IFP-nytt 5. februar

• Lars Arnesen & Andrea Vige Grønningsæter (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
• King Men Teoh (2026). The EU battery regulation: a catalyst for change or a toothless tiger in driving the circular electric vehicle battery value chain? Journal of Energy and Natural Resources Law. ISSN 0264-6811. s. 31–31. doi: 10.1080/02646811.2026.2664535. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The European Union Battery Regulation seeks to govern the entire life cycle of electric vehicle batteries. This article critically examines whether the Regulation functions as a genuine catalyst for change towards circularity in the electric vehicle battery value chain, or whether it risks becoming a toothless tiger. It provides a doctrinal legal analysis of the Battery Regulation, informed by interdisciplinary insights, and examines the Regulation’s core provisions across the electric vehicle battery value chain, including durability, recycled content mandates, carbon footprint declarations, due diligence obligations and end-of-life management. The analysis demonstrates that enforcement fragmentation, together with regulatory lacunae and ambiguities, may undermine the coherence and effectiveness of the Regulation’s substantive framework. These gaps, compounded by geopolitical dependencies embedded in global battery value chains, risk undermining the Regulation’s de facto effectiveness, notwithstanding its de jure ambition to establish a circular electric vehicle battery value chain. This article, therefore, advances targeted legal and policy reforms designed to strengthen compliance, remedy structural lacunae, and enhance the Battery Regulation’s capacity to drive a genuinely circular and sustainable electric vehicle battery value chain.

• King Men Teoh (2026). The ICERD Divide: Does Ratification Deliver, or Does Non-Ratification Discriminate? International Journal on Minority and Group Rights. ISSN 1385-4879. s. 47–47. doi: 10.1163/15718115-bja10264. Fulltekst i vitenarkiv
• Vebjørn Wold (2026). Finansavtalelovens regler om betalingssvindel – deres virkeområde og forhold til omkringliggende privatrett. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 61(3), s. 194–234. doi: 10.18261/jv.61.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter anvendelsesområde for de harmoniserte reglene om «ikke godkjente» betalinger i finansavtaleloven og det andre betalingstjenestedirektivet (PSD2), samt om kunder som utsettes for betalingssvindel som følge av nasjonale privatrettslige regler kan holde banken ansvarlig i større utstrekning enn det som følger av den harmoniserte ordningen. Det argumenteres for at anvendelse av de lovfestede ansvarsreglene beror på et harmonisert og autonomt begrep om «samtykke» til betalinger, men at det er et visst rom for bruk av nasjonale erstatningsrettslige regler ved siden av direktivets ansvarsordning.

• Jim Tørresen, Diana Saplacan Lindblom, Adel Baselizadeh, Tobias Mahler & Lee Andrew Bygrave (2026). Reducing Robot Vulnerabilities Through Joint Regulatory Assessment and User-Centered Development and Testing. I Yueh-Hsuan Weng (Red.), Social Robots and Ethical Design. Springer. ISSN 9789819225156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book chapter introduces research examples from a unique collaboration between legal scholars and technology scholars who have together endeavored to make progress in safe and privacy-preserving robot assistant development and deployment. This collaboration has taken place within the “Vulnerability in the Robot Society” (VIROS) research project at the University of Oslo, Norway (VIROS 2025). Institutionally, this is a joint research project between the Norwegian Research Center for Computers and Law (NRCCL) at the Department of Private Law and the Robotics and Intelligent Systems (ROBIN) research group at the Department of Informatics. The project explores challenges regarding digital vulnerabilities that the adoption of robots in human environments poses, particularly as regards privacy, safety, and security, and how these challenges can be met from legal and technical perspectives. We have been particularly interested in exploring assistant and healthcare robots since this domain imposes high demands on the technology to be used. As part of the project, we have analyzed various European Union (EU) regulations that have been introduced in recent years, with a view to assessing their impact in the domain. The TIAGo robot from PAL Robotics has been the main robot platform for technical work and experimental studies in the project. A number of novel methods for robot sensing and control have been implemented. Further, several of them have been assessed through human–robot interaction studies. This chapter introduces the VIROS project and outlines some of our regulatory and technological research. We also highlight several of the conflicting trade-offs seen in the domain of HRI (Torresen et al. 2023).

