Fra forskningsfronten: Ragnhild Bang Nes

- For meg er det mest interessante - i betydningen det viktigste, å bidra til bedre forståelse for hva som styrker oss i og til livet. Hvordan kan vi tilrettelegge for gode liv – for den enkelte og for samfunnet som helhet, sier Ragnhild Bang Nes, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt. Hun ble utfordret av Torkild Hovde Lyngstad. 

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, leppe.

Lykkeforsker: Ragnhild Bang Nes forsøker å bygge bro mellom forskning, praksis og politikkfeltet.(Foto:Privat)

- Hvilket forskingsprosjekt er du dypest inne i akkurat nå?

- For tiden er jeg mest involvert i PROMENTA som er et forskningssenter fremfor et enkeltprosjekt. Her forsker vi på psykisk helse og livskvalitet i et helhetsperspektiv – fra genetikk til lokalsamfunn og politikk.

Vi er særlig opptatt av å forstå de komplekse og samspillende prosessene som fører til dagens skjevfordeling av god psykisk helse og livskvalitet, og å bidra til god livskvalitet og utjevning av sosiale helseforskjeller. Hvilke tiltak har effekt?

Jeg leder en forskergruppe som forsøker å bygge bro mellom forskning, praksis og politikkfeltet. I høst var vi så heldige å få innvilget alle de seks forskningssøknadene jeg var involvert så nå er tiden kommet for å starte opp, revidere søknadene, planlegge datainnsamlinger og rekruttere. Derfor er det vel mer riktig å si at jeg ikke er så dypt inne i noe enkeltprosjekt, men i oppstartfasen på mange. For eksempel skal vi i gang med å teste ut en ny, digital hverdagsgledeintervensjon som jeg tror alle kan ha nytte av, så herved er du oppfordret til å hjelpe oss med å teste den ut! Kommunene har stort behov for evidensbaserte, rimelige og effektive livskvalitetsfremmende tiltak.

- Hva konkret er du ute etter å finne ut/ kartlegge?

-  Hva som styrker oss i og til livet. Og hvordan vi kan legge til rette for rettferdige, meningsfylte og bærekraftige liv med god helse og livskvalitet.  

- Hvorfor er det viktig/ spennende?

- De aller fleste ønsker gode liv for seg selv og sine nærmeste. God livskvalitet er en felles verdi. I tillegg fremmer god livskvalitet sunnere livsstilsvalg, bedre helse, tryggere nabolag og oppvekstvilkår, økt kreativitet, høyere produktivitet og mindre sykefravær.

- Hvem samarbeider du med?

- Jeg samarbeider aller mest med de andre forskerne i PROMENTA – og særlig med Espen Røysamb som jeg har jobbet med i minst en generasjon. Vi har et tett samarbeid med filosofer på Institutt for filosofi, idé- og kulturhistorie og klassiske språk her ved UiO – og med Joar Vittersø ved UiT. Ellers er jeg involvert i samarbeid med forskere fra andre norske og utenlandske både universiteter, og folkehelseinstitutter men også med Helsedirektoratet, Psykologforeningen og andre forvaltningsorganer.

- Hva ser du etter når du velger samarbeidspartnere?

- Engasjement, utfyllende kompetanse og aller mest at det er hyggelige mennesker.

- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?

- Ved siden av PROMENTA er jeg særlig involvert i implementering og bruk av det nye målesystemet for livskvalitet, som er utviklet som et supplement til registerbaserte og økonomiske indikatorer på samfunnsutviklingen.

Målesystemet er tenkt som et styringsverktøy for politikkutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt i Norge og de siste to årene har vi samlet inn omfattende livskvalitetsdata fra 200 000 personer for å sikre et bedre beslutningsgrunnlag i folkehelsearbeidet. Målesystemet er på sett og vis også et verktøy for samskaping og demokratiutvikling. Veldig spennende arbeid.

- Hva er det mest interessante med å være forsker, slik du ser det?

- Det mest interessante er å etablere ny og nyttig kunnskap som kan bidra til en positiv samfunnsutvikling, bedre helse, god livskvalitet og andre viktige livsutfall. For meg er det mest interessante - i betydningen det viktigste, å bidra til bedre forståelse for hva som styrker oss i og til livet. Hvordan kan vi tilrettelegge for gode liv – for den enkelte og for samfunnet som helhet.

- Er du opptatt av å formidle forskningen din ut til en større allmennhet?

- Ja, jeg har alltid vært opptatt av at forskningen skal kunne nyttiggjøres og brukes.

Jeg tenker vi har en etisk forpliktelse til å formidle og dele kunnskap.

For meg er det en viktig og meningsfylt del av forskningsarbeidet - om enn litt vel tidkrevende.

- Hvilket råd gir du når du møter studenter med forskningsambisjoner?

- Go for it, det er mye lykke i å føle interesse, følge nysgjerrigheten og i å ta krevende utfordringer.

- Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er på en middag med venner og ukjente?

- Hva er lykke og hvordan bli lykkelig?

- Hvem vil du gi stafettpinnen videre til å svare på de samme spørsmålene som deg - på en annen enhet på SV- og hvorfor?

- Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi som er kjent som en av verdens mest innflytelsesrike forskere det siste tiåret. Hun arbeider med noen av de aller viktigste temaene i dag, nemlig konsekvenser av klimaendringer, samfunnsmessig sårbarhet og evnen som vi har til å tilpasse og forandre oss.

Publisert 3. mars 2021 16:51 - Sist endret 8. jan. 2026 14:34