I over 300 år har historier om Heknesøstrene vært en viktig del av muntlig fortellertradisjon, men ingen har funnet håndfaste bevis for at de faktisk har levd.
Aktuelt - Side 5
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lære så mye om vulkansk aske og årringer i trær som jeg har gjort de siste årene, sier arkeolog Ingar Mørkestøl Gundersen, som denne uken reiste til Belgia for å ta imot forskningsprisen han og de andre i VIKINGS-prosjektet ble tildelt tidligere i år.
Det er en gammel myte at folk ikke reiste i middelalderen. Vel var ferieturer uvanlig, men mye av samfunnets aktivitet krevde at mange forflyttet seg jevnlig over store og små avstander. Det dreide seg om soldater, pilegrimer, handelsmenn, bønder og fiskere, eller studenter.
Det har vært skrevet mye, også her i bloggen, om at øl var en viktig drikke til hverdag og fest i middelalderen. Da som nå. En velkjent passus fra Gulatingsloven brukes gjerne for å illustrere nettopp hvor viktig: Den som ikke brygget øl som foreskrevet kunne miste eiendommen sin til biskopen og kongen, og i verste i fall bli landsforvist.
De rike beiteområdene i norske fjell gjorde fangst av vilt til en verdifull ressurs i middelalderen. Av slakteavfall som har blitt liggende igjen i fjellet kan man se at dyrene har blitt godt utnyttet.
Utforsk de kulturhistoriske samlingene fra universitetsmuseene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Her finner du gjenstander og foto fra steinalder til nyere tid, fra alle samlinger og fag som museene forvalter.
Dagens opphetede internasjonale debatt om eiendomsretten til kolonimaktenes museumssamlinger er både viktig og relevant. For kulturarvssamarbeid i Norden bør imidlertid spørsmålet om eiendomsrett ha underordnet betydning.
Mat og sex har vært assosiert med hverandre i vestlig kultur siden lenge før middelalderen. «Uten Ceres og Bacchus fryser Venus», sa de gamle romerne. Sitatet er hentet fra Terents romerske komedie Evnukken, og viser til at kjærligheten og elskoven trenger både mat og vin for å blomstre.
Forsommeren 2022 hadde fjellfarer Reidar Marstein fra Lom øynene med seg. I fjellvannet Tesse, som ligger ca. 850 moh., finner han det som viser seg å være en av de eldste fiskefellene vi kjenner fra Norge.
I middelalderen kunne maten fortelle mye om både religion og sosial klasse. Datidens største forfattere, som Dante Alighieri, Giovanni Boccaccio og Geoffrey Chaucer, viser hvilken viktig rolle maten spilte i menneskenes liv.
Er det ikke hyggelig å dele et glass med noen? På 1500 og 1600-tallet gjorde man ofte det, helt bokstavelig. Man delte ett og samme glass. Du skulle ta en god slurk øl, og sende glasset videre til sidemannen. Glasset selv viste deg nøyaktig hvor mye du skulle drikke.
Færre enn før plukker dem, men ingen ting er mer sødmefylt enn modne multer eller nyplukkede blåbær med honning. Dette var en ressurs som også middelalderens mennesker visste å utnytte. Men ingen ting tyder på at bærene ble betraktet som festmat.
Laks, gjerne røkt, er en gave som noen og enhver setter pris på. Men å gi bort en gave fordi du vil oppnå noe, er ikke greit. Derfor er det også forbudt for offentlige tjenestemenn å motta matgaver. Det var det i middelalderen også. En gave til familie og venner er derimot veldig hyggelig.
Middelalderens store helt Sigurd Fåvnesbane fòr vidt omkring. En dag kom han til Hindarfjell. Da han nådde fjellets topp fikk han se en underlig ring av flammer som slikket høyt mot himmelen. Han syntes han kunne skimte en skikkelse der inne i flammehavet.
Sommermelk! I middelalderen var det først og fremst på denne tiden av året at du fikk tak i fersk melk. Da gjaldt det å få de verdifulle dråpene til å vare. Flatbunnede, runde kar laget av trestaver ble brukt til å «sette bort» melken for å skille ut fløte eller rømme. Helt opp til nyere tid har man gjort dette, og karene har hatt navn som «melkeringe» og «rømmekolle». Melkeretten ved samme navn er lett å lage.
Det haster med å sikre vikingskipsgravene for framtiden. 17. juni sendte ledelsen ved Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum en appell til Regjeringen der de innstendig ber om at prosjektet ikke stopper opp.
Den 9. juni meldte Foreningen Kysten og Europa Nostra Norge at de nominerer vikingskipene på Bygdøy og den unike gjenstandssamlingen til programmet "Europas syv mest utsatte kulturminner" for 2023.
Kostnadskutt i det nye Vikingtidsmuseet vil ramme publikumstilbud og opplevelser hardt, men innsparingene av kuttene vil være er helt minimale. Samtidig vil forsinkelsene medføre betydelig risiko for vikingskipene, viser en ny rapport.
En liflig duft som likner frisk ingefær kan ifølge middelalderske urtebøker gjøre underverker for både kvinner og menn. Den er så potent at kunnskapen om hva den kan utrette bør holdes skjult – for kvinner!
Om høsten i år 1282 gikk det ut bud fra kong Eirik Magnusson om at utlendinger ikke lenger skulle få lov til å drive skjenkesteder i byen. Dameøl nevnes spesielt. Var det moren hans som sto bak? Det går i hvert fall klart fram at den nye loven hadde fått godkjenning både fra henne, fra kongens råd og alle de beste mennene i byen.
Kong Harald Hardråde var kjent for å være gnien med maten til hirdmennene sine. Bare ett eneste måltid om dagen fikk de, og ofte gikk de halvmette og misfornøyde fra bordet. Da var det at en Islending som het Halle fikk nok.
De strenge cisterciensermunkene som holdt til i klosteret på Hovedøya hadde ikke lov til å snakke mens de spiste. Måltidene skulle foregå i taushet. I stedet for å si «kan du sende meg melka», hadde de et eget sett med uttrykk på tegnspråk. Blant dem er også tegnet for honning.
Om høsten i året 1356 startet Arnald baker og kona Magdalena sitt eget bakeri i Oslo. Men det skulle likevel gå mange år før de fikk kongelig brev på at de fikk lov til å oppføre sin egen bakerovn på tomta. Dette vet vi fordi de to iherdige bakerne er blant svært få navngitte håndverkerne i bevarte privilegiebrev fra middelalderen. Men hvordan så bakerovnen deres ut?
Designbyrået Bleed får dobbelt typografi-sertifikat i New York hos Type Directors Club for Historisk Museums nye visuelle identitet.
På en søppeldynge utenfor bispeborgen i Oslo hadde noen slengt fra seg en hel spedgris en gang i høymiddelalderen. Den ble funnet av forbløffede arkeologer mange hundreår senere. Det skulle ha vært et festmåltid. Hva gikk galt?