J.nr.: 2023/3785
| Sak 1/7/2023 |
Erfaringsrunde
Eksamensperioden går stort sett fint. UiOs nett i Silurveien gikk ned under gjennomføringen av eksamen i skatterett, men dette ble løst ved tilleggstid. Ellers er det en stor utfordring at det er for få enerom tilgjengelig i Silurveien. Det er ny dekanatperiode og nytt PMR, det ble orientert om at Birgitte Hagland går inn på 1. studieår, Alf Petter Høgberg på 4. studieår, Jon Christian F. Nordrum, Harald Irgens Jensen og Katrine Broch Hauge fortsetter på henholdsvis 2., 3. og 5. studieår. Trond Solvang som er programleder for Maritime Law kommer inn som representant for de engelskspråklige masterprogrammene. Marte Kjørven har fått tildelt status som merittert utdanner ved UiO. Valgemnene som skal gå våren 2024 er nå klargjorte og ute på nett. Alle emner har meldt inn reviderte læringsmål, flere har utarbeidet nye undervisningsopplegg og vi har nå langt flere valgemner som fokuserer på ferdigheter. Valgemneprosessen er avsluttet og vi har fått til et viktig pedagogisk løft. Det er gjennomført et første møte med de nye profilansvarlige. Det første semesteret med ny profilordning har det allerede meldt seg over 200 til en profil, noe som er en god og lovende start. Samtidig er det viktig å legge til at det er et felles ansvar for alle ansvarlige faglærere, å snakke om og fremsnakke profilene, slik at studentene blir godt kjent med denne muligheten. Fakultetet gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for eksamen. Denne er todelt, del 1 er på utarbeidelse av oppgavene og del 2 ser på selve gjennomføringen av eksamen. Del 1 er gjennomført viser at vi har gode rutiner for utarbeidelse av oppgaver på studieårene, men at det er behov for bedre rutiner på valgemnene. Tidligere innsendt forslag om endringer i Instruks for eksamen og sensur, innsendt av JSU arbeides også med, denne saken forventes å være klar til første møte i 2024.
Ingen særlige kommentarer fra 1., 2., 3., og 4. studieår. På 5. studieår er det gjennomført flere studentevalueringer på emner som er gjennomført. Det er gjennomgående lav svarprosent, men mange av svarene er positive. De negative tilbakemeldingene går først og fremst på det praktiske, og at det kan være krevende å ha både bachelor- og masterstudenter i samme undervisning. Det er flere utskiftninger og et nytt JSU fra våren. De mottar en del klager fra studenter på at folk okkuperer lesesalsplassene med blant annet klær. JSU nevnte videre at det var beklagelig at forslaget om endring av Instruks for eksamen og sensur ikke ble behandlet på dette møtet. De engelskspråklige masterprogrammene er i en overgangsfase, studentgruppen er siden endringene for finansieringen av plassene blitt langt mer homogen. Studenter som har betalt skolepenger har en helt annen forventning til service enn andre studenter, vi som fakultetet klarer ikke å innfri disse. JSU supplerte med at de har begynt å ha faste møter med LLM-studentgruppen og pekte på at noe av misnøyen kan trolig bedres med bedre informasjon. Det er en økende uro ved IKRS både blant studenter og sensorer rundt bruk av KI-verktøy. Bør man begynne å diskutere hvilke eksamensformen man kan bruke, å gå over til mer muntlig og skoleeksamen? Hotvedt svarte med at det er vanskelig å lande gode og klare fellesregler rundt dette, og pekte på at hvert fagfelt må vurdere hvordan dette treffer og hvilke tiltak som er aktuelle.
