– Hvilket undervisningsprogram vil du fremheve for dine kolleger på instituttet akkurat nå?
– Jeg vil slå et slag for masterstudiet i sosialantropologi ved SAI, UiO. Jeg er helt overbevist om at det er et av de mest spennende masterprogrammene i sosialantropologi i Europa.
– Særlig verdsetter jeg programmets sterke vekt på etnografisk tenkning og uavhengig feltarbeid, som kan vare i flere måneder, kombinert med tett akademisk veiledning. Det gir studentene mulighet til å fordype seg i antropologisk teori samtidig som de utvikler egne forskningsinteresser og perspektiver. Studentene skriver en avhandling på omtrent 100 sider, resultatet av unik etnografisk forskning og original tenkning, som viser deres evne som skribenter og forskere. Jeg mener at kombinasjonen av teoretisk dybde, empirisk forskning og nærheten mellom student og lærer er noe som bør fremheves overfor kolleger ved fakultetet.
– Hvem samarbeider du med?
– Jeg samarbeider med mange kolleger i undervisningen, for eksempel ved å dele seminargrupper med doktorander og postdoktorer, eller ved fellesundervisning med andre professorer i kurs som økonomisk antropologi eller utviklingsantropologi. Det har alltid vært fruktbart. Jeg har satt spesielt pris på samarbeidet med økonomisk antropolog Marie Nilsson, som holder på å levere inn sin doktoravhandling under min veiledning.
– Dette semesteret underviser min kollega Axel Rudi i et kurs jeg designet for masterstudiet, og han gjør en strålende jobb. Vi har samarbeidet tett og delt ressurser. Vår utdanningsleder ved instituttet, både den tidligere, Christian Krohn‑Hansen, og nåværende, Ingjerd Hoem, har vært veldig samarbeidsorientert med oss lærere.
– Jeg var programleder for masterstudiet i litt over tre år, før min kollega Kenneth Bo Nielsen overtok for mer enn ett år siden, og i den perioden var samarbeidet med Christian fantastisk.
– Hva er de tre viktigste faktorene for god undervisning i dette fagfeltet?
– Jeg vil si at følgende tre faktorer er spesielt viktige for god undervisning i antropologi, og særlig i økonomisk antropologi.
– For det første, å knytte teori til etnografiske realiteter. Studentene forstår antropologiske begreper mye dypere når de ser hvordan ideer om markeder, arbeid, bytte, verdi, penger, ulikhet eller levebrød spiller ut i menneskers hverdagsliv. Som Marx minnet det tyske publikum om i forordet til Das Kapital, handler det ikke om England; England var bare et illustrerende tilfelle. Faktisk, de te fabula narrator, altså fabelen handler om deg! Læreren må minne studentene om at etnografisk arbeid taler til deres liv og våre felles erfaringer.
– For det andre, å oppmuntre til kritisk og komparativ tenkning. Også dette handler om relevans. Økonomisk og politisk antropologi er spesielt egnet til å utfordre selvfølgelige antakelser om hva en økonomi er og hvordan økonomisk liv fungerer. Som min venn og mentor, den avdøde Keith Hart påpekte en gang: undervisningen bør oppmuntre studentene til å sammenligne ulike sosiale og kulturelle kontekster og til å sette spørsmål ved kategorier som kan virke universelle.
– For det tredje, skape et aktivt og inkluderende læringsmiljø. Studentene skal ha mulighet til å diskutere etnografiske saker, engasjere seg i hverandres tolkninger, og relatere antropologiske perspektiver til samtidige økonomiske problemstillinger. Jeg mener at god undervisning i antropologi ikke bare handler om å formidle kunnskap; den handler om å hjelpe studenter med å utvikle evnen til å observere, stille spørsmål, tolke og tenke etnografisk..
– Hvilket råd vil du gi til nye lærere ved instituttet?
– Jeg tror vi bør ta studentene på alvor, og aldri undervurdere dem. Selv når de virker tilsynelatende fraværende, finnes det ting som kan fange deres oppmerksomhet. Vi bør gi dem krevende ideer og rom til å utfordre dem, men også ivareta deres behov for å møte virkelighetens kompleksitet.
– Når jeg underviser i økonomisk antropologi, sørger jeg for at studentene fullt ut forstår det kapitalistiske system de er viklet inn i. Vårt arbeid er ikke bare å overføre det vi vet, men å tilrettelegge for at studentene kan utvikle egne spørsmål, argumenter og intellektuell selvtillit.