- Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Jeg har lyst til å fremheve et kurs vi startet med i vinter, altså våren 2025, som vi skal fortsette med våren 2026. Emnet har ligget brakk noen år, men har nå gjenoppstått i ny drakt. Det er et teorispesialiseringskurs for masterstudenter, som heter Kjønn, familie og livsløp.
– Vi har laget et litt annet opplegg enn den tradisjonelle undervisermåten med forelesninger. Undervisningen består av ni samlinger hvor det i all hovedsak er studentene som er ansvarlige for det som skal skje i samlingene. De blir delt inn i grupper, får et tema og så skal de lage foredrag for ulike målgrupper.
Det kan være alt fra at de skal forelese for nye sosiologistudenter til å holde foredrag for Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. På den måten blir de utfordret til å forholde seg til ulike målgruppe. Studentene holder fire-fem slike foredrag hver i løpet av semesteret.
– Dette kombinerer vi med at studentene får vite hva deres ståsted skal være. Det kan være at de er kunnskapsformidlere i sosiologi og skal snakke generelt om kunnskap om et tema, men også at vi ber de om å argumentere for et bestemt syn som «Kjernefamilien var en historisk feil». Da vil én gruppe holde et faglig begrunnet foredrag med innhold fra pensumtekster og argumentere for det synet, mens en annen gruppe argumenterer for det motsatte; at kjernefamilien er nødvendig den dag i dag. Slik trenes de til å se ting fra forskjellige perspektiver. Noen ganger kan det også være veldig mye læring i å stå i ett argument og ett perspektiv, selv om det kanskje er noe annet enn din egen mening. Tilbakemeldingene har vært at de synes det er veldig gøy å gjøre nettopp denne type øvelser.
– Vi som ikke holder foredrag er publikum, som stiller kritiske spørsmål. Dersom studenten holder foredrag for familiekomiteen på Stortinget, kan en fra publikum rekke opp hånden og si at de representerer det og det partiet og stille et spørsmål ut fra det synspunktet. Vi har en leken tilnærming til måten å lære på, og studentenes tilbakemeldinger har vært positive. De satte stor pris på læringen i det å sette seg inn i en sak de skulle forelese om.
- Hvem samarbeider du med?
– Dette kurset holder jeg sammen med kollega Torkild Lyngstad på ISS. Vi har forsket mye på de samme temaene, men har litt forskjellig tilnærming og problemstillinger, noe som gjør dette til et spennende samarbeid.
– Jeg er også involvert i andre kurs og samarbeider med mange. Jeg synes egentlig at det er mest givende å ha kurs sammen. Noen ganger også å forelese sammen.
– I et prosjektskissekurs på masternivå samarbeider jeg med Kjell Erling Kjellman. I løpet av semesteret holder vi tre forelesninger sammen. Vi snakker om forskningsspørsmål, metode og teori.
– Hans forskning er mer kvalitativ, mens jeg jobber primært kvantitativt. Da har vi mange fine dialoger underveis.
- Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
– Fra studentenes perspektiv er det viktig at de ser og skjønner hvorfor vi gjør det vi gjør, og at de er med på opplegget. Hvis studentene ikke kjøper det og ikke er med på opplegget, blir det ikke noe læring. Men når de skjønner det vi prøver å gjøre, gir de tilbakemelding på at de lærte mye. Det er én viktig faktor.
– Den neste er, fra vårt ståsted, en klassiker. Vi må være engasjerte. Engasjementet vårt tror jeg smitter over på studentene, og jeg tenker at vi må by på oss selv. En foreleser som byr på seg selv, som deler ting og ikke bare formidler teori, men også erfaringer. For eksempel mine erfaringer som forsker, som underviser og som menneske. Hvis du tør å by litt på den siden, er i hvert fall min erfaring at man får veldig mye positiv tilbakemelding på det.
– Det tredje er at studentene må se at det de holder på med er nyttig. Da tenker jeg at den kunnskapen jeg formidler til dem, og det de lærer, er noe de har bruk for. Ikke bare at dette er noe jeg må lære meg fordi det står på pensum. Men at de skjønner at de kan overføre mye av den kunnskapen jeg formidler til dem, og at det gir dem bedre grunnlag til å reflektere over disse temaene. Når de gjør det, er det noe de kan ta med seg videre.
- Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Til en ny underviser vil jeg si at man må løse oppgaver på sin måte. Ikke tenk at du må gjøre det likt som den eller den professoren, men fokuser på at du skal gjøre det på din måte. For det er ikke noe riktig eller gal måte å undervise på, så lenge det kommer fra deg, og det kommer fra hjertet, eller fra den du er. Vi er alle forskjellige. Man trenger ikke prøve å være noe mer enn den man er.