CELL er 5 år gammel og gjennomgikk flere mål som oppnådd. Pedagogikk er satt på fakultetets agenda, senteret har jobbet med innovasjon og mange konkrete tiltak, en har arbeidet for bedre undervisningskultur og økt samarbeidet med studenter om undervisningsutvikling. Samtidig er det flere utfordringer; hele fakultetet er ikke med på dette arbeidet, det er behov for bedre dokumentasjon av arbeidet i CELL, ikke alt går så fort som ønskelig og vi er ikke kommet langt nok når det kommer til digitale ferdigheter og kunnskap om KI. SFU-ordningen finansieres ikke videre fra stortinget men det arbeides med å kunne bruke ubrukte midler for å forlenge perioden ut 2026. CELL vil så komme tilbake til PMR med forslag til en strategi for arbeidet 2024-2026. Foreløpige tanker at det skal fokuseres på en levende ferdighetsstige, KI-ferdigheter, helhetlige jurister og bedre læringsmiljø og kvalitetssikring av undervisning, herunder særlig kursundervisning. CELL ser konkret på muligheten for å søke om midler til utvikling av IT i utdanning. Flere i PMR var positive til arbeid og utvikling på dette, dette er et viktig område som vi må ta stilling til og det ble lagt til at en bør se på KI i kombinasjon med etikk. Dersom fakultetet skal undervise om KI må vi ved fakultetet også lære oss om KI, en bør tilby kurs til ansatte og ha en klar forventning om at ansatte deltar. Det ble også minnet om at det nå pågår et arbeide med å se på masterprogrammet i forvaltningsinformatikk og det er naturlig å se til dette fagmiljøet. |
| Sak 2/7/2023 |
Diskusjons- og orienteringssak: Læringsmiljøundersøkelsen og utkast til rapport Tidligere læringsmiljøundersøkelser har vist en del utilfredshet med læringsmiljøet på jurfak, samtidig har fakultetet gjort mange tiltak for å forbedre miljøet og det var ønskelig å måle dette. Det er behov for bedre og mer nyansert kunnskap om læringsmiljøet for å kunne arbeide med dette. Overordnet er det bedre resultater på enkelte områder i forhold til tidligere evalueringer, men fortsatt noen bekymringer. Evalueringen har bidratt til bedre og mer nyansert kunnskap, men analysen av årsakssammenhengen er fortsatt pågående. Studentene er stort sett positive til samhandlingen med lærerne, studiet oppleves som svært relevant, men man ser stor variasjon på hvor mange som opplever mestring. Ca. 60 % av studentene opplever en tilhørighet til fakultetet, og ca. 20 % opplever ikke tilhørighet. Det er liten endring når det kommer til karakterpress og konkurransekultur. Studentene melder at dette kommer fra fremtidige arbeidsgivere, medstudenter og en selv. Videre svarer ca. 50 % at karakterpresset har positive sider. Det har vært en bedring i studentenes opplevelse av delingskultur. CELL har opprettet en arbeidsgruppe som skal følge undersøkelsen videre opp. Det ble spilt inn at det er viktig å være bevist på hva som det er naturlig å sammenligne seg med, er det sannsynlig at alle på et studium vil føle en sterk tilhørighet? Det ble nevnt at det var overraskende at det ikke var flere innspill om ønske om flere stikkontakter i DJ, dette er noe JSU får inn daglige henvendelser om. Et godt sted å begynne er oppstarten på studiet, å kunne snakke med de nye studentene om hvordan det er å være student, og se på hvem de nye studentene møter under studiestart. Dersom de får det negative presset fra arbeidsgivere er dette kanskje en gruppe en bør vente med å introdusere dem for? Det ble også lagt til at en kan jobbe godt med både det faglige og læringsmiljøet med å jobbe med forbedring av kursundervisningen. |
| Sak 3/7/2023 |
