Hvordan har forskningen din blitt tatt i bruk?
– I min forskning jobber jeg sjelden alene – dette er dermed i stor grad vår forskning. Sammen med dyktige kolleger og partnere har vi fått resultater som er tatt i bruk i praksis: NAV har innført IPS nasjonalt, fastleger bruker et strukturert kommunikasjonsverktøy i konsultasjoner, preoperativ hypnose etter brystkirurgi er på vei inn som et digitalt, gratis tilbud, og dokumentararbeid har utløst omfattende opplæring i nye tilnærminger til langvarige smerter. Nedenfor er noen eksempler i litt mer detalj:
-
Tiltak for å hjelpe folk i jobb (IPS):
– Jeg ledet flere nasjonale, multisenter RCT-er på Individual Placement and Support (IPS) – først for personer med alvorlige psykiske lidelser, senere også integrert med kognitiv atferdsterapi for vanlige psykiske lidelser. Studiene viste økt arbeidsdeltakelse, bedre helse og kostnadseffektivitet, og bidro til et tydelig politisk veiskille: IPS er nå implementert nasjonalt via NAV, slik at alle kommuner tilbyr modellen. Satsingen er internasjonalt unik.
-
Kommunikasjonsverktøy for fastleger (ICIT):
– Jeg var med og veiledet doktorgradsarbeidet til en fastlege som utviklet et strukturert kommunikasjonsverktøy for fastleger. Verktøyet reduserte symptomer og sykefravær og bedret livskvalitet hos pasienter med medisinsk uforklarte kroppslige plager. Det rulles nå ut i stor skala i allmennpraksis.
-
Preoperativ hypnose ved brystkirurgi (PREVENT):
– I en nylig avsluttet RCT blant kvinner som gjennomgår brystkreftkirurgi fant vi at preoperativ hypnose reduserer postoperative symptomer og behov for smertelindring. Vi arbeider nå med implementering av digital preoperativ hypnose som et gratis, nasjonalt tilbud.
-
Folkeopplysning om langvarige smerter:
– Gjennom dokumentarserien Harald og sytepavene (VGTV) har vi nådd bredt ut med kunnskap om hvordan smerter kan bli langvarige – og hvordan målrettet behandling kan hjelpe. Serien har bidratt til økt forståelse, håp og etterspørsel etter dokumenterte, hjerne–kropp-baserte tilnærminger, og har utløst opplæring og implementering i helsetjenesten.
Hvem har brukt resultatene – for eksempel i politikk, praksisfeltet, næringsliv, offentlig forvaltning eller sivilsamfunn?
-
Politikk og forvaltning (NAV/Regjeringen):
– NAV har brukt funn fra våre nasjonale RCT-er og effektevalueringer av IPS. Resultatene ble løftet politisk – bl.a. siterte daværende statsminister fra evalueringen – og bidro til bevilgninger over statsbudsjettet for nasjonal implementering.
-
Primærhelsetjenesten (fastleger):
– Kommunikasjonsverktøyet er tatt i bruk i allmennpraksis. Omtrent 25 % av landets fastleger er nå trent i metoden (arbeidet ledes i hovedsak av min tidligere stipendiat og bygger på vår publiserte forskning).
- Spesialist- og kommunehelsetjenesten (smertefeltet):
– Etter dokumentarserien ser vi en tydelig bevegelse: På få dager meldte over hundre leger, psykologer og andre klinikere seg på kurs i behandlingsmetoden vi demonstrerer, og flere klinikker planlegger implementering.
Hvordan jobbet du for å sikre at forskningen din bidrar til positiv samfunnsutvikling?
– For meg begynner alt med spørsmålet: Hvem hjelper dette – og hvordan? Den retningen får jeg best når jeg jobber tett sammen med dem som faktisk skal bruke resultatene – pasienter, NAV, fastleger og klinikere – og lar deres erfaringer forme både spørsmål og løsninger. Jeg prøver også å være modig i formidlingen: bruke brede kanaler som aviser, TV og podkast, og hente hjelp fra flinke kommunikasjonsfolk for å finne en god og ansvarlig vinkling.
Har du noen tips eller erfaringer du vil dele med kolleger, for at deres forskning blir tatt i bruk?
-
Tør å bruke media:
– Jeg var skeptisk i starten, men brede kanaler (aviser, TV, podkast, SoMe) kan gjøre stor forskjell for hvem som faktisk får nytte av funnene. Jeg ber ofte kommunikasjonsfolk om hjelp tidlig - særlig kommunikasjonsfolk som kjenner feltet. Det øker sjansen for at budskapet blir formidlet riktig, og at det får den innflytelsen du ønsker.
-
Design for implementering:
– Jeg prøver å lage enkle manualer, korte kurs og ressurser som kan leve videre uten oss. Det betyr også å samarbeide tett med nøkkelpersoner der tiltaket skal inn – så det får eiere og overlever på egenhånd.
-
Søk implementeringsmidler:
– Jeg har flere ganger blitt positivt overrasket over hvor mye man kan få til med en liten pott når det kommer til implementering, så bruk de mulighetene som finnes, selv om de virker små.
– Til syvende og sist handler det om å gi forskningen et liv utenfor de vitenskapelige artiklene – og det er utrolig givende når den faktisk gjør en forskjell for noen.