Regjeringens nye nasjonale digitaliseringsstrategi løfter frem fem prioriterte områder for å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land: i) Øke datadelingen og utnytte mulighetene i data og datadreven innovasjon, ii) Utnytte mulighetene i kunstig intelligens, iii) Sette fart på den grønne og digitale omstillingen, iv) Fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv, og v) Bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge. Disse temaene berører på hver sin måte ulike deler av aktiviteten ved SV-fakultetet, og vil være relevant for de fleste samfunnsforskere.
Digitaliseringen har åpnet dørene til en verden av data som tidligere var utenkelig. Sosiale medier, offentlige datakilder, satellitter og sensorer genererer en strøm av informasjon. Disse oppdateres i sanntid og danner grunnlag for utforskning av hvordan ulike deler av samfunnet påvirker hverandre. Geografiske informasjonssystemer og satellitter gjør det mulig å kartlegge klimaendringer, luftforurensning, naturmangfold og infrastruktur, og hvordan disse interagerer med politikk og samfunn. Avanserte analyser oppdager mønstre og forutser trender i komplekse samfunnsprosesser. Kobling til registerdata lar oss kartlegge sammenhengene med endringer i politiske holdninger og atferd, utdanning, yrkesvalg, økonomiske forhold og helse. Dette er direkte relevant for vår kunnskap om ressursfordeling, ulikhet og utenforskap, med viktige politiske implikasjoner.
Samtidig er det åpenbart at digitaliseringen ikke oppleves like relevant for alle problemstillinger og fagfelt. Noen spørsmål lar seg simpelthen ikke besvare med metodene som følger med den digitale revolusjonen. Datatilgjengelighet varierer mellom fagfelt, og det finnes fremdeles store sorte flekker på de digitale kartene. Det er også knyttet betydelige økonomiske og politiske interesser til produksjon og tilgang på data, og det er en reell risiko for at deler av samfunnet og viktige prosesser som vanskelig lar seg digitalisere eller kommersialisere blir oversett. Utfordringer med slike slagsider i kunnskapsgrunnlaget er godt kjent innen andre felt, og er selvsagt også relevant for samfunnsforskningen. Digitalisering løser ikke alle problemer, og i en verden med galopperende teknologisk utvikling må vi jobbe for å bevare det verdifulle faglige mangfoldet ved fakultetet.
Samfunnet har stor tillit til vår forskning. Dette gir oss som forskere og institusjon et betydelig ansvar. Digitaliseringen gir mange muligheter, men også viktige problemstillinger som personvern og forskningsetiske dilemmaer, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens og sensitive data. Digitalisering gir økt potensial for samarbeid og deling av data. Dette åpner for tverrfaglig samarbeid og en mer global tilnærming til forskningen. I et åpent forskningssystem er dette godt nytt, og kan bidra til å spre kunnskap. Samtidig medfører våre idealer om åpenhet, samarbeid og deling av informasjon reelle sikkerhetspolitiske problemstillinger, som dagens geopolitiske situasjon og pågående konflikter dessverre har aktualisert. Her har forskersamfunnet et stort ansvar.
Samfunnet kan stole på at forskere ved fakultetet er oppdatert på digitaliseringens styrker og svakheter. Men det er behov for å vedlikeholde og styrke kompetansen for å sikre ansvarlig bruk av ny teknologi og for å sikre at vi er i stand til å vurdere resultatene som kommer ut fra de nye metodene. Fakultetet ferdigstiller for tiden en utredning om våre forskeres bruk av og behov for IT-verktøy og støttetjenester innen datahåndtering og -analyse. Universitetet og fakultetet tilbyr kurs, verksteder og ressurser, og fakultetets arbeidsgruppe for KI i forskning arrangerer aktiviteter for å styrke forskernes kompetanse på KI-verktøy. UiO tilbyr (obligatorisk) e-læringskurs i personvern og har nylig startet opp et kurs i forskningsintegritet, som gir kunnskap om regelverk, rutiner og etiske normer. Kurset har blitt godt mottatt, og fakultetet oppfordrer alle til å delta og bidra til å skape bevissthet og kompetanse rundt disse viktige temaene.
Digitale verktøy gjør det enklere å dele forskningen med et bredere publikum og påvirke offentlig debatt. Dette øker synligheten og bidrar til informerte beslutningsprosesser i samfunnet. Med dette følger et økt ansvar for fakultetet til å utruste våre forskere med formidlingskompetanse, og utvikle prosedyrer for å støtte deres formidlingsarbeid. Fakultetets kommunikasjonsavdeling tilbyr relevante kurs og støtte til våre forskere.
I sin digitaliseringsforelesning ved UiO i slutten av oktober understreket digitaliseringsminister Karianne Tung at digitalisering ikke bare handler om å følge med i tiden, men om å bygge samfunnet. Vi står på terskelen til en æra hvor digitalisering og moderne teknologi transformerer måten vi forsker og forstår samfunnet på. Dette har også implikasjoner for neste generasjon av samfunnsforskere, så her må forskningen og undervisningen stå sammen. Vi oppfordrer forskere og studenter til å involvere seg i teknologiske fremskritt, lære nye metoder, eksperimentere med verktøy og utforske digital teknologi. Ved SV-fakultetet ser vi denne utviklingen som en unik mulighet til å styrke vår forskning og innvirkning på samfunnet.