I en verden preget av raske og store endringer, fra natur- og klimakrisen til økende sosiale ulikheter, polarisering, og teknologiske omveltninger, står vi overfor en stadig mer kompleks og utfordrende virkelighet. Håndtering av de globale krisene krever nye løsninger, og det er en klar forventning både fra oss selv og samfunnet at vi som forskere og akademikere bidrar. Samfunnsinnovasjon representerer et svar på disse utfordringene.
Når vi snakker om innovasjon, kan det være nyttig å skille mellom innovasjon som oftest forbindes med kommersialisering på den ene siden, og det vi på UiO kaller samfunnsinnovasjon på den andre. Den første typen er gjerne forbundet med økonomiske insentiver, patenter, selskapsdannelse, produkter og tjenester designet for å møte en etterspørsel i markedet. Det har historisk sett vært få prosjekter av denne type ved vårt fakultet. Tendenser til økt interesse for å opprette selskaper og forfølge et innovasjonsløp har imidlertid vist at vi må være rigget for å håndtere juridiske, forskningsetiske og personalmessige problemstillinger som kan oppstå i grenselandet mellom forskning og kommersialisering. Samfunnsinnovasjon, på den andre siden, beskriver innovasjonsprosessene i deler av samfunnet med usikre utsikter for avkastning og kapitaltilgang. Det handler om å utvikle nye tankemåter, organisering og handlinger, med fokus på sosiale, kulturelle, politiske og miljømessige dimensjoner. Viktige kjennetegn er problemløsning med fokus på samfunnsbehov og samarbeid mellom aktører med en felles ambisjon om å skape langsiktige og bærekraftige endringer.
Synliggjøring av forskningens nytteverdi
Med trangere økonomi og strammere prioriteringer i hele den offentlige sektoren, må vi være forberedt på sterkere konkurranse, kanskje særlig fra andre sektorer som helse og forsvar, men også fra andre deler av kunnskapssektoren. Her vil nytteverdien av vår forskning være et viktig argument. For vårt fakultet er dette først og fremst en kommunikasjonsutfordring. Samfunnsrelevansen av våre fag er åpenbar, og forskere ved fakultetet legger allerede ned en betydelig innsats for å bidra til innovasjon og nyskapning.
For å svare på samfunnets forventninger om løsninger, kan vi likevel bli enda flinkere til å synliggjøre og konkretisere verdi og relevans overfor myndigheter, beslutningstakere og samfunnet for øvrig. Dette understrekes av betydningen samfunnsrelevans har fått i nasjonale fagevalueringer, der forskningens samfunnsbidrag må beskrives gjennom såkalte impact cases. Eksemplene på den samfunnsvitenskapelige og psykologiske forskningens relevans er heldigvis mange.
For å fatte kvalifiserte beslutninger trenger våre politikere blant annet kunnskap om hvordan innretningen av skattesystemet og velferdsordninger påvirker deltakelse i arbeidslivet og bruken av velferdstjenester. Forskere ved fakultetet gjennomfører i samarbeid med myndighetene et innovativt eksperiment for å teste hvordan skattenivået påvirker arbeidsdeltakelsen. Denne kunnskapen vil ha direkte implikasjoner for utforming av politikk og landets økonomi. Dette representerer samfunnsinnovasjon i praksis.
Flere av våre ledende forskere arbeider med temaer knyttet til sikkerhet, krig, ekstremisme og konflikter, med stor relevans i den aktuelle verdenssituasjonen med økende polarisering. Fakultetet har også ledende forskere innen temaer knyttet til demokratiske prosesser og utviklingstrekk, forholdet mellom Norge og EU, effekter av straff på samfunnsdeltakelse, og kulturell kunnskap og forståelse i en stadig mer kompleks verden.
Omstillingen til et mer bærekraftig samfunn krever mye samfunnsvitenskapelig forskning, da hindringene mot et grønnere samfunn ikke først og fremst er teknologiske eller naturvitenskapelige. Her bidrar flere av våre sterkeste forskningsmiljøer.
Forebygging og behandling av psykiske helseplager, særlig blant barn og unge, er dessverre mer aktuelt enn noensinne. Flere forskere ved vårt fakultet arbeider for å finne løsninger som kan gjøre både utredning og behandling mer målrettet og effektivt. Tas denne kunnskapen i bruk vil det være kjærkomne bidrag til et presset helsevesen. Like viktig i denne sammenheng er forskning på forebygging av psykisk uhelse og utenforskap, for eksempel gjennom målrettet utforming av nabolag, barnehager og skoler som skaper trygge oppvekstsvilkår og gode forutsetninger for utdanning og deltakelse i samfunnet. Her er også forskning på hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker hjernens utvikling og aldring av stor betydning for utforming av politikk.
