Klimaendringene er den største trusselen mot folkehelsen, og også Norge blir rammet. For å lykkes i klimatilpasningen er vi avhengige av kunnskap og kompetanse. Derfor skal fakultetet nå tydeligere integrere undervisning om klimaendringer og helse i medisinstudiet.
– Det primære målet er at medisinstudentene får undervisning slik at de kan håndtere kliniske og folkehelsemessige problemstillinger knyttet til klima og helse i sitt eget virke som lege, forteller studiedekan, Magnus Løberg.
I tillegg vil undervisning om utslippsreduksjon i helsetjenesten være relevant. For det enkelte undervisningsfag skal undervisningen integreres der faget selv mener det er relevant. Studiedekanen ser for seg at det skal bli en generell introduksjon til temaet på første studieår og en sammenfatning på slutten av studiet.
Endringene skal etter planen tre i kraft neste høst
Undervisningen skal forankres i læringsutbyttene til det enkelte undervisningsfag. Mye av arbeidet de neste ukene og månedene vil derfor være å utarbeide læringsutbytter i de relevante fagene slik at de sammen danner en helhet. Læringsutbyttene vil så legges frem for programrådet våren 2026 slik at den nye undervisningen og eksamineringen kan tre i kraft høstsemesteret 2026.
Arbeidsgruppen er allerede godt i gang
Professor Tormod Rogne leder arbeidsgruppen som har ansvar for utviklingen av klimaundervisningen. I november arrangerte de en workshop på Tøyen hovedgård hvor undervisningsledere og faglærere møttes for å legge grunnlaget for den nye undervisningen.
Arbeidsgruppen for klimaundervisning (AKU) består av:
- Tormod Rogne (leder), Institutt for helse og samfunn (Helsam)
- Henrik Vogt, Helsam
- Tony Sandset, SHE
- Anne Cathrine Staff, Institutt for klinisk medisin (Klinmed)
- Lasse Pihlstrøm, Klinmed
- Gina Marlene Moland Granly, studentrepresentant
- Ania Raza, studentrepresentant
Seksjon for helsevitenskapelig pedagogikk (HELP) ved fakultetet støtter arbeidet og deltok også på workshoppen. En rapport fra workshopen er sendt ut til undervisningslederne i de fleste fagene.
– Arbeidsgruppen har utarbeidet noen verktøy som kan være til hjelp i prosessen med å utvikle klimaundervisningen, forteller Rogne.
– Dette inkluderer en ressursbank med nettsider, rapporter og artikler om klima og helse. I påvente av at vi får opp nettsaken vil denne informasjonen finnes tilgjengelig i et dokument som jeg har lagt åpent for alle UiO ansatte via UiO sharepoint, fortsetter arbeidsgruppelederen.
Det jobbes også med å få på plass læringsassistenter (medisinstudenter) som kan bistå i arbeidet fra januar med støtte fra LINK - Senter for læring og utdanning ved UiO. Læringsassistentene er ment å bistå undervisningsledere og faglærere i prosessen med å utvikle undervisning om klimaendringer og helse. Det er ikke et krav eller forventning om at alle undervisningsfag benytter seg av dette.
Klimaundervisning er viktig for fremtidens helsepersonell
Om man ønsker hjelp eller innspill så er det lav terskel for å ta kontakt med arbeidsgruppen ved leder Tormod Rogne eller en av de andre medlemmene i gruppen. Det er en viktig innsats som skal på plass for at undervisningen skal oppleves helhetlig, systematisk, relevant og evidensbasert.
– Vi utdanner fremtidens helsepersonell. At vi lærer dem opp i klima og helse er en viktig del av klimatilpasning for helsetjenesten i Norge, sier Tormod Rogne.