Kunnskapsdepartementet endret sin fordelingsmodell til universiteter og høyskoler med virkning fra og med 2025, og Universitetsstyret vedtok en justert fordelingsmodell for UiO i oktober 2024 med virkning fra og med fordelingen for 2026. Etter vedtaket i universitetsstyret satt dekanen ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til justert fordelingsmodell for fakultetet. Arbeidsgruppens mandat slår fast at forslaget til justert fordelingsmodell skal være:
- Insentivriktig og dermed videreføre hovedlinjene i Kunnskapsdepartementets og UiOs fordelingsmodeller.
- Bidra til økonomisk forutsigbarhet ved institutter og sentre.
- Være enkel og transparent og tilstrekkelig fleksibel til å gi rom for nye initiativ.
Modellen skal også legge til rette for at grunnenhetene selv er ansvarlige for å prioritere ressursbruken innenfor tildelingen.
Arbeidsgruppen har hatt flere møter, og i forrige uke diskuterte institutt- og senterlederne noen av de spørsmålene vi må ta stilling til i arbeidet med å justere fakultetets fordelingsmodell. Diskusjonene var konstruktive og meget nyttige for det videre arbeidet.
En uttalt målsetting ved UiOs fordelingsmodell er at den skal bidra til å styrke UiOs resultater på undervisningssiden. UiOs modell viderefører to av de resultatindikatorene som ligger i Kunnskapsdepartementets modell, nemlig studiepoeng og doktorgrader. I tillegg til disse to indikatorene, inneholder UiOs interne fordelingsmodell en indikator for EU-finansiering der satsen for uttelling reduseres til 60 prosent av dagens sats. Det er kun endringer i disse resultatindikatorene som vil få konsekvenser for den samlede fremtidige resultattildelingen til fakultetet. Det er derfor verdt å merke seg at fakultetet allerede scorer høyt på UiOs resultatindikatorer, spesielt studiepoeng og EU-finansiering.
I snitt tok studentene våre rundt 46 studiepoeng i 2024. Internt ved UiO tok studentene ved MED, OD, UV og JUS i snitt noen flere studiepoeng per år enn våre studenter, mens studentene ved MATNAT, HUM og TF lå et stykke bak. I 2023 og 2024 tok studentene våre flere studiepoeng per år enn studentene ved våre søsterfakulteter i Bergen og Trondheim. Våre ansatte har også lykkes meget godt med tilslag på søknader om forskningsfinansiering fra EU, og økningen i EU-finansiering har vært på hele 111 prosent i perioden fra 2017 til i dag.
Det er som kjent lettere å forbedre resultatene når utgangspunktet er svakt enn når utgangspunktet er godt. Derfor er det nok grunn til å være nøktern med hensyn til hvor mye det er realistisk at fakultetet kan bedre sine fremtidige bevilgninger ved at dagens studenter skal ta flere studiepoeng per år. Det er vanskelig å anslå hvor stort forbedringspotensial vi har når det gjelder EU-finansiering fra et allerede høyt nivå. Når det gjelder doktorgrader, er trenden litt fallende fra toppåret i 2015, og antall avlagte doktorgrader per år ligger i dag på rundt 50. Her er det på kort sikt rom for noe forbedring, spesielt siden mange av grunnenhetene de senere årene har økt antallet stipendiatstillinger.
Men hvilke prinsipper skal ligge til grunn for fakultetets viderefordeling av den bevilgningen vi på SV får fra UiO? Diskusjoner av fordelingsmodeller kan lett bli dominert av økonomisk terminologi. En justert fordelingsmodell må imidlertid først og fremst ta stilling til mange spørsmål som angår fakultetets faglige virksomhet og kjerneoppgavene våre helt direkte. Ett slikt spørsmål er om fakultetets fordelingsmodell skal videreføre de tre resultatindikatorene som ligger i UiOs modell, nemlig studiepoeng, doktorgrader og EU-finansiering. Er det å øke antallet avlagte studiepoeng, antallet doktorgrader og forskningsfinansieringen fra EU noe også fakultetets fordelingsmodell bør stimulere til? Det synes å være bred enighet på fakultetet at svaret på dette spørsmålet er ja. Et annet, om enn beslektet spørsmål, er om fakultetets modell eventuelt også skal ha andre resultatindikatorer enn de som ligger i UiOs modell. UiO legger få føringer på fakultetenes egne fordelingsmodeller, og vi må derfor tenke nøye gjennom om vi ønsker å stimulere også andre forhold enn dem som stimuleres gjennom resultatindikatorene universitetsstyret har vedtatt for UiO. På heldagsmøtet med instituttlederne diskuterte vi fordeler og ulemper med å ha et resultatinsentiv også for NFR-finansiering og om fakultetets justerte modell bør inneholde et kandidatinsentiv, altså en økonomisk belønning til de grunnenhetene som har studenter som fullfører de studieprogrammene de er tatt opp på. UiO har valgt å ikke ha et slikt kandidatinsentiv i sin modell, men fakultetet står fritt til å ta det inn, dersom fakultetsstyret ønsker det. ARENA er et rent forskningssenter, og det vil være behov for å lage en egen modell for ARENA som kun inneholder resultatindikatorer knyttet til forskningsvirksomheten.
UiO har valgt å videreføre 100 prosent av Kunnskapsdepartementets sats for studiepoeng og doktorgrader. Det innebærer at de fakultetene som bedrer sine resultater knyttet til studiepoeng og doktorgrader, beholder hele den økonomiske gevinsten av bedringen. De fakultetene som får svakere resultater, må på sin side bære hele den økonomiske kostnaden i form av bevilgningskutt. Et tredje spørsmål vi må ta stilling til i en justert fordelingsmodell, er om vår fakultetsinterne fordelingsmodell skal videreføre 100 prosent av UiOs satser, eller om vi bør redusere den satsen vi viderefører til grunnenhetene. Bør de instituttene og sentrene som bedrer sine resultater, beholde hele den økonomiske gevinsten av forbedringen, eller bør vi dempe de bevilgningsmessige utslagene av endringer i resultater over tid ved å bruke en lavere sats enn dem UiO har vedtatt? Dersom vi velger en lavere sats enn UiO, vil grunnenhetene ikke beholde hele gevinsten dersom de oppnår bedre resultater. På den annen side vil de forskånes fra å bære hele kostnaden dersom resultatene blir svakere.
Forslaget til justert fordelingsmodell for fakultetet må ta stilling til flere andre spørsmål enn de som er nevnt her, og det skal diskuteres i flere fora før fakultetsstyret kan fatte et vedtak i saken. Jeg er imidlertid sikker på at vi lander en fordelingsmodell som også fremover vil være med på å skape gode rammer for forsknings- og undervisningsvirksomheten ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.