I utsynsmeldingen fra i fjor etterlyste regjeringen mer fleksibilitet og mangfold i universiteter og høyskolers studieportefølje, med særlig tanke på fremtidens kompetansebehov innen helsefag, digitalisering, og områder som er viktige for det grønne skiftet. Signalene ble fulgt opp i en ny finansieringsmodell for UH-sektoren som både skulle forenkle og forsterke insentiver i lys av utsynsmeldingens mål for høyere utdanning. Ved UiO fulgte rektoratet opp med sterke oppfordringer til enhetene om å øke fleksibiliteten og dynamikken i studieporteføljen, og særlig få inn mer tverrfaglighet og internasjonalisering i utdanningen vi tilbyr. De lanserte «septembermøtet» som det nye startskuddet for planleggingsprosessen, hvor en viktig ambisjon er at Universitetsstyret skal være mer involvert i planleggingen av studietilbudet vårt.
Etter møtet kan vi konstatere at det var noe mindre operativt enn vi hadde forventet, men en fin og sjelden anledning for dekaner, studiedekaner og fakultetsdirektører fra hele UiO til å bli litt bedre kjent med hverandres utfordringer og muligheter. Interessant nok er enhetene ved UiO svært forskjellige i sin organisasjonsform og styringsstruktur og det er også stor variasjon i hvilke utfordringer enhetene står overfor. Det er et bakteppe som er viktig å ha med seg når rektoratet signaliserer at de ønsker mer samarbeid på tvers av fakultetsgrenser og at UiO må styrke sin internasjonale profil.
Ved vårt fakultet har vi hatt en grundig gjennomgang av den eksisterende studieprogramporteføljen og vi har fått god oversikt over hvilke endringer studieprogrammene våre har gjennomgått over tid, hva som er drivere for slike endringer og våre endringsbehov for fremtiden. I møtet var det fint å kunne peke på at hele fem av våre elleve BA-programmer er tverrfaglige med utstrakt tverrfakultært samarbeid og at fakultetet har fem engelskspråklige MA-programmer. Vi la også stor vekt på at såkalte 40-grupper og frie emner på disiplinprogrammene gir studentene våre god kjennskap til andre fagområder, en høy grad av valgfrihet og muligheter til å skreddersy en egen profil innenfor rammen av et disiplinært studieprogram. Vi mener at tverr-/flerfaglighet ikke krever nye egne studieprogrammer, men kan ivaretas innenfor rammen av disiplinprogrammene ved bevisst bruk av 40-grupper og frie emner. Listen over 40-grupper ved UiO er lang, men vi håper den blir enda lengre ved at flere fakulteter oppretter slike emnegrupper.
Det har i hele år vært stor usikkerhet knyttet til hvordan UiO vil fordele inntektene etter at finansieringsmodellen for UH-sektoren har blitt endret. På septembermøtet lettet universitetsdirektør Arne Benjaminsen litt på sløret og presenterte noen overordnede hensyn som sannsynligvis vil ligge til grunn for utformingen av ny fordelingsmodell ved UiO. Ledelsen legger opp til en forenklet modell med færre indikatorer og det ligger ikke an til noen dramatisk omdisponering av studieplasser i første omgang. UiOs nye fordelingsmodell innføres trolig budsjettnøytralt, så vi tror ikke dette på kort sikt vil få veldig store økonomiske utslag. Imidlertid ligger det an til at studiepoengproduksjon vil være en avgjørende resultatindikator for enhetenes fremtidige økonomi. UiOs nye fordelingsmodell skal vedtas av Universitetsstyret i oktober, så vi må fortsatt vente litt før vi får se den endelige utformingen.
Hva betyr dette for SV-fakultetet? I først omgang betyr det at vi kan fortsette vårt arbeid med utviklingen av egen studieportefølje uten alt for mange eksterne føringer – som er bra. På noe lengre sikt, må vi regne med at studiepoengproduksjon vil være en avgjørende faktor i vår fremtidige økonomi. Vi kjenner ikke alle, eller de viktigste, årsakene til lav studiepoengproduksjon og derfor er også effektive tiltak for økt studiepoengproduksjon en liten nøtt som vi skal jobbe med. Med det grundige arbeidet vi har gjort i felles samlinger og internt på enhetene denne våren har vi god oversikt over vår egen portefølje og hvilket forbedrings- og utviklingspotensial som eksisterer. Det er et veldig godt utgangspunkt for å sikre fortsatt god forvaltning av våre undervisningsressurser, også innenfor rammen av en ny fordelingsmodell.