Ved vårt fakultet er samfunnskontakten allerede godt utviklet, ofte i regi av forskerne selv. De bidrar hyppig som eksperter inn mot politikk og forvaltning, organisasjonsliv og skoleverk, de er synlige i mediebildet på daglig basis, og deltar i offentlige utvalg og utredninger. Alt dette gir dem muligheten til å gjøre en virkelig forskjell. Vi samarbeider også tett med helseforetak og instituttsektoren som utfører viktige oppgaver i forskningssystemet, ofte med fokus på anvendelse av kunnskap inn mot konkrete målgrupper.
Vi utdanner neste generasjon akademikere og fagpersoner for store deler av arbeidslivet, inkludert offentlig forvaltning, ledelse og helsevesen. Dette er en direkte overføring av teoretisk og metodologisk kunnskap som tilfører samfunnet verdi. Det er også betydelig innovasjonsvirksomhet blant våre studenter, og det er meldt om stor interesse blant studentene for å delta i arbeid som oppleves å ha direkte påvirkning på samfunnsutviklingen. UiO bør fortsatt jobbe for å stimulere til denne type virksomhet.
Grunnforskningens verdi og balansen mellom samfunnsbehov og nysgjerrighet
Det argumenteres ofte for at UiOs primære oppgave er å ivareta og dyrke rollen som et forskningsintensivt universitet med fokus på fri og nysgjerrighetsdrevet forskning, både av teoretisk og empirisk art. Vi har et ansvar for å fremme verdien av langsiktig og grunnleggende forskning i samfunnet. I en verden som i økende grad etterspør umiddelbar nytteverdi, må vi være tydelige på at verdien av forskning ikke kan baseres utelukkende på kortsiktige og umiddelbart målbare resultater. Vi må sikre en balansert tilnærming mellom samfunnets forventninger om nytte og verdien av grunnforskning. Selv om det ofte hevdes at kunnskap har egenverdi (kunnskap for kunnskapens skyld), kan dette perspektivet vise seg utilstrekkelig overfor konkrete behov for løsninger på presserende utfordringer. Det er derfor viktig å integrere begge tilnærminger for å møte samfunnets behov på en helhetlig måte.
Grunnforskning har vært kilden til de mest betydningsfulle oppdagelsene i historien, fra antibiotika til datateknologi. Slike eksempler viser hvor viktig det er å bevare og styrke en kultur og infrastruktur for grunnforskning, og minner oss om at de mest verdifulle oppdagelser og løsninger kan oppstå når vi gir rom for kreativ utforskning. Som en del av arbeidet med å finne løsninger på samfunnets utfordringer må vi forsvare, fremme og kommunisere verdien av den grunnleggende og langsiktige forskningen, ikke bare som en akademisk øvelse, men som en viktig komponent i utviklingen av et samfunn som søker etter kreative, varige og bærekraftige løsninger på samtidens utfordringer. Gjennom god dialog og samarbeid kan vi danne grunnlag for en effektiv arbeidsdeling mellom de ulike aktørene i forskningssystemet og sikre at kunnskapen tas i bruk.
Fakultetets rolle i innovasjonsarbeidet
UiOs handlingsplan for innovasjon konkretiserer universitetets ambisjon om å styrke evnen og lysten til å drive med innovasjon blant ansatte og studenter slik at de kan bruke kunnskapen sin til å løse samfunnsproblemer. Tidligere forskningsdekan Tore Nilssen bidro med en tydelig stemme for å styrke samfunnsinnovasjonens plass ved UiO. Fakultetet spiller en viktig rolle i å legge til rette for innovasjonsvirksomhet, og vi har et ansvar for å bidra til en innovasjonskultur ved universitetet. SPARK Samfunnsinnovasjon er utviklet for å støtte forskere som ønsker å ta sine ideer ut i samfunnet. Det var svært inspirerende å delta på lanseringen av nye prosjekter i vår, som samtidig var en markering av at TIK-senteret har overtatt koordineringen av programmet. Flere forskere og forskergrupper ved fakultetet har fått støtte fra SPARK Samfunnsinnovasjon, men det er rom for økt aktivitet og bredde i prosjektene. Vi trenger erfaring med og eksempler fra flere prosjekter som har lykkes med å navigere gjennom et helt innovasjonsløp, fra ide til implementering.
Innovasjonsarbeidet ved SV-fakultetet er forankret og konkretisert i fakultetets årsplan. Mange ansatte ved SV-fakultetet er allerede helt i fronten som viktige premissleverandører, og den nye spalten i SV-nytt Forskning i bruk vil løfte frem eksempler på hvordan forskere har jobbet for at deres kunnskap tas i bruk utenfor akademia, og hvilke tanker og erfaringer de har gjort seg underveis. Vi ser frem til å inspireres av våre kollegers erfaringer!