– Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
– Jeg vil trekke frem et emne som skal gå nå for første gang høsten 2026 om kunnskapsoppsummeringer, SOSGEO4031. Man gjør jo litteraturgjennomganger hver gang man skriver noe, men dette emnet går et godt stykke lengre til å dekke flere typer sammenstillinger som systematic reviews, scoping reviews og narrativ review.
– Dette er sentrale prosedyrer for kunnskapsstyrte beslutninger enten det er utredninger, retningslinjer, faglige råd eller annet, som både må være grundige og dokumenterbare. «Cherry picking» av studier som støtter eget syn kan man jo ikke drive med. I dette kurset kommer vi til å dekke tradisjonelle søkemetoder, men utvide med en rekke teknikker for å utnytte kunstig intelligens til å gjøre screening av publikasjonene vesentlig mer effektivt, og finne frem til de relevante detaljene raskt. Kurset er veldig praktisk, så mesteparten av emnet vil være å gjennomføre en review på selvvalgt tema, men etter visse spesifikasjoner og med dokumentasjonskrav. Studentene blir primært vurdert på metoden, og selve eksamen gjør vi som en muntlig presentasjon med kommentarer fra andre studenter.
– Dette tror jeg blir et ordentlig nyttig emne for studentene. Vi som holder kurset må også finne ut av mye, og alt med KI endrer seg jo fortløpende, men jeg tror det blir skikkelig gøy, rett og slett.
– Hvem samarbeider du med?
– På dette emnet samarbeider jeg med min gode kollega Lars Erik Kjekshus, som også er opptatt av hvordan bruke kunstig intelligens på en god måte. Vi har hatt mange gode diskusjoner om fremgangsmåter og hvilke grep vi gjør her. Vi har selvsagt også fått en del innspill fra andre kollegaer.
– Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning i faget?
– Det avgjørende for at studentene skal lære er at de får jobbet aktivt og at man kjenner motstanden i hjernebarken. Det er som å gå på treningssenteret: man må løfte tungt nok til at det gir effekt. Dette er spesielt viktig når vi skal bruke kunstig intelligens aktivt i undervisningen: det skal ikke være en kognitiv avlastning, men det er en reell effektivisering som likevel gir mye tid til intellektuelle utfordringer.
– Det andre er god planlegging og struktur på undervisningen. Tydelige læringsmål som fokuserer både undervisningen, studentenes oppmerksomhet og vurderingsform er til stor hjelp for alle, tror jeg.
– Det tredje er jo tilstedeværelsen i undervisningsrommet, gi godt rom for å stille spørsmål og diskusjoner. Forelesningene bør helst legge opp til at studentene oppdager hva de ikke skjønner så godt som de trodde. Jeg liker godt å bruke praktiske øvelser og demonstrasjoner i plenum.
– Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
– Mitt ene råd må være å finne en undervisningsform som du er komfortabel i. Hent inspirasjon og lær av andres opplegg, men det er jo en del utmerket undervisning som er ganske personavhengig. Så å gjenbruke andres ting er veldig bra, men du må tilpasse slik at det fungerer for deg.