Denne avtalen (”Avtalen”) er inngått [dato] mellom:
- Universitetet i Oslo, (“UiO”) og
- Arbeidstaker ved Universitetet i Oslo, [fødselsnummer - 11 sifret]………… (“Arbeidstaker”).
Avtalens bakgrunn og formål
Universitetsstyret har den 16.11.2004 vedtatt en politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo. Politikken omhandler blant annet håndtering av rettigheter til arbeidsresultater som har potensial til å kunne kommersialiseres, det vil si utnyttes næringsmessig. Bakgrunnen er at tilrettelegging for samfunnsmessig utnyttelse inngår som en del av universitetets samfunnsansvar etter universitets- og høyskolelovens § 2 nr. 4. For å realisere dette formål har UiO stiftet selskapet inven2, som skal forvalte universitetets rettigheter til forskningsresultater egnet for kommersialisering. Som en del av sine oppgaver skal inven2 bistå UiO med å overta rettigheter fra arbeidstakere, og inven2 har fullmakt fra UiO til å ta imot meldinger og avgi de erklæringer som denne avtale omtaler.
Formålet med denne avtalen er å regulere overgangen av rettigheter til arbeidsresultater som UiO har rett til etter lov om arbeidstakeroppfinnelser av 17. april 1970 nr. 21, åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 og kretsmønsterloven av 15. juni 1990 nr. 27, samt andre arbeidsresultater som er omfattet av UiOs rettighetspolitikk, og i denne forbindelse også sikre arbeidstakeren en rimelig godtgjøring for overføringen av rettighetene.
1 Hovedregler
UiO har rett til arbeidsresultater som frembringes av arbeidstakeren, og arbeidstakeren har rett til godtgjørelse fra UiO, i samsvar med bestemmelsene i denne avtale. Hva som menes med arbeidsresultater er definert i pkt 5.1.
Avtalen gjelder bare arbeidsresultater som har sammenheng med arbeidstakerens ansettelsesforhold ved UiO.
Dersom et arbeidsresultat er fremkommet i samarbeid mellom flere, gjelder denne avtalen arbeidstakerens andel av arbeidsresultatet.
2 Arbeidstakere med flere arbeidsgivere
For arbeidstakere som har flere arbeidsgivere gjelder denne avtale så langt den ikke kommer i konflikt med:
- særskilt prosjektavtale inngått mellom UiO og arbeidstakeren, eller mellom UiO og institusjon/bedrift hvor arbeidstakeren er ansatt,
- rammeavtale inngått mellom UiO og institusjon/bedrift hvor arbeidstakeren er ansatt,
- arbeidstakerens arbeidsavtale med annen arbeidsgiver, forutsatt at UiO er gjort kjent med og har akseptert innholdet av denne avtalen.
Dersom arbeidstakeren har en annen hovedarbeidsgiver, gjelder denne avtalen bare for:
- arbeidsresultater som helt eller delvis er fremkommet i forbindelse med arbeid for UiO,
- arbeidsresultater som er fremkommet i forbindelse med forsknings- eller samarbeidsprosjekt som UiO er deltaker i.
Selv om UiO er hovedarbeidsgiver, skal avtalen ikke gjelde for:
- arbeidsresultater som i sin helhet er fremkommet i forbindelse med arbeidstakerens bierverv eller selvstendige næringsvirksomhet, forutsatt at utviklingen av resultatene har foregått utenfor den ansattes arbeidstid og uten bruk av UiOs ressurser, og forutsatt at arbeidstakeren har meldt arbeids- eller oppdragsforholdet til UiO på reglementert måte.
3 Forholdet til lovgivningen
Denne avtalen gjelder med forbehold for de ufravikelige rettigheter som følger av lovgivningen, se åndsverkloven § 3 om opphavsmannens ideelle rett og arbeidstakeroppfinnelseslovens § 7 første ledd (arbeidstakerens krav på rimelig godtgjøring), § 9 (forføyning over en oppfinnelse som gjøres senere enn ett år etter tjenestens opphør) og § 10 (adgang til revisjon av fastsatt godtgjøring). Arbeidstakeroppfinnelsesloven og annen lovgivning supplerer avtalen der avtalen ikke bestemmer annet enn det som følger av loven.
