Denne teksten er oversatt fra engelsk til norsk ved hjelp av UiO GPT.
– Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Et av undervisningsoppleggene jeg er aller mest stolt av å være med på, er emnet PSYC2231 Biologisk psykologi og genetikk, som er for studenter på profesjonsprogrammet i psykologi. Den praktiske betydningen dette emnet har for hvordan vi kan bedre den psykiske helsen til menneskene rundt oss, kan knapt overvurderes. Mitt eneste ønske er at det skulle vært plass til flere på dette emnet.
– Emnet består av 10 forelesninger og 5 seminarer, og er utformet for å introdusere studentene for sentrale temaer innen atferds- og psykiatrisk genetikk. Vi tar opp spørsmål som: Hvorfor utvikler noen psykiske lidelser mens andre ikke gjør det? Hva kan vi forutsi bare ved hjelp av DNA? Og hvordan påvirker miljøet menneskelig atferd? Særs viktig er det at vi også gjennomgår vanlige misoppfatninger innen genetikk, og gir studentene en terminologi til å møte kontroverser i fagmiljøene med omtanke, nyanser og fakta. En ny teori blir presentert for studentene i en forelesning ledet av en ekspert på feltet, og deretter tas samme tema opp i mindre seminargrupper, der studentene anvender teoriene i praktiske øvelser. I seminarene bruker vi rollespill, ber studentene lese pressemeldinger og oppfordrer til åpne diskusjoner. Vi bruker våre nyeste publikasjoner som eksempler og lærer studentene å tenke kritisk, slik at de utvikler inkluderende og presise måter å snakke om individuelle forskjeller på. Etter hvert som betydningen av genetikk for psykisk helse har kommet inn i offentligheten, klinisk praksis og politikk, oppleves det som helt nødvendig å ruste neste generasjons psykologer til å kunne bidra inn i det offentlige ordskiftet.
– Hvem samarbeider du med?
– I dette emnet samarbeider jeg tett med forskningsgruppen min, inkludert gruppeleder prof. Eivind Ystrøm og medlemmene Perline Demange, Rosa Cheesman og Sverre Ofstad. Vi har utviklet emnet med utgangspunkt i vår faglige kompetanse, noe som gjør at vi kan levendegjøre innholdet for studentene. Vi deler ofte innsikt fra forskningsfronten, og samarbeider med flere andre fremragende forskere for å dekke et bredt spekter av temaer. I senere tid har også Yungpeng Wang kommet inn som emneansvarlig, og vi er veldig takknemlige for bidragene hans.
– Emnet fungerer fordi mange av oss som er involvert, er villige til å legge ned en ekstra innsats for å sikre at studentene forstår. Vi møtes ofte etter de viktigste forelesningene, oppdaterer hverandre på hvilke temaer studentene strever mest med, og lager ekstra slider og videoer for dem som ønsker å gå dypere. Å få lov til å undervise i fellesskap med engasjerte, dyktige og dedikerte kolleger er et privilegium jeg ikke tar for gitt.
– Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning i faget?
– Å anerkjenne individuelle læringsforskjeller. Jeg er heldig som er utdannet innen et område som nettopp vektlegger individuelle forskjeller i hvordan vi lærer og hva vi interesserer oss for. Derfor har jeg ikke én «typisk student» i tankene når jeg underviser. Jeg prøver heller å variere hvordan jeg forklarer faglige begreper, fordi alle tilegner seg innholdet i ulikt tempo.
– Nostalgi. Jeg har arbeidet med dette feltet i over ti år, men jeg begynte uten noen faglig bakgrunn og husker altfor godt hvordan det var å bli overveldet av nye faguttrykk og komplisert statistikk. Jeg forsøker å minne studentene på at dette er en prosess, for å vise dem at de snart vil føle seg mer komfortable med begrepene, og at det er helt greit å være litt forvirret i starten. Ofte innebærer dette at jeg gir dem et lite innblikk i min egen akademiske reise. Å avmystifisere hva det vil si å jobbe med dette forskningsfeltet, kan bli en mulig veiviser for den neste store tenkeren i feltet mitt. Det er lov å ta med litt av seg selv inn i undervisningen; etter min erfaring skaper det mer gjenkjennelse hos studentene, og det gjør det også mye morsommere å undervise.
– Et kreativt og trygt rom. De beste diskusjonene som har kommet ut av undervisningen min, har oppstått når jeg har klart å skape et rom der studentene tør å dele egne tanker, spørsmål og ideer. Det er utrolig givende å se studenter som ikke visste noenting om et tema ved semesterstart, senere bidrar med noen av de mest nyanserte spørsmålene du har hørt på feltet. Det gir også en flott anledning til å korrigere feiloppfatninger i sanntid. Jeg har hatt studenter som har delt synspunkter som gikk på tvers av vitenskapen, men i tråd med det som ofte menes i befolkningen ellers. Fordi vi hadde etablert et trygt rom, kunne vi sammen sortere ut hva som var fakta og hva som var fiksjon.
– Vær nysgjerrig på studentene foran deg, og raus med kunnskapen din. Du har selv vært student en gang.
– Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Ikke finn opp hjulet på nytt, men gå gjennom og oppdater lysbildene dine. Det finnes mange som har presentasjoner de gjerne deler, gode undervisningstips og en slags «telefonliste» over hvem du kan kontakte når ting ikke helt går som planlagt. Spør rundt, og ikke vær redd for å innrømme at du ikke helt vet hva du gjør ennå.
– Samtidig, sørg for å oppdatere lysbildene dine jevnlig. Forskningen endrer seg, språket endrer seg, perspektiver endrer seg, og lærebøker bidrar ofte til å videreføre gamle fortellinger. Gå gjennom kursmaterialet ditt, og hvis det er noe som ikke lenger er passende for tiden vi lever i, så endre det. Det er slik vi sikrer at vi underviser på en måte som hedrer mangfoldet av erfaringer og identiteter der ute..