Rektor ved UiO velges av de ansatte og studentene, og valget av ny rektor og prorektor finner sted i perioden 24.mars-4.april. Tre ulike kandidater ønsker å bli UiOs neste rektor og stiller til valg: Ragnhild Hennum, nåværende dekan ved Juridisk fakultet; Hanne Flinstad Harboe, nåværende dekan ved Medisinsk fakultet; og Giske Ursin, nåværende direktør for Kreftregisteret. Det er lenge siden UiO har hatt en rektorvalgkamp med så mange kandidater, og valgkomiteen har lagt opp et omfattende valgmøteprogram. Så langt har de tre rektorteamene deltatt på ikke mindre enn 11 valgmøter på ulike steder ved UiO, og i mars blir det ytterligere to valgmøter før valget starter 24. mars.
Valgdeltakelsen ved rektorvalg har tidligere ikke vært veldig høy. Ved rektorvalgene i 2013 og 2017 var valgdeltakelsen blant vitenskapelig ansatte på henholdsvis 46 og 44 prosent og blant teknisk administrativt ansatte 47 og 48 prosent. Blant studentene var valgdeltakelsen ved de samme valgene på henholdsvis 14 og 10 prosent. Ved rektorvalget i 2021 klarte ikke valgkomiteen å finne mer enn én rektorkandidat, sittende rektor Svein Stølen, og det formelle valget fant derfor sted ved votering i universitetsstyret.
Det kan være mange grunner til at mange ansatte og studenter velger å ikke delta i valg og dermed påvirke hvem som blir UiOs neste rektor. Mange opplever sikkert at de ikke kjenner de kandidatene som stiller til valg særlig godt og derfor heller ikke vet hva de står for i universitetspolitikken. Andre tenker kanskje at en rektors handlingsrom er begrenset og at det i praksis ikke er så stor forskjell mellom kandidatene og derfor ikke spiller så stor rolle hvem som er rektor. Opplevelsen av at det ikke står så mye på spill virker ikke mobiliserende på valgdeltakelsen. Det er heller ikke en veldig tydelig norm på universitetet om å avlegge stemme ved valg på ledere på ulike nivåer. Det er frivillig å delta ved valg til kommunestyrer, fylkesting og Stortinget, men mange opplever det å delta som en «borgerplikt» og bruker stemmeretten av den grunn. En tilsvarende norm knyttet til deltakelse ved rektorvalget finnes ikke. Atter andre kan være skeptiske til at UiO velger sin øverste leder og ønsker ikke å bidra til å legitimere valgt ledelse ved å delta i rektorvalget.
Universitets- og høyskolesektoren står imidlertid foran viktige utfordringer, og med disse i bakhodet bør vi alle bry oss om hvem som skal lede UiO gjennom de kommende årene. Dette gjelder ikke minst endringene i sektorens økonomiske rammevilkår. Både spørsmålet om prioriteringer mellom ulike institusjoner og institusjonenes interne prioriteringer blir viktigere når vi trolig ikke kan regne med vekst i basisfinansieringen. Ved UiO blir spesielt håndteringen av de betydelige merkostnadene knyttet til Livsvitenskapsbygget viktig for den nye rektoren og for hele UiO. Men også spørsmålet om hva som er UiOs kjerneoppgaver og hvordan vi innretter oss for å løse disse er viktig. Det samme er spørsmålet om omfanget av og innretningen på faglige satsinger ved UiO. Hvilke fagområder bør vokse, og hvilke bør snarere nedskaleres? Kunnskapsdepartementets nye fordelingsmodell gjør det svært viktig å ha en studieprogramportefølje som holder høy faglig kvalitet, tiltrekker seg godt kvalifiserte studenter som har gode faglige forutsetninger for å ha god progresjon gjennom studiene sine og som også oppfattes som relevant for et fremtidig arbeidsliv for unge voksne mennesker. Videreutvikling av UiOs studier og læringsmiljø blir også en viktig sak for det kommende rektorteamet, uansett hvem som vinner valget.
Rektorvalget er et elektronisk valg, og man kan følgelig avlegge stemme fra hvor som helst. En ny rektor står foran mange viktige valg, og både valgplattformene og valgmøtene viser at det er forskjeller, til dels store forskjeller, mellom de ulike rektorteamene. Hvem ønsker du som UiOs nye rektor? Sett deg inn i valgplattformene, og gå gjerne på de siste valgmøtene. Og bruk stemmeretten!
Godt valg!