Rettigheter til forskningsdata og sammenstillinger
Utgangspunktet er at enhver har eierskap og rettigheter til sine forskningsdata. Disse rettighetene og rettigheter til sammenstillinger kan være begrenset som følge av avtaler med arbeidsgiver, forskergrupper eller annet samarbeid.
Hvis du bruker andres rettighetsbeskyttede materiale som forskningsdata har du rettigheter ut fra hvilke lisenser som har blitt brukt.
Det kan også være flere som har rettigheter til materialet. Før du deler og eventuelt lisensierer, må det avklares at du har rettigheter til å dele forskningsdataene.
Hva er en lisens?
Lisenser er en juridisk bindende tillatelse som forteller hvordan andre kan bruke av materiale, programvare, kildekoder med mer.
For forskningsdata og publikasjoner er en lisens en tillatelse til å bruke dataene utover det som følger av det enkelte lands lover og regler. Eksempler på rettigheter og krav som følger av åndsverksloven er rett til navngivelse, sitat rett, og kopiering til privat bruk.
Må du sette på en lisens på forskningsdataene?
Ja, for beskyttet materiale: Hvis dataene dine er rettighetsbeskyttet må du sette på en lisens for at andre skal kunne bruke dem lovlig.
Utvalgte eksempler ut fra type materiale:
Du har tatt mikroskopbilder som du vil dele.
Både fotografiske verk og andre bilder er rettighetsbeskyttet i åndsverksloven.
Du har fremstilt illustrasjoner av ulike fenomener.
Grafiske fremstillinger og illustrasjoner av vitenskapelige fenomener, samt kart og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art er rettighetsbeskyttet i åndsverksloven.
Du har laget musikkverk som skal deles som forskningsdata.
Merk at adgangen til lisensiering kan være begrenset gjennom avtaler som for eksempel med forvaltningsorganisasjoner.
Du har laget en fremstilling av data hvor dataene ikke er beskyttet, men fremstillingen er rettighetsbeskyttet i seg selv.
Eksempler:
- Du har sammenstilt materialer. Innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering. Sammenstillingen utgjør en database, som er rettighetsbeskyttet ut fra åndsverksloven. Databasen må lisensieres for at andre lovlig skal kunne gjøre vesentlige uttrekk og gjenbruk av materialet i databasen. Merk at overtakelsesavtalen og regulerer hvem som har rettigheter til databaser ved UiO.
- Det holdes en konsert med verker som er falt i det fri. Det blir gjort opptak av konserten. Opptaket må lisensieres for videre bruk. Merk at her er det flere rettighetshavere, musikerne har rett til sin fremføring, produsenten har rettigheter til videoproduksjonen.
Ubeskyttet materiale
NEI: Hvis dataene for eksempel er faktaopplysninger uten rettigheter, er lisensiering ikke nødvendig. Du kan likevel merke dem med "Public Domain" (PDM) for å vise at de er frie til bruk. Det samme gjelder hvis rettighetene har utløpt ("falt i det fri"), eller hvis det er annet grunnlag for at dataene ikke er rettighetsbeskyttet.
Hvilke typer lisenser kan jeg bruke?
Hovedregelen ved UiO er: Del så åpent som mulig og så lukket som nødvendig!
Forskningsdata bør utstyres med internasjonale standardlisenser som:
- har så få tilgangs- og formålsbegrensninger som mulig
- i størst mulig grad fremmer prinsippene om juridisk interoperabilitet for forskningsdata
- er både menneske- og maskinlesbare
Det finnes en rekke standardlisenser som kan anvendes for å dele forskningsdata eller sammenstillinger av forskningsdata.
Se for eksempel oversiktene fra:
- Licensing Assistant - Interoperable Europe
- Licencing Assistant - European Data
Ofte brukes Creative Commons sine lisenser når det er snakk om materiale som er opphavsrettsbeskyttet. Og de brukes og ofte som modell for å beskrive at lisenser skal være åpne og internasjonalt anerkjent.
For programvare, kildekode og databaser er det mer vanlig å bruke lisenser tilpasset formatet, som (NB! Listen er ikke uttømmende):
- MIT-lisens
- Apache Lisens 2.0.
- GNU General Public License v 3
Begrensninger: Hvis du kombinerer ulike data eller datasett med forskjellige lisenser, må du velge den strengeste lisensen for hele pakken.
Frigivelseserklæringer
Det opereres med frigivelseserklæringer som for eksempel CC0 og Open Data Commons Public Domain Dedication and License. Disse er tenkt anvendt på materiale og sammenstillinger som er rettighetsbeskyttet, hvor man ønsker å gi fra seg alle rettigheter til materialet.
Utfordringen med frigivelseserklæringer er at de ikke har videre rekkevidde enn det som følger av det enkelte lands rett.
Eksempel:
I Norge, og i mange andre land, kan man ikke fraskrive seg retten til å bli navngitt. (Åndsverksloven §5) Sånn sett vil en CC0 egentlig ikke har større juridisk virkeområde enn en CC-BY.
MERK! En person som deler materiale med CC0 kan derimot velge å ikke forfølge manglende navngivelse.
Hvem bestemmer hvilken lisens dataene mine skal ha?
Hovedregelen er at den som skaper dataene, bestemmer lisensen. Du må imidlertid følge UiOs Politikk og retningslinjer for forskningsdatahåndtering, som sier at data skal være åpne så sant det ikke er juridiske, etiske eller sikkerhetsmessige grunner til ikke å gjøre det. Og forskningsdata skal utstyres med lisenser, med så få begren sninger som mulig, for tilgang, gjenbruk og videredistribusjon.
Vær oppmerksom på at samarbeidsavtaler, finansieringsavtaler eller avtaler med forvaltningsorganisasjoner som TONO kan legge føringer på adgangen til å sette lisens.
Videre står det ikke fritt å velge lisens hvis forskningsdataene eller sammenstillingene omfattes av UiOs overtakelsesavtale. Her vil det sentrale være om de har potensiale for næringsmessig utnyttelse.
Pre-definerte lisenser i dataarkiv
Noen dataarkiver opererer med forhåndsdefinerte lisenser og anbefalinger. Du må velge en lisens som passer for ditt materiale og oppfyller eventuelle forpliktelser som følger av samarbeid- eller finansieringsavtaler.
Planlegging, valg og endringer av lisenser
Planlegging
Forskningsdata og opphavsrett er en del av datahåndteringsplanen. Rettigheter og sikring av andres kilder og rettigheter må avklares tidlig i en datahåndteringsplan.
Du skal også legge inn informasjon om datasamlinger. Her kan det være lurt å tenke sammensettingen av datasettene ut fra mulighet å lisensiere dem, hvis det er mulig.
Valg
Hovedregelen, som nevnt er å velge så åpne lisenser som mulig. Hvis du har datasett hvor dataene har ulike typer rettigheter, eller lisenser hvis det er tredjeparts data, så må du velge den strengeste lisensen for hele datasettet. Dette er fordi du ikke kan gi mer tillatelser enn det du har.
Endring
Hvis du har rettighetene til materialet som er lisensiert, kan du også endre lisenser.
Vær oppmerksom på at en lisensendring ikke har tilbakevirkende kraft. Materiale som allerede er gjort tilgjengelig under en bestemt lisens, kan fortsatt bli brukt og delt i samsvar med de opprinnelige vilkårene. Dermed er det mest aktuelt ved endring å endre til en mer åpen lisens.
Trenger du råd og veiledning? Send e-post til: research-data@uio.no