4 Forpliktelser etter andre avtaler
Dersom UiO, direkte eller ved en enhet, har inngått avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid eller forskningsfinansiering, herunder om bidrags- eller oppdragsforskning, skal arbeidstakeren overholde de bestemmelser som der er avtalt om rettigheter til arbeidsresultater, og bidra til at UiO kan oppfylle sine forpliktelser overfor tredjepart. UiO har, direkte eller ved en enhet, ansvar for å skriftlig informere arbeidstakeren om relevante bestemmelser.
5 Meldeplikt
5.1 Hva meldeplikten omfatter
Arbeidstakeren plikter uten unødig opphold å gi melding til UiO (ved inven2) når han eller hun har frembrakt, alene eller i samarbeid med andre, et arbeidsresultat (heretter kalt ”arbeidsresultater”) som faller under en av de følgende kategorier:
- Patenterbare og ikke-patenterbare oppfinnelser,
- Annen teknologi som har potensial for næringsmessig utnyttelse, f.eks. praktiske løsninger, tekniske prinsipper og knowhow, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter.
- Databaser og ”kataloger” som er beskyttet etter åndsverkloven § 43 med tilhørende dokumentasjon, som har potensial for næringsmessig utnyttelse,
- Dataprogrammer med tilhørende dokumentasjon og kildekode som har potensial for næringsmessig utnyttelse,
- Plantesorter som er beskyttet etter planteforedlerloven av 12. mars 1993, nr. 32 som har potensial for næringsmessig utnyttelse,
- Kretsmønstre for integrerte kretser som er beskyttet etter kretsmønsterloven av 15. juni 1990 som har potensial for næringsmessig utnyttelse,
- Fysiske gjenstander av organisk, uorganisk eller biologisk materiale, herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer, som er et resultat av UiOs investeringer og som har potensial for næringsmessig utnyttelse. UiOs investeringer omfatter blant annet bruk av universitetets ressurser og at gjenstandene er blitt til ved virksomhet ved UiO.
Dersom arbeidstakeren er i tvil om et arbeidsresultat har potensial for næringsmessig utnyttelse, skal han eller hun forelegge spørsmålet for UiO (ved inven2).
Forlagsmessig utgivelse regnes ikke som næringsmessig utnyttelse i forhold til bestemmelsene over.
5.2 Hva meldingen skal inneholde
Meldingen skal gis på særskilt skjema som finnes på www.inven2.com og inneholde alle opplysninger som det der bes om. For oppfinnelser skal benyttes skjema ”Melding om oppfinnelse (DOFI)”. For andre arbeidsresultater skal benyttes skjema [nytt skjema] Dersom det er nødvendig for å vurdere om et arbeidsresultat har potensial for næringsmessig utnyttelse, kan UiO (ved inven2) be om ytterligere opplysninger.
5.3 Unnlatt melding
Dersom arbeidstakeren forsømmer sin plikt til å gi melding om arbeidsresultat til UiO (ved inven2), og i stedet utnytter arbeidsresultatet selv eller gjennom andre, skal UiO ha rett til 2/3 av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatet.
5.4 Utsatt tilgjengeliggjøring
Oppfinnelser kan bare patenteres dersom patentsøknad er inngitt før oppfinnelsen gjøres tilgjengelig for andre. Arbeidstakeren forplikter seg derfor, med forbehold for retten til publisering (jf punkt 8.1, tredje ledd) til å vente med å gjøre oppfinnelsen tilgjengelig for andre, muntlig eller skriftlig, til etter at UiO (ved inven2) har tatt stilling til om rettighetene skal overtas og – hvis oppfinnelsen overtas – til søknad om patent er inngitt (jf. punkt 7 nedenfor). Manuskripter kan tilbys for publisering før patentsøknad er inngitt, når dette er godkjent på forhånd av UiO (ved inven2). Etter at patentsøknad er inngitt står arbeidstakeren fritt til å offentliggjøre oppfinnelsen, for eksempel som foredrag eller som del av faglitterær publikasjon. Nærmere bestemmelser er gitt under punkt 8 nedenfor.
