Fra og med 2025 innfører Kunnskapsdepartementet (KD) en ny nasjonal finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Den nye finansieringsmodellen innføres med såkalt budsjettnøytral virkning. I praksis innebærer dette at UiOs nåværende budsjettramme fra KD videreføres og at kun endringer i UiOs resultater, samt politisk vedtatte endringer (som rammekutt eller spesielle satsinger) får konsekvenser for KD-bevilgningen i årene fremover. Én viktig endring i KDs nye finansieringsmodell er at alle resultatindikatorer knyttet til forskning forsvinner. I tillegg forsvinner noen av resultatindikatorene knyttet til utdanningsvirksomheten. Den nasjonale modellen inneholder et fullføringsincentiv som er knyttet til gjennomføring av gradsutdanning på normert tid. Resultatindikatorene knyttet til avlagte studiepoeng og doktorgrader videreføres i den nasjonale modellen. Den klart viktigste av alle resultatindikatorene er imidlertid studiepoengsindikatoren, og den får økt betydning. Dersom UiO skal ha håp om økte bevilgninger fra KD i årene fremover, må institusjonen med andre ord bedre den samlede produksjonen av studiepoeng. Når en sammenligner utviklingen i studiepoengsproduksjonen ved UiO med tilsvarende tall fra UiB og NTNU for perioden 2016-2023, ser en at UiOs samlede utvikling har vært svak. Mens UiB har hatt en vekst på 27 prosent og NTNU en vekst på 10% i denne perioden, har studiepoengsproduksjonen ved UiO falt med 1%. Her er det åpenbart rom for bedring.
KDs nye finansieringsmodell gir institusjonene, herunder UiO, et skjerpet ansvar for å utnytte kapasiteten innenfor den bevilgede rammen godt og prioritere og omprioritere mellom fagområder og aktiviteter. Ikke minst får institusjonene et enda tydelig ansvar for sammensetningen av og dimensjoneringen av studieprogrammer. Den nye finansieringsmodellen skal gjøre det lettere for institusjonene å ta dette ansvaret.
KDs finansieringsmodell har vært kjent en stund. Men lite har vært kjent om hvordan UiOs interne fordelingsmodell vil bli seende ut, ettersom universitetsledelsen har valgt å holde kortene tett ved brystet mens den har arbeidet med den nye modellen. Men denne uken vedtok universitetsstyret en ny intern fordelingsmodell for UiO. Den nylig vedtatte modellen vil bli brukt første gang når fordelingen til fakultetene for 2026 skal vedtas.
Den nye UiO-modellen blir enklere enn den forrige var, og en betydelig del av bevilgningen fra UiO sentralt til fakultetene vil fra og med 2026 komme i form av en uspesifisert sekkepost eller «sort boks» som ikke lenger er spesifisert i midler til et gitt antall studieplasser i ulike finansieringskategorier, midler til rekrutteringsstillinger, ekstra tildelinger til små fag eller andre forhold som tidligere var spesifisert. Dette er ment å bidra til å synliggjøre at UiO har stor valgfrihet med hensyn til hvordan institusjonen velger å disponere den årlige bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Også UiO har valgt å gjennomføre endringene i sin interne fordelingsmodell budsjettnøytralt. Det vil si at fakultetets tildeling i 2026 blir den samme som i 2025, pluss (eller minus) endringer i fakultetets resultater.
Hvilke resultater legger så UiOs modell vekt på? For det første inneholder modellen et incentiv knyttet til avlagte doktorgrader. For det andre inneholder UiO-modellen et forskningsincentiv knyttet til EU-finansiering. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har lykkes meget godt med EU-finansiering, og vi er glade for at den reviderte modellen fremdeles inneholder et slikt incentiv, selv om EU-finansiering blir mindre lukrativt i den nye interne fordelingsmodellen enn det var i den forrige.
Det klart viktigste resultatincentivet i UiOs nye modell er imidlertid hverken doktorgrader eller EU-finansiering, men avlagte studiepoeng. Den nye fordelingsmodellen skal da også helt eksplisitt bidra til at UiO bedrer sine resultater på studiesiden, og den innebærer at fakulteter med svak studiepoengsutvikling vil rammes økonomisk, mens fakulteter med vekst vil få økte bevilgninger. Under instituttlederfrokosten i forkant av universitetsstyrets møte der fordelingsmodellen skulle vedtas, oppsummerte universitetsdirektør Arne Benjaminsen de tre viktigste punktene i forslaget til ny fordelingsmodell slik: «Studiepoeng. Studiepoeng. Studiepoeng.»
Fakultetsledelsen har ventet på at UiOs interne fordelingsmodell skulle vedtas og går meget snart i gang med arbeidet med å utarbeide et forslag til revidert fordelingsmodell for Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Også vi har stor valgfrihet når det gjelder hvordan vi disponerer den årlige bevilgningen fra UiO, og ulike hensyn trekker ikke nødvendigvis i samme retning. Vi vil nå sette ned en arbeidsgruppe som skal skissere ulike alternativer, og saken vil bli lagt frem både for institutt- og senterlederne og kontorsjefene. Vi ønsker også å ha en formell høringsrunde der alle fakultetets grunnenheter kan komme med skriftlige tilbakemeldinger før styret skal vedta ny modell.
Vi vet at mange har vært spente på hva slags fordelingsmodell universitetsstyret ville vedta og også er opptatt av fakultetets fordelingsmodell. Vi legger derfor opp til åpenhet rundt arbeidet. Når detaljer om arbeidsgruppen og mandat er klare, kommer vi tilbake med mer informasjon.