Hvert år deles det ut en rekke akademiske priser i Norge, f.eks. Holbergprisen, Nils Klim-prisen, Anders Jahres pris, Olav Thon-stiftelsens pris, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, bare for å nevne noen. UiO vet også å sette pris på sine ansatte og studenter, og deler årlig ut priser for fremragende innsats innen forskning, utdanning, formidling, innovasjon, pris til yngre forskere, Hans Majestet Kongens gullmedalje for beste doktoravhandling eller annet vitenskapelig arbeid bedømt ved UiO og UiOs bærekraftspris til de tre beste masteroppgavene ved UiO med tema knyttet til bærekraft.
Det kan være mange grunner til at man ønsker å dele ut priser. Den viktigste grunnen er nok at man ønsker å belønne og offentlig anerkjenne medarbeidere og studenter som har gjort en innsats og oppnådd resultater utover det vanlige, men prestisje og god publisitet er nok også en viktig motivasjonsfaktor. UiOs priser får god pressedekning og oppmerksomhet både ved offentliggjøring og utdelingstidspunktet, til gode både for UiO og de som nomineres til og får de prestisjefylte prisene.
For mange akademiske priser er det opprettet egne komitéer med ansvar for å nominere egnede kandidater. For noen viktige priser er imidlertid nominasjonsprosessen svært åpen. Det gjelder ikke minst UiOs egne priser, der det er fakultetene som nominerer, om enn noen ganger i en bestemt orden, som betyr at alle i praksis kan foreslå kandidater til prisene som skal deles ut. Det gjelder også den viktige prisen for utdanningskvalitet som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse deler ut hvert år og som følges av NOK 1 million i prispenger.
Akademiske priser kommer ofte som en hyggelig overraskelse, en ære for de som får dem, og prestisje og anerkjennelse til deres arbeidsgiver. Men akademiske priser kan også ses i et mer strategisk perspektiv uten at det tar bort verdien av anerkjennelsen de representerer. Nominasjonen til Utdanningskvalitetsprisen omtales for eksempel ofte som en søknad snarere enn en nominasjon. Hvis man jobber med et spennende utviklingsprosjekt innen undervisning, kan kanskje en søknad eller nominasjon til Utdanningskvalitetsprisen eller UiOs utdanningspris være ett av målene man setter seg?
Nominasjoner er arbeidskrevende, det skal legges ved en god del dokumentasjon som man ikke alltid har lett tilgjengelig kort tid før nominasjonsfristen. Men mange priser følger et fast årshjul med nominasjonsfrist på samme tid hvert år. Med nominasjon som et mer eller mindre hårete mål for et ambisiøst prosjekt enten det er innen forskning, utdanning, eller noe annet, kan dokumentasjonen samles over tid og gjøre selve nominasjonen mindre arbeidskrevende.
Det er viktig å nominere til akademiske priser og prioritere slike nominasjoner i en travel hverdag. For den enkelte er prisen forbundet med anerkjennelse, motivasjon og inspirasjon til nye ideer og videre innsats. For institutt, fakultet og UiO, er alle priser forbundet med offentlig oppmerksomhet og fremvisning av den høye kvaliteten på arbeidet som gjøres hos oss.
Prisene som tildeles studenter er ikke mindre viktige. Der har vi på SV-fakultetet også vår egen pris. Våg å vite-prisen tildeles årlig til fire masteroppgaver som ikke bare er av høy faglig kvalitet, men der studenten demonstrerer selvstendighet, evne til kritisk tenkning og særlig mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet. Dette er en pris som representerer en flott anerkjennelse både til studentene som får den, enhetene de kommer fra og fakultetet. På en særdeles god måte viser denne prisen fram de flinke studentene vi har på vårt fakultet og samfunnsfagenes betydning for kritisk tenkning og modig forskning, egenskaper som nesten aldri har vært viktigere enn i dag.
I en tid da konkurransen om studentene blir stadig hardere er nominasjoner av både ansatte og studenter til prestisjefylte priser en flott anerkjennelse av prisvinnere og tilhørende enheter. Nominasjoner er også en strategisk mulighet til å vise oss fram som vi ikke skal la gå fra oss. En rutine for å forberede nominasjoner året rundt vil redusere arbeidet.
Den første sjansen til å praktisere en ny nominasjonsrutine kommer med nominasjonen av kandidater til Våg-å-vite prisen i september. Hvis du kjenner eller veileder en flink student som har mot til å utfordre etablerte sannheter, er det bare å begynne på nominasjonsteksten. Og sett gjerne nominasjoner til UiO-prisene på sakskartet i samme slengen.