6 UiOs rett til arbeidsresultater
6.1 Hovedregel
UiO har rett til å overta alle rettigheter (eiendomsretten) til arbeidsresultater som nevnt i punkt 5.1. For arbeidsresultater som omfattes av åndsverkloven, presiseres det at rettighetsovergangen omfatter også rett til å endre verket, og rett til videreoverdragelse, jfr. § 39 b. For slike arbeidsresultater presiseres videre at UiOs rettigheter omfatter utnyttelse ved bruk av relevant nåværende eller fremtidig teknologi, og i nåværende og fremtidige relevante medier. Rettighetene overtas ved rettidig erklæring etter punkt 7 nedenfor. Rettighetene anses for å ha gått over til UiO når slik erklæring er gitt.
6.2 Forskning
Overtakelsen av rettigheter begrenser ikke arbeidstakerens eller andres rettigheter etter patentloven og åndsverkloven til å benytte arbeidsresultatene i videre forskning.
7 Erklæring om overtakelse og etterfølgende bistand
Dersom UiO skal erverve rett til arbeidsresultater etter punkt 6.1 ovenfor, må skriftlig melding om overtakelse gis av UiO (ved Inven2) innen 4 (fire) måneder etter at melding etter punkt 5.2 er mottatt. Dersom UiO (ved Inven2) har bedt om ytterligere opplysninger som er nødvendige for å vurdere om arbeidsresultatet har potensial for næringsmessig utnyttelse, skal fristen regnes fra det tidspunkt da slike opplysninger ble gitt til UiO (ved Inven2).
Hvis ikke annet er angitt i meldingen om overtakelse, omfatter rettighetsovertagelsen alle rettigheter som nevnt i punkt 6.1.
Dersom UiO har overtatt et arbeidsresultat, skal arbeidstakeren, dersom UiO (ved Inven2) ber om det, bekrefte overdragelsen skriftlig, samt i rimelig utstrekning yte bistand i forbindelse med patentering og næringsmessig utnyttelse. Dersom slik bistand går ut over det som er rimelig å forvente innenfor arbeidstakerens ansettelsesforhold ved UiO, skal det inngås særskilt avtale om godtgjørelse for den bistand arbeidstakeren yter.
8 Offentliggjøring av arbeidsresultatene mv.
8.1 I 4-månedersperioden etter punkt 7
Før 4 (fire) måneder er gått fra UiO (ved Inven2) mottok melding etter punkt 5 ovenfor, skal arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra UiO (ved Inven2) gjøre en oppfinnelse tilgjengelig for andre. Det samme gjelder for andre arbeidsresultater, hvis hemmelighold er en betingelse for næringsmessig utnyttelse eller er avtalt med tredjepart.
UiO (ved Inven2) skal søke å gjøre den perioden hvor oppfinnelsen eller annet arbeidsresultat
ikke kan gjøres tilgjengelig for andre kortest mulig, og skal så langt mulig tilstrebe å gi arbeidstaker melding om hvorvidt UiO (ved Inven2) overtar rettighetene til arbeidsresultatene før utløpet av firemånedersperioden etter punkt 70 ovenfor.
Lærere og vitenskapelig personale ved UiO har likevel rett til å publisere oppfinnelsen eller annet arbeidsresultat dersom UiO (ved Inven2) ble varslet om det i meldingen om oppfinnelsen etter punkt 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dette omfatter f.eks. konfidensialitetsavtaler.
Dersom de nevnte vilkårene for publisering er oppfylt, har ikke UiO rett til å overta oppfinnelsen eller annet arbeidsresultat etter punkt 6. Har arbeidstakeren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet etter punkt 5.1, kan UiO likevel overta oppfinnelsen eller annet arbeidsresultat.
En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere en oppfinnelse, kan ikke uten skriftlig samtykke fra UiO (ved Inven2) søke patent på oppfinnelsen.
8.2 Plikt til hemmelighold etter at UiO har overtatt rettighetene
Arbeidstakeren skal ikke gjøre oppfinnelsen tilgjengelig for