annen måte, faktisk er viktige for samtiden og fremtiden. At dette er noe man snakke om og danne fellesskap rundt på instituttet gir mye drivkraft til å fortsette arbeidet.
– Om du skulle bli noe helt annet, hva kunne det vært?
– Da skulle jeg gjerne blitt noe som gjorde at jeg kunne lest mer og lært flere språk – kanskje filolog eller religionshistoriker (men da med et antropologisk tilsnitt).
– Hva gjør du når du kobler helt av?
– Da ligger jeg i sengen og skroller på Finn i ca. 10 minutter før søvnunderskuddet innhenter meg. Det er veldig dyrt med bolig i Oslo.