Nazistene hadde okkupert Norge noen måneder tidligere, og stemningen blant studentene på Universitetet i Oslo var spent. I leseværelset på loftet i Historisk museum derimot, var humøret enn så lenge meget godt.
Da Aud V. Tønnessen fikk jobben som direktør på Kulturhistorisk museum, ble hennes kompetanse, ledererfaring og strategiske evner framhevet. At det også følger med litt representasjon, syns hun er gøy.
Med fokus på museets tre hovedpilarer – forskning, forvaltning og formidling – ser Tønnessen frem mot de store oppgavene som ligger foran henne.
Håkon Glørstad tilbringer nå sin siste uke som direktør på Kulturhistorisk museum. Vi snakker med ham om favorittgjenstand, fremtidsplaner og stolte øyeblikk.
«Men naar turen gikk bra gaar nok alt annet ogsaa efterhvert", mente Thor Heyerdahl. Han hadde akkurat sendt balsatreflåten Kon-Tiki med båt fra San Francisco uten å vite hvilken skjebne den ville få når den ankom Norge. Men Heyerdahl var optimist, og hadde han klart 101 dager på en flåte i Stillehavet, så ville han klare det meste.
Som arkivarer i museets historiske arkiver «treffer vi på» mennesker fra museets fortid. Dette er mennesker som har satt sitt preg på museets historie, og som på forskjellig vis har bidratt til museet hukommelse. Noen utmerker seg mer enn andre, og en av dem er den viteskapelige tegneren Sofie Krafft som vi møter gjennom hundrevis av tegninger spredt blant arkivmaterialet.
1. januar 2024 markerer startdatoen for det ambisiøse og prestisjefylte prosjektet “Archaeological Coastal Heritage: Past, present and future of a hidden prehistoric legacy (ArCHe)”.
– Jeg er både oppglødd og takknemlig for den tilliten som jeg er vist og jeg gleder meg stort til å starte og bli enda bedre kjent med museet og de ansatte.
Dette praktfulle drikkehornet, som er på utlån fra Danmark, kan studeres nærmere i utstillingen «ARV – vår plass i historien» som åpner for publikum 13. oktober.
– Blir ikke stort mer spektakulært enn dette. Totalt har nå 35 gullbiter blitt funnet ved gården Hov i Vingrom.
Da den storslagne utstillingen "Samurai" åpnet 16. juni i Historisk museum, ble vi i arkivet så fascinert av praktrustningen Roald Amundsen donerte til museet i 1927, at vi ville undersøke Etnografisk museums historiske arkiv om hvordan rustningen kom hit.
Forskningsprosjektet skal forske på vikingtidens krigersamfunn fra nye vinkler, og passer særdeles godt inn i museets forskningsarbeid opp mot det kommende Vikingtidsmuseet.
Nylig digitaliserte vi illustrasjoner av fiskekroker og andre gjenstander fra Kjelmøy i Finnmark tegnet av kunstneren Harald Schøyen. Gjenstandene ble funnet mellom 1862 og 1878, men selv om mange av illustrasjonene har museumsnummer er det flere vi ikke har noen opplysninger om. Nå spør vi publikum om hjelp til å identifisere dem og om de kan finnes ved andre museer.
60 museumsdirektører fra 38 land i Afrika og Europa er på en konferanse i Dakar i Senegal blitt enige om å opprette et nettverk for nærmere samarbeid mellom museene.
I tett samarbeid med metalldetektorister har arkeologer sporet opp et ukjent maktsenter fra Norges forhistorie. Nå skal stedets hemmeligheter graves frem.
For første gang mottar KHM en tildeling innenfor Horisont Europa Marie Skłodowska-Curie Actions – Doctoral Networks (MSCA-DN). Nettverket skal utforske Europas kystkulturarv fra steinalderen og utvikle beste praksis for hvordan den ivaretas.
Det er avgjørende med et nytt museumsbygg for å redde vikingskipene. Før byggingen tar til for alvor, må skipene sikres i det som er blitt et helt unikt og spektakulært prosjekt.
Våren 2022 ble 30 karthagiske mynter beslaglagt av politiet i Oslo. De ble forsøkt solgt til en antikvitetshandler.
Ny kunnskap om verdens eldste runestein vil bli publisert i vitenskapelige artikler og faglige rapporter senere i år.
Birch Eide har studert hvordan vindfløyer har uttrykt makt og bidratt til å skape identitet, og til å holde ondskap borte.
En eldgammel norsk runestein vekker internasjonal oppsikt blant språkforskere og arkeologer. De opptil 2000 år gamle innskriftene er fra den aller eldste tiden i runeskriftens gåtefulle historie.
Middelalderens leger har blitt sammenlignet med dagens ernæringsfysiologer – og det er ingen dum assosiasjon. Legene fulgte den antikke medisinlæren, den såkalte humoralpatologien. «Humor» er det latinske ordet for væsker. Alt handlet om balanse i kroppsvæskene, og den oppnådde man først og fremst ved å spise riktig. Men hvordan visste man hva som var riktig mat og drikke?
Middelalderkvadene forteller om julefester med sære drikkeskikker og ofring av griser før kristendommen kom til Norge. Under brageskålen skulle alle fortelle selskapet hvilken stordåd man planla å utføre i året som kom. Litt som et heftig nyttårsløfte? Et av kvadene handler om hva som skjedde da Hedin skulle drikke brageskålen.
Hva får innbyggerne i Mongolia til å komme til Chinggis Khaan-museet i Ulaanbaatar for å se 110 år gamle fotografier fra arkivet på Kulturhistorisk museum?
Allerede i antikken ble konger og adelsmenn drept med forgiftet mat. Men drapsmetoden nådde sitt høydepunkt som politisk virkemiddel i senmiddelalderen og renessansen. Særlig er de giftige intrigene rundt den norditalienske eliten i denne perioden godt kjent. Angivelig ble det til slutt så ille at ingen helt kunne tro at paver, kardinaler eller adelige hadde avgått ved en naturlig død.
