Våren er tiden for krokus, fuglekvitter og feltoppstart for museets arkeologer. I år inntreffer disse fenomenene tidlig. Mandag 17. mars startet to team opp nær Norges sørspiss.
Steinen som ble brukt til flere innrissinger kan ha blitt knust med vilje, og en av risterne kan ha vært en kvinne. Det kommer fram i en ny vitenskapelig artikkel.
Kulturhistorisk museum har, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, tatt på seg oppgaven med å lage en autentisk kopi av den historiske Alstad-steinen, som skal sendes til Ukraina. Steinen, en runestein fra tidlig 1000-tallet, har en spesiell tilknytning til Ukraina gjennom inskripsjonen som forteller om Thorald, som under en reise fant døden i det som i dag er kjent som Ukraina.
De tidligste skandinaviske kongedømmer ble formet i slutten av 400-årene etter romersk mønster. Det er ikke tilfeldig, og bidro til fremveksten av vikingtiden tre århundrer senere, skriver professor Dagfinn Skre i sin nye bok: The Northern Routes to Kingship. A History of Scandinavia AD 180–550.
Professor Anton Wilhelm Brøgger var, og er fortsatt, en betydningsfull skikkelse innen arkeologien generelt og Universitetets Oldsaksamling spesielt. Han var en seriøs vitenskapsmann og forfatter av viktige vitenskapelige tekster, men han gikk heller ikke av veien for litt fest og moro.
Oppdagelsen av et sensasjonelt stort hus fra 200-tallet vekker oppsikt blant arkeologer: Fantes det et kongedømme i Norge allerede under Romertiden?
«Endnu er sikkert ikke det sidste vikingeskib fundet, endnu vil vistnok jorden give meget mere, end man nu har, kanske rigere og merkeligere ting, end man nu aner». – Gabriel Gustafson, 1901.
Smithsonian Institution, USAs nasjonalmuseum, regnes som verdens største museum med sine 21 museer og gallerier – og en zoologisk hage. Men selv dette omfattende etablissementet har vært et lite museum en gang, og har hatt sin etableringsfase hvor kjøp, salg og bytte av gjenstander var viktig for å bygge en samling.
Med dette er en stor milepæl på plass for nettverket som skal utforske Europas kystkulturarv fra steinalderen og utvikle beste praksis for hvordan den ivaretas. To av stipendiatene er ansatt ved Kulturhistorisk museum.
Forskningsrådets porteføljestyre for banebrytende forskning har besluttet å støtte prosjektet «FoodStories: Heritagisation for sustainable value creation». FoodStories skal identifisere og dokumentere, eksperimentere med og utvikle ulike deler av den norske mat- og drikkearven. Kulturhistorisk museum er partner i prosjektet, som skal ledes av OsloMet.
Arkeologimiljøet i Norge, med Kulturhistorisk museum i spissen, har mottatt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd for et treårig forskningsprosjekt som undersøker befolkningsutviklingen i Norge fra 2500 til 1000 før vår tidsregning.
Forskningsinfrastrukturen SciCult-KHM har fått tildelt 4 millioner kroner til prosjektet «Mobile SciCult» fra UiOs interne midler for forskningsinfrastruktur. Dette blir Norges første analytiske mobile laboratorium for kulturarvforskning.
Denne uka ble nok en milepæl nådd for Vikingtidsmuseet med tett tak på nybygget.
På verdensutstillingen i Antwerpen i 1885 strømmet publikum til for å se en nydelig utskjært tremodell av vikingskipet Gokstadskipet, og satte Norge på kartet internasjonalt. En av treutskjærerne var ingen ringere enn en ung Gustav Vigeland. I våre arkiver har vi funnet et bemerkelsesverdig notat som kaster lys over denne fascinerende delen av norsk kulturhistorie.
I dag markeres lanseringen av Den store vikingundersøkelsen – en global studie for å undersøke hvordan mennesker over hele verden i dag oppfatter vikingene som historie og kulturarv, og for å kartlegge de mange måtene samtidsmedia og akademia former disse synspunktene på.
Sommeren 1939 startet arbeidet som skulle bli Dr Sigurd Griegs store bragd. Grieg var på denne tiden Oldsaksamlingens underbestyrer og en pioner i den norske arkeologien. Prosjektet han nå skulle i gang med var å omhyggelig grave ut Norges største gravhaug på Ullensaker. Arkeologen hadde et stort håp om at de dypt inne i haugen ville finne graven etter sagnfiguren kong Rakne.
Reidar Marstein og Per Dagsgard mottar Riksantikvarens kulturminnepris 2024.
Den store Nordmannsslepa er en av de eldgamle ferdselsveiene som går over Hardangervidda. Den slynger seg som en orm gjennom landskapet og bærer vitnesbyrd om lange tradisjoner med ferdsel i fjellet. Langs denne veien – eller snarere stien – har folk fraktet varer og dyr fra Vestlandet til Østlandet i uminnelige tider.
Vikingene omga seg med tekstiler rikt illustrert med fortellinger. Nå skal 1200 år gamle biter fra Osebergskipet pusles sammen.
At man bør være ekstra påpasselig på reise i utlandet erfarte fem norske arkeologstudenter bittert på sin omfattende studietur. I 1951.
De er kommet fra Canada til Oslo for å studere forfedrenes håndverk. Det ble et sterkt møte.
Det ble en historisk dag da grunnsteinen til det nye Vikingtidsmuseet ble lagt ned på byggeplassen på Bygdøy tirsdag.
Skal de unike tresledene fra Oseberg reddes, må de konserveres med en metode som ikke finnes ennå.
Axel Sommerfelt (f.1926) har hatt en betydelig innflytelse på norsk og skandinavisk antropologi, selv om hans innsats er ganske ukjent for mange.
Setningen over er hentet fra en artikkel i avisen Tidens Tegn fra 25. mars 1933. Artikkelen handler om tegner og assistent ved Etnografisk museum, Augusta Hütten, som etter omstendelig arbeid gjenoppdaget selveste Kleopatras egen solkrem!