Se alle arbeider i NVA

• Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

Se alle arbeider i NVA

• Erik Røsæg (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
• Vebjørn Wold (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Why not the Charter? Sovereignty! Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Bonden får regningen for lovens systemfeil. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Overtid når solen skinner. doi: https:/www.dn.no/innlegg/overtid-nar-solen-skinner/2-1-2036824. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Bare lønn når solen skinner? doi: https:/www.dn.no/innlegg/eu-domstolen/midlertidige-stillinger/overtid/bare-lonn-nar-solen-skinner/2-1-2028670. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). EØS-retten og EUs charter om grunnleggende rettigheter. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(2), s. 79–80. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/lor.65.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• King Men Teoh (2026). Energy Justice and Circularity in the Electric Vehicle Battery Value Chain. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). The law of transparent medical AI. Fulltekst i vitenarkiv
• John Asland (2026). Særeie og skjevdeling - konvergens, divergens eller begge deler? Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). Hva er høyresidens skeive politikk? doi: https:/www.minerva.no/fri-hoyre-hoyresiden/hva-er-hoyresidens-skeive-politikk/509157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ola Svenneby er «sterkt uenig» med Foreningen FRI, og vil ha Pride fri fra FRI. Det hadde vært bedre om han hadde forklart hva det konservative alternativet til FRI er.

• John Asland (2026). Samboeruskifte - noen avklaringer på et uklart rettsområde. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). NBTK-saken: Sensitive helseopplysninger krever samtykke. doi: https:/www.forskersonen.no/forskning-forskningsetikk-helse/det-er-verre-a-vaere-offer-for-uetisk-forskning-enn-a-bli-felt-for-det/2710008?fbclid=IwY2xjawUdvfpwZG9mBWV4dG4DYWVtAjEwAGJyaWQRMVZXa0Nhbm1aVHJFUko0N1lzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEehabsZV9Y3n3U6X6Ox7H-d-GFVF5Twe54CQcRZezLHa3GfB5eVI3M4DIzH0g_aem_3Mnam4GqwpscO-QuWZD9ag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: For det første, er det klare holdepunkter for at NBTK drev med helseforskning, og for det andre, er det uansett krav om samtykke fra pasientene, selv om de kun drev med kvalitetsforbedring.

• John Asland (2026). Nytt i familie- og arveretten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lovgivning, forarbeider, teori og rettspraksis 2025-2026

• Lasse Winther (2026). Standard of review in domestic administrative adjudication implementing EU law. Fulltekst i vitenarkiv
• Lasse Winther (2026). Standard of review when domestic courts apply Union law in review of administrative decisions. Fulltekst i vitenarkiv
• Trygve G Harlem Losnedahl (2026). NiP 2026-4 Forhåndsavtale om fraskrivelse av stillingsvern for kommunedirektør og oppsigelsesbegrepet i forvaltningsloven § 2 (2) (HR-2026-221-A). Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/publikasjoner/nip/pdf/nip-2026-4-forhandsavtale-om-fraskrivelse-av-stillingsvern-f.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Inger Berg Ørstavik (2026). Copyright and AI: Rightholder autonomy and human agency in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Development, training, and use of generative artificial (“GenAI”) applications entail new uses of creative expressions, uses that potentially challenge information integrity and author autonomy. Assuming that, at least to some extent, GenAI developers may have access to copyright protected works in EU law under Articles 3 and 4 CDSM Directive, the means for rightholders to autonomously manage their rights, will revolve around the mechanism for reserving against use for text and data mining under Article 4(3) CDSM. The paper discusses whether and how this so-called “opt out” mechanism may enable rightholders to autonomously control the use and integrity of protected content in relation to GenAI, and how personal authors can experience agency in this context. The approach is tied in with personality theory, justifying copyright to protect the expression of the author’s personality, and to provide economic conditions to stimulate creative activity because it is important for human flourishing. While personality theory sees intellectual property rights as economic rights, it implies that author autonomy, understood as the ability to make independent decisions with regards to the work, is an important aspect of the rights. This has a subjective component: Agency, the experience of being able to act and assert such control. The media sector, as being reliant on copyright for its business models, exemplifies how information integrity is an integrated part of author autonomy and an underlying premise for the sector’s role as a guarantor for democratic values. Publishers, news publishers, and media platforms hold rights in collections of works as well as transferred rights in individual works, exemplifying realistic rights management structures as well as the challenges with securing rightholder autonomy, information integrity, and human agency through layers of rights. The paper highlights these perspectives within the framework of Article 4(3) CDSM, pointing to a flexible, yet predictable, system for rights management that relies on collective rights management.

• Inger Berg Ørstavik (2026). Copyright and AI: Human agency and author autonomy in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv
• Trygve G Harlem Losnedahl (2026). En av kildene til omfattende varslingsprosesser er deres ubestemthet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/en-av-kildene-til-omfattende-varslingsprosesser-er-deres-ubestemthet. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Inngrep i deltidsansattes rett til likebehandling og reell likelønn. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-inngrep-i-deltidsansattes-rett-til-likebehandling.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Deltid som diskrimineringsgrunnlag. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-deltid-som-selvstendig-diskrimineringsgrunnlag-publ.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Stein Evju (2026). Lønnsnemnd i kvantitative termer : En empirisk studie. Arbeidsrettsgruppen, Institutt for privatrett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/grupper/arbeidsrett/publikasjoner/notatserien/. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA