Vi er svært stolte over våre tyve kandidater som i dag er til stede og mottar doktortittelen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Fakultetet rangerer høyt internasjonalt, og forsker på demokrati, atompolitikk, sosial og økonomisk ulikhet, ekstremisme, migrasjon, psykisk helse og uhelse, byutvikling, skattepolitikk, grønn omstilling og mye annet spennende.
Kandidatene som får diplomet overrakt i dag er fra fagområdene psykologi, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsgeografi, og teknologi, innovasjon og kultur.
Presentasjon
Det er med glede jeg inviterer de første ti kandidatene komme opp på podiet:
- Randi Hovden Borge
- Elettra Capogna
- Kristin Espenes
- Heidi Fjeldheim
- Trude Fredriksen
- Øyvind Øde Vy Halsøy
- Pia Myklebust Johannessen
- Ruth Eva Jørgensen
- Eivind Hjort Matthiasen
- Monica Beer Prydz
Jeg ber om at kandidatene tar ett skritt frem under presentasjonen av deres avhandling.
Borge undersøker hvorfor kontorlandskap gir mer sykefravær enn hjemmekontor, og viser at både graden av jobbautonomi og forskjeller i sykenærvær – altså å møte på jobb selv om man er syk – kan være viktige forklaringer.
Capogna undersøker hvordan hjernen endrer seg når vi blir eldre, og viser at eldre som bevarer god hukommelse, har sunnere hjernestruktur, bedre kommunikasjon mellom hjerneområder og beskyttende kjemiske stoffer i hjernen.
Espenes undersøker hvordan evidensbaserte tiltak kan styrke følelsesregulering og psykisk helse hos ungdom i barnevernsinstitusjoner, og viser at tilpassede intervensjoner kan hjelpe – men også at de må gjennomføres bedre for å gi varige resultater.
Fjeldheim viser at tidlig terapi for vordende og nybakte foreldre kan bidra til å bryte negative mønstre fra egen oppvekst, men at det krever empatiske og klartenkte terapeuter som står stødig når det stormer.
Fredriksen viser at søsken til barn med kronisk sykdom kan ha økt risiko for psykiske plager, særlig når relasjonen til foreldrene er utrygg og hverdagen er krevende – mens god kommunikasjon i familien kan beskytte.
Halsøy undersøker hvordan COVID-19-pandemien rammet mennesker med kroniske sykdommer, sjeldne diagnoser og deres familier, og finner at de hadde vedvarende høye nivåer av psykiske plager selv etter at resten av befolkningen fikk det bedre.
Johannessen viser at den voksne befolkningen generelt stod støtt gjennom pandemien, men at noen sårbare grupper opplevde økning i angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvrapporterte psykiske vansker.
Jørgensens avhandling viser at også genetikken vår påvirker risikoen for samlivsbrudd. Et annet funn er at brudd går i arv, men dette skyldes ikke bare hva vi lærer hjemme - vi arver også gener fra foreldrene våre som spiller en rolle..
Matthiasen har intervjuet folk med ulik klassebakgrunn i Stor-Oslo, og viser at sosial klasse påvirker hvordan vi bruker strøm i hverdagen – og at energiomstillinger ikke oppleves like rettferdig for alle.
Prydz har forsket på et digitalt program basert på Fem grep for økt hverdagsglede, og viser at ti uker med dette tiltaket gir økt livskvalitet, mer positive følelser og færre symptomer på angst og depresjon.
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet, har rektor besluttet å kreere dere til doctores. Jeg ber rektor om å overrekke diplomene.
Jeg inviterer nå de neste ti kandidatene komme opp på podiet
- Anita Myhre Ramborg
- Anna Eriksen Rio
- Sverke Runde Saxegaard
- Sidsel Louise Schaller
- Peter Halvard Voss Sele
- Lynn Skei
- Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen
- Anne Kristine Nilsen Solhaug
- Johannes Rudjord Volden
- Erica Zahl
Ramborg viser at det å leve med en sjelden tilstand som merkes på kroppen og ansiktet handler om mer enn medisinsk behandling. Stigma, sosial støtte og oppfølging over tid blir avgjørende for hvordan livet leves.
Rio undersøker hvordan såkalte frie økonomiske soner fungerer i Etiopia, og viser at soner som lover frihet fra byråkrati i praksis kan føre til mer statlig nærvær og kontroll.
Saxegaard viser i sin avhandling at risikoen for nye borgerkriger henger sammen med om utøvende myndighet er begrenset, om den tapende parten inkluderes politisk, og hvordan fredsbevarende styrker brukes etter krigen.
Schaller undersøker hvordan eldre opplever og utøver seksualitet, og viser at seksuell helse og trivsel styrkes når de møtes med respekt, får god kunnskap og slipper aldersdiskriminerende holdninger.
Sele undersøker hvordan vi best kan hjelpe mennesker med kompleks PTSD etter vold og seksuelle overgrep i barndommen, og viser at tidlig, direkte arbeid med traumeminner kan gi bedre effekt enn tradisjonell faseorientert terapi.
Skei viser at mennesker med CHARGE-syndrom ofte modnes kognitivt senere, men kan utvikle seg godt når de får tidlige, tilpassede tiltak som reduserer konsekvensene av begrensede syns- og hørselsinntrykk.
Skogen viser fra innsiden hvordan forskning blir brukt, tilpasset og noen ganger lagt til side i statsforvaltningen, og gir dermed et sjeldent detaljert bilde av forholdet mellom kunnskap og forvaltning.
Solhaug har undersøkt livskvalitet hos enslige mindreårige på flukt, og finner at de strever med ettervirkninger av traumer og usikkerhet i asylprosessen, men også at en enkel gruppeintervensjon kan gi merkbar bedring.
Volden undersøker hvordan norske forbrukere opplever å bytte ut kjøtt med plantebaserte alternativer og spiselige insekter, og viser hvilke praktiske hindre som står i veien i hverdagen.
Zahl finner at foreldres psykiske helse ofte belastes når et barn er kronisk sykt, og peker på at helsevesenet må gi fedre en tydeligere rolle og systematisk kartlegge hvordan begge foreldre har det.
Avslutning
På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet, har rektor besluttet å kreere dere til doctores. Jeg ber rektor om å overrekke diplomene.