Manual for valgfrie masteremner

Generelt

• Undervisnings- og vurderingsform skal gjenspeile kunnskaps- og ferdighetsmålene som er satt opp for det aktuelle emnet, som igjen skal reflektere kunnskaps- og ferdighetsmålene vi har for masterprogrammet.
• Emneansvarlig oppfordres til å ha studentaktive læringsformer, se KURT og Active Learning for inspirasjon.
• Her finner du sjekkeliste for å endre og opprette nye emne
• Frister for endring og innsending av emnebeskrivelser eksamen, undervisning, pensum m.m. finner du i årshjul for emneansvarlige på masteremner.

Pensum

• Skal være ca. 800-1000 sider.
  • Er stoffet spesielt vanskelig, kan omfanget reduseres noe. 
  • Pensumlisten skal fremlegges for programrådet ved store avvik fra normen. Ønskes det mye mer eller mindre enn 800-1.000 sider, skal pensumlisten fremlegges for programrådet.
• Gjennom Universitetsbiblioteket har vi tilgang til mange digitale ressurser. Slike artikler, tidskrifter, e-bøker, skal ikke i kompendier.

Undervisning

• Semesteret består av tre undervisningsbolker, hver på seks uker. Undervisningen går over fem uker og eksamen er i den sjette uken.
• Normen for undervisning er to dobbelttimer hver uke i fem uker.
  • Det er mulig å intensivere undervisningen, men ugunstigere undervisningstidspunkter og -steder må påregnes.
• Rammen for undervisning i ett emne er 100 timer totalt. Emneansvarlig bestemmer bruken av disse (seminarer, simuleringer, forelesninger, studentpresentasjoner). Uttelling for ulike undervisningstiltak fremgår av satsene for undervisningsregnskapet.

Gjesteforelesere

• Ved bruk av ekstern foreleser til én dobbelttime, må du forklare behovet til utdanningsleder, men trenger ikke å søke om dette.
• Ved bruk av ekstern foreleser mer enn én dobbelttime, må du søke om dette til utdanningsleder. 
• I utgangspunktet dekkes ikke reise. Hvis det er behov for det, må det godkjennes på forhånd av kontorsjef eller instituttleder.

Vurdering

• Det skal fremgå av emnesiden hva slags eksamensform emnet har.
• Retningslinjer for innlevering av oppgaver
• Vurderingen i emnet må stå i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene og undervisningen i emnet, og være en rimelig arbeidsbelastning for 10 studiepoeng. Eksamen må sees i sammenheng med eventuelle obligatoriske arbeidskrav i emnet.
• Som hovedregel har emner én eksamen. KI er en utfordring ved hjemmeoppgaver (mappe, semesteroppgaver, hjemmeeksamen). Disse eksamensformene må derfor kombineres med en muntlig komponent. Dette skal som hovedregel være et obligatorisk arbeidskrav (f.eks. muntlig presentasjon), men kan være en justerende muntlig eksamen dersom dette eneste mulighet for å sikre at studentene ikke har brukt KI i det skriftlige arbeidet. Du må som emneansvarlig begrunne hvorfor det er behov for justerende muntlig eksamen i stedet for muntlig presentasjon.
• Dersom et emne har to eksamener, skal de fremgå av emnebeskrivelsen hvordan disse vektes. 

Vurderingsform

• Eksempler på vurderingsformer:
  • 3-timers skoleeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Oppgave på 3500-5000 ord, i kombinasjon med obligatorisk muntlig presentasjon.
  • Hjemmeeksamen, i kombinasjon med justerende muntlig eksamen eller presentasjon.
  • Mappevurdering: 3-5  arbeider inkludert justerende muntlig eksamen. Omfang, type og mulighet for å revidere kan variere, men samlet sett ca 3500-5000 ord. 
• Eksempler på ulike oppgaveformat
  • Fagartikkel med selvvalgte eller oppgitte problemstillinger
  • Aviskronikk/populærvitenskapelig fremstilling 
  • Litteratursurvey eller -sammenfatning
  • Kritisk drøfting av bestemte forskningsbidrag på pensum 
  • Policyanbefaling på grunnlag av et bestemt materiale
  • Drøfting av et case
• Les mer om fordeler og ulemper ved ulike vurderingsformer

Evaluering

• Alle emner skal ha emnekontakt og evalueres hver gang de undervises