Orienteringssak: Emneplanlegging på nett (EpN) og studieadministrative frister EpN - Emneplanlegging på nett er et verktøy for å opprette, endre og kvalitetssikre informasjon om emner på uio.no. EpN er verktøy for å utarbeide emnesidene til emnene våre, og Det juridiske fakultetet tar dette i bruk fom. våren 2024. Dette vil bety at vi får på plass et godt system for kvalitetssikring av informasjon på emnesidene. Det er studieadministrasjonen som skal jobbe i dette verktøyet, de faglige vil fortsatt melde inn eventuelle endringer i nettskjema. Innføringen av dette verktøyet vil bety at fristene vil bli enda viktigere å overholde. På ett tidspunkt i semesteret så stenges EpN for redigering og etter det er det svært vanskelig å gjøre endringer. De faglige vil få skjema for å melde inn forslag til justeringer av læringsmål og litteraturlister til emner som skal gå høsten 2024 over nyttår, og det er svært viktig at fristene overholdes for å få ting på plass. |
| Sak 4/7/2023 |
Vedtakssak: Møtedatoer og foreløpig årsplan for vårens møter i PMR Vedtak
Ønskelig at det nye PMR får anledning til å diskutere og prioritere hva som viktige områder for de neste fire årene. Dette bør settes opp tidlig i vårsemesteret. Dette ble støttet fra CELL. |
| Sak 5/7/2023 |
Orienteringssak: Fastsettelse av mandat for arbeidsgruppe for semiobligatoriske emner på 4. studieår Notat fra Kristin Steen Slåttå Studiedekanen orientert om bakgrunnen for mandatet og viste til at arbeidsgruppen skal utarbeide et grunnlag når saken behandles videre i PMR. JSU kommenterte setningen om at arbeidsgruppen ikke skal vurdere endringer på studieåret eller studiet forøvrig. Studentene ønsker først og fremst at Rettspsykologi skal inntas som semiobligatoriske emne på lik linje som de andre, med tilbud to ganger i året. Dersom det ikke er mulig og emnet kun kan tilbys en gang i året er det ønskelig å vurdere om emnet kan inngå både som semiobligatorisk og som et valgemne. Flere var positive til at arbeidsgruppen kommer på plass, og det ble lagt til at det kunne være relevant å se på semiobligatorisk emne innen komparativ rett, videre at det er relevant å se til anbefalingene fra rapporten "Studenten som forsker", hvor det er foreslått ett nytt emne innen prosjektdesign før masteroppgaven. Det ble sagt at mandatet slik det er nå er for snevert, dagens tilbud om semiobligatoriske emner er ikke hugd i stein. Det er blitt pekt på behov for å se bredt på de semiobligatoriske emnene og valgemnene siden 2017. Det er viktig å bruke muligheten til å se helhetlig på hvilke perspektiver som skal prioriteres som semiobligatorisk emne, og ta stilling til om en skal ha semiobligatoriske emner i studiet. Dette er noe som PMR som helhet må ta stilling til, det er ikke et anliggende for 4. studieår alene. Det ble også spilt inn at det på sikt bør vurderes om rettsinformatikk er et fagområde som bør inn i de obligatoriske fagene. |
|
Sak 6/7/2023 ca. 13.30 |
Orienteringssak: Orientering fra ansvarlig faglærer i EØS-rett V/ særskilt ansvarlig faglærer i EØS-rett Ole-Andreas Rognstad og påtroppende ansvarlig faglærer Erling Hjelmeng. Siden sist er valgemnene EØS-rett: næringsliv og arbeidsrett i EUs indre marked og EU Constitutional Law and Democracy (oppstart H2025) opprettet. Prosessen med å få på plass integrasjon av EØS-rett i de obligatoriske emnene er koblet både til arbeidet med ferdighetsstigen og arbeid i EURNOR-prosjektet. I EURNOR er det lagt inn en arbeidspakke på undervisning. Stipendiatene i prosjektet skal utarbeide et ferdighetsbasert undervisningsopplegg som kan integreres i den generelle kursundervisningen på rettsstudiet. Det vil utarbeides konkrete caser som kan tas i bruk hvor studentene får tatt stilling til EU-rettslige problemstillinger. Dette igangsettes over nyttår og det er behov for samarbeid med de studieårsansvarlige om å pilotere dette i første omgang i enkelte fag. EØS-rett er ikke kun et eget fag, og må integreres i de obligatoriske fagene. En må jobbe både med læringsmål, læremidler og ta seg tid til dialog med studieårsansvarlige og ansvarlig faglærere. Ble nevnt at dette er et godt tema for PMR å ha en større diskusjon om. |
| Sak 7/7/2023 |
