Som mange er kjent med, endret Kunnskapsdepartementet i 2023 sin finansieringsmodell for universiteter og høyskoler med virkning fra og med 2025, og i oktober 2024 fulgte universitetsstyret opp med å vedta en justert fordelingsmodell for UiO som gjelder fra og med fordelingen for 2026. Det var derfor naturlig at også fakultetet vurderte sin fordelingsmodell, og rett før jul i 2024 oppnevnte dekanen en arbeidsgruppe som fikk som oppgave å utarbeide et forslag til justert fordelingsmodell for Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Arbeidsgruppens mandat var å lage et forslag til fordelingsmodell som skulle være incentivriktig og ta hensyn til departementets og UiOs ønske om at studentene skal avlegge enda flere studiepoeng. Videre slo mandatet fast at fordelingsmodellen skulle skape forutsigbare økonomiske forhold på grunnenhetene, være enkel og transparent og fleksibel nok til å kunne gi rom for nye initiativ. Sist, men ikke minst, skulle fordelingsmodellen videreføre prinsippet om rammestyring, dvs. at instituttene og sentrene våre selv er ansvarlige for å prioritere ressurser innenfor de tildelte midlene og ut fra føringer gitt av fakultetet og i disponeringsskrivet fra UiO.
Arbeidsgruppen har fått innspill fra instituttlederne og kontorsjefene i flere runder, og et foreløpig utkast ble diskutert på fakultetsstyrets møte i juni i år. Arbeidsgruppen leverte et omforent forslag til ny modell i forkant av møtet i fakultetsstyret, og fakultetsstyret valgte å vedta dette forslaget. På samme møte vedtok fakultetsstyret 2026-fordelingen for institutter og sentre, samt fellestjenestene og fakultetsadministrasjonen. Denne fordelingen ble gjort i henhold til den nye modellen.
Fakultetets tidligere fordelingsmodell lå tett opp til den tidligere UiO-modellen, og fakultetets nye fordelingsmodell ligger også tett opp til den nye UiO-modellen. UiO innførte den nye modellen budsjettnøytralt. Det vil si at innføring av ny modell i seg selv ikke skal ha omfordelende konsekvenser. Også fakultetets modell innføres budsjettnøytralt, slik at innføring av ny fordelingsmodell på fakultetet i seg selv heller ikke skal ha omfordelende konsekvenser. Dette ivaretas ved hjelp av et tilpasningsledd.
Fakultetet har en rekke fellestjenester, og fellestjenestene, fakultetsadministrasjonen og fakultetsstyrets satsinger vil fremdeles bli finansiert ved at fakultetet holder igjen et tilsvarende beløp fra bevilgningen fra UiO. Et annet viktig moment som videreføres i den nye fordelingsmodellen er at alle typer inntekter (både eksterne inntekter og bevilgningen fra UiO) bidrar forholdsvis like mye til finansiering av fellestjenestene våre. Fakultetet har lykkes godt med søknader om eksternt finansierte forskningsprosjekter, og ekstern finansiering er meget viktig for den samlede faglige virksomheten ved fakultetet. Men også eksterne inntekter trekker veksler på fellestjenester og fakultetsadministrasjonen og bør derfor bidra til finansieringen av disse tjenestene.
Den bevilgningen fakultetet får fra UiO, er delt inn i basis, resultater og satsinger, og fakultetets nye modell inneholder de samme resultatindikatorene som UiOs modell, nærmere bestemt studiepoeng, doktorgrader og forskningsmidler fra EU. De grunnenhetene som klarer å få studentene til å avlegge flere eksamener og slik øke produksjonen av studiepoeng, vil få økt bevilgning fremover. Det samme vil de som øker antallet avlagte doktorgrader og/eller henter mer forskningsmidler fra EU. Motsatt vil reduksjon i studiepoeng, doktorgrader eller forskningsmidler fra EU føre til redusert bevilgning. Fakultetets modell viderefører 100 prosent av de satsene UiO bruker for å beregne bevilgningsmessige konsekvenser av endringer i studiepoeng, doktorgrader og forskningsmidler fra EU. Det vil si at en enhet som f.eks. øker studiepoengproduksjonen eller antallet doktorgrader, beholder hele gevinsten av denne økningen. Motsatt vil en enhet der studiepoengproduksjonen eller antallet doktorgrader går ned, selv måtte bære hele kostnaden med denne reduksjonen. Vi vet at det er svingninger i alle slags resultater, så modellen bruker treårige gjennomsnitt for å beregne instituttenes resultatinntekter. Dette reduserer risikoen for store økonomiske utslag av svingninger og tilfeldige variasjoner og skaper større grad av stabilitet og forutsigbarhet på institutt- og senternivå, samtidig som modellen er incentivriktig.
Fakultetets basistildeling er den delen av bevilgningen som er igjen når øremerkede tildelinger og grunnenhetenes resultatinntekter er fordelt. Mens basistildelingen til vårt fakultet tidligere var spesifisert i studieplassinntekter i ulike finansieringskategorier samt midler til rekrutteringsstillinger, kommer basistildelingen nå som et uspesifisert kronebeløp. Dette er med på å tydeliggjøre at fakultetet og grunnenhetene har stor grad av handlingsfrihet når vi skal disponere tildelingen.
Hvordan vil basistildelingen til fakultetet bli fordelt i den nye modellen? Svaret er at den vil bli fordelt etter en fast prosentsats eller fordelingsnøkkel, der grunnlaget for fordelingsnøkkelen er studieprogrammenes opptaksrammer (i de finansieringskategoriene som gjaldt tidligere), rekrutteringsstillinger og de opparbeidede resultatene på de resultatindikatorene som ikke lenger er en del av UiOs modell (utvekslingsstudenter, uteksaminerte kandidater, NFR-inntekter, andre BOA-inntekter, samt publikasjonspoeng). Fakultetets gamle modell brukte opptaksrammer som dimensjonerende element, og den nye modellen tar derfor hensyn til en bredere del av den faglige virksomheten i fordelingen av basistildelingen til grunnenhetene og dermed til dimensjoneringen av disse enn den tidligere modellen gjorde.
Fakultetsstyret ønsker at den nye fordelingsmodellen skal evalueres senest innen fem år. Dersom vi oppdager at modellen har ikke-intenderte konsekvenser, kan vi gjøre justeringer før fem år har gått. Jeg håper og tror at fakultetets nye fordelingsmodell balanserer hensynet til stabilitet og ønsket om å stimulere til gode resultater på en god måte.