– Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?
– Jeg må først begynne med å si at fagfeltet mitt er miljøpsykologi. Det handler om forholdet mellom mennesker og fysiske omgivelser, både når det gjelder betydningen av arkitektur og natur, og om hvordan vi kan få mennesker til å gjøre mer for klima og miljø. Men nå bidrar jeg til den forskningen mest gjennom veiledning av PhD-stipendiater. Jeg veileder stipendiater som f.eks forsker på betydningen av helsebyggarkitektur, arkitekters forståelse av forskningsbasert design, eksperters batteri-diskurser, og betydningen av fagnettverk for å lære om gjenbruk av byggematerialer.
– Jeg jobber stort sett med kvalitative metoder, og er ansatt på PSI for å undervise i kvalitativ metode. Det er derfor ekstra gledelig å ha fått et nytt forskningsprosjekt som lar kollegaene mine og meg gå i dybden på metodeutfordringer; ReDemOS. Det handler om Open science (åpen forskning), som jo i utgangspunktet er en fantastisk idé som kan bidra til å demokratisere og åpne kunnskapsproduksjon. Men slik Open science praktiseres i dag, kanskje særlig i psykologi, med hovedfokus på forhåndsregistrering av prosjekter (preregistrering) og åpne data, passer det best for naturvitenskapelig og hypotesetestende forskning. Vi risikerer at det får noen utilsiktede, udemokratiske konsekvenser for visse typer forskning, for eksempel kvalitativ forskning.
– Hva ønsker du å finne ut?
– Vi er nysgjerrige på hvordan forskere på ulike fagfelt oppfatter og forholder seg til Open science, særlig på fagfelt med sterke kvalitative forskningstradisjoner. Vi er også nysgjerrige på hvordan forventninger om Open science formidles av forskningsfinansiører og tidsskrifter. Hvordan former Open science-praksisene kunnskapsproduksjonen? I tillegg vil vi gjerne utvide og bidra til innovasjon i forståelsen av hvilke forskningspraksiser som regnes som Open science. Vi bruker survey, dokumentanalyser og intervjuer for å samle inn data om alt dette.
– Hvorfor er dette viktig?
– Fortolkende kvalitativ forskning kan bidra med kritiske vinklinger, dypere forståelser og viktige nyanseringer som er sentrale for utviklingen av kunnskap og forskningsfelt. Vi risikerer at det stilles Open science-krav som ikke passer til kvalitative metoder, og dermed fører til at kvalitativ forskning blir av dårligere kvalitet eller marginaliseres. Vi vil særlig studere hvordan det påvirker kvalitativ forskning på utsatte grupper, der data ofte er sensitive livshistorier. For eksempel kan forventninger om åpne data føre til risiko for brudd på etiske retningslinjer. Det kan også føre til at forskere unngår sensitive tema for å kunne ha åpne data, for å få publisert. Eller at informanter gir mindre av seg selv i intervjuer fordi de er redde for at historiene deres deles på måter som ikke er avtalt. Jeg er veldig spent på hvilke erfaringer andre kvalitative forskere har med dette og andre Open science-praksiser.
– Vi er også opptatt av at det finnes mange måter å åpne forskningen sin på, som i dag ikke har status som «open science», men som kunne hatt det; som forskerens egen refleksjon over ståstedet sitt i forhold til det man forsker på. Deltakerinvolvering for å åpne forskningen har også fått lite oppmerksomhet som Open science-praksis. Åpenhetspraksiser som ikke er så lette å telle og måle, blir lite vektlagt.
– Hvem samarbeider du med?
– I ReDemOS samarbeider jeg både med metodekolleger fra PSI; Guro Brokke Omland, Sigrun Marie Moss og vår nye stipendiat Miriam Natvig, og kolleger fra andre fagfelt; Anette Bringedal Houge fra Kriminologi, Luca Tateo fra Spesialpedagogikk, og Agata Bochynska fra Universitetsbiblioteket. Vi har knyttet til oss en bred, internasjonal referansegruppe, der vi har fått med oss dem som vi synes skriver interessant om hvordan Open science treffer kvalitativ forskning. Det har også vært viktig for oss å ha med forskere med kvantitativ bakgrunn, som kan se på det vi skriver fra et annet perspektiv.
– Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?
– Jeg ser etter folk med lignende forskningsinteresser som skriver ting jeg synes er interessante, eller får meg til å se ting på nye måter. I praksis kommer man jo tilbake til de kollegaene man trives med, de som bidrar og holder avtaler. Det viktigste er jo at de man samarbeider med er fine medmennesker. Jeg er også vant til å jobbe tverrfaglig fra flere år med NFR-prosjekter i SINTEF, og setter stor pris på å jobbe med folk med annen fagbakgrunn.
– Hvem er forskningen relevant for utenfor akademia, og hva gjør dere for at de skal dra nytte av forskningen?
– Forskning på metode i et metaperspektiv, som i ReDemOS, er kanskje ikke noe folk flest er interessert i. Det er særlig relevant for dem som jobber i forskningsadministrasjon med forskningsfinansiering, publisering og ansettelse. Vi har invitert, og vil fortsette å invitere, kontakter fra forskningsadministrasjon til seminarer i ReDemOS. Når vi begynner å få flere resultater, tenker jeg at det også er viktig å publisere noe på norsk.
– Har du noen eksempler på at forskningen har blitt tatt i bruk utenfor akademia?
– Nå er jo ReDemOS et prosjekt om akademia og de byråkratiske virkemidlene som styrer kunnskapsproduksjon, så vi ønsker at de kommende resultatene skal få konsekvenser for forskningsfinansiering og publisering nettopp i akademia. Vi håper at vi skal klare å tydeliggjøre behovet for skreddersydde måter å åpne opp forskningen på, som kan tilpasses ulike typer kunnskapsproduksjon. Jeg er selv medredaktør i et miljøpsykologisk tidsskrift, Global Environmental Psychology, som har hatt et sterkt fokus på Open science, med forventning om preregistrering og åpne data ved inntak av artikler. I den seneste redaktørartikkelen har jeg vært opptatt av at vi skulle få fram at Open science-krav skal tilpasses ulike epistemologier og kunnskapsmål, for ikke å ekskludere blant annet kvalitativ forskning. Det er jo et konkret resultat av min egen kunnskapsreise på dette feltet.
- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?
– Jo, som nevnt har jeg lenge vært opptatt av helsebyggforskning, hvordan man kan bidra til at omgivelsene støtter opp under tilfriskning heller enn å motvirke det. Vi forsker på en casestudie som heter friluftssykehuset, en hytte ved OUS som de ansatte kan booke for behandling og samtaler med pasienter, og som pasienter kan benytte seg av på ettermiddag og kveldstid. Vi finner mange eksempler på at naturlige omgivelser gjør barn på sykehus tryggere, at terapeutene får lettere kontakt med barna og opplever mer flyt i terapien. At omgivelser kan bidra til det, fascinerer meg.
– Hva synes du er det mest interessante ved å være forsker?
– Jeg har alltid vært glad i å skrive, og er nok over gjennomsnittet opptatt av at skriftlige bidrag skal gi en god leseropplevelse. I kvalitativ forskning har man noe større frihet til å bruke estetiske og språklige virkemidler for å formidle kunnskapen. Jeg har som mål at det man skriver skal kunne bevege.
– Jeg liker godt å skape prosjekter og artikler i fellesskap med andre. Jeg tenker også at noe av det viktigste jeg kan gjøre som professor er å skape muligheter for andre, for studenter og stipendiater. Derfor trives jeg godt i veilederrollen.