Vedtakssak: Ferdighetsstigen: Forslag til læringsmål for de obligatoriske emnene på 1.-4. studieår Notat fra Kristin Steen Slåttå Vedlegg Det ble kommentert at det for kunnskapsmålene brukes begrepene særlig god kunnskap, god kunnskap, kunnskap, kjennskap og forståelse. Dette er bevisste valg fra de ansvarlige faglærerene, men det er ønskelig med en bedre veiledning for hva dette konkret betyr for studentene. 1. studieår: Det er ikke foreslått et eget læringsmål knyttet muntlige argumentasjon, selv om dette er noe som studentene jobber med som del av undervisningen. Muntlige ferdigheter inngår ikke som obligatorisk element eller prøves under eksamen på studieåret og en kan da si at innspillet er gyldig for alle emner. Det ble foreslått i møtet at man utvider kompetansemålet om å "formidle rettslig argumentasjon på en ryddig måte" ved å føye til "både skriftlig og muntlig". 2. studieår: Ble spilt inn om det kunne være aktuelt å innta et læringsmål knyttet det å skrive andre juridiske dokumenter, da en under prosedyreøvelsen skriver et prosesskriv. 3. studieår: Det har vært enighet med ansvarlig faglærer og studieårsansvarlig at det skulle inn et ferdighetsmål om å bidra til å utforme vedtekter, dette hadde falt ut fra den innsendte versjonen. 4. studieår: For emnet JUS4213 er det fremlagt to forslag. Det ene forslaget er innstilt av fra studieårsansvarlig, her er det satt opp felles ferdighetsmål og felles mål for generell kompetanse for strafferett og straffeprosess. Studieårsansvarlig har innhentet tilbakemeldinger fra fagmiljøet og to av tre av de ansvarlige faglærerne kan stille seg bak dette. Det andre forslaget er fremmet av en av de ansvarlige faglærerne, og ferdighetsmålene og mål for generell kompetanse er her satt opp for hvert enkelt fag. For emnet JUS4111 er det kun fremmet et forslag hvor ferdighetsmålene og målene for generell kompetanse er skilt for hvert av de to fagene. Det er ikke ikke fremmet et alternativt forslag fra studieårsansvarlig, da ingen av de ansvarlige faglærere har svart at de kan stille seg bak dette. Det har vært en ledende premiss i arbeidet å komme frem til en felles mal for læringsmålene, Videre prosess LILO har tidligere i prosessen spilt inn til flere studieår forslag om å innta læringsmål knyttet til teknologi, dette er ikke foreslått i vedtaksforslagene. Studiedekanen kommenterte at vi nå har kommet et godt stykke på vei, men det kommer en ny fase i dette arbeidet. En skal se videre på undervisnings- og vurderingsformene, integrasjon av EØS-rett og se på forslagene fra rapporten "Studenten som forsker". Det påtroppende dekanatet må vurdere hvordan dette skal jobbes med videre. Det ble spilt inn at presentasjonen som ble holdt i september for PMR om de ulike undervisningsoppleggene for kurs ville være et godt utgangspunkt for videre dialog med lærerne, ønskelig å dele denne til en bredere krets enn PMR. Vedtak Forslag til oppdaterte læringsmål for de obligatoriske emnene på 1.-4. studieår ble vedtatt som følger:
De oppdaterte læringsmålene på program- og emnenivå trer i kraft samtidig, med virkning fra høsten 2024. |
| Sak 8/7/2023 |
Orienteringssak: Prosess for evaluering av dagens løsning med merknadsfeltet i Lovdata Pro til eksamen PMR diskuterte ordningen i møte 13. juni 2023, se sak 3. Det ble gjort følgende vedtak: "Det vedtas at dagens regelverk for Lovdata pro på skoleeksamen videreføres uten endringer høsten 2023, men at det vil bli foretatt en ny evaluering etter høstens eksamener." Det ble gitt muntlig orientering om foreløpige tilbakemeldinger fra oppgaveutvalgene og fra sensorkonferansen i høst i møte 31. oktober, se sak 7. Det ble orientert om at det nå opprettes en arbeidsgruppe som skal arbeide med å innhente synspunktene fra faglærere, sensorene og kunnskap om studentenes bruk av merknadsfeltet via kartlegging og fokusgrupper. Det vil også innhentes statistikk og annet materiale fra Lovdata. Det arbeides med å kunne legge frem evalueringen for PMR i møtet i mars. |
| Sak 9/7/2023 |
Orienteringssak: Møte i Arbeidslivspanelet 20. november 2023 Oppsummering fra møte 2/2023 i Arbeidslivspanelet for masterstudiet i rettsvitenskap |
| 10/7/2023 |
Saker tatt på fullmakt
|
| 11/7/2023 |
Eventuelt |
| Tobias Mahler, Morten Slind Olsen, Herman Bruserud og Marianne J. Hotvedt ble takket av for sitt arbeid i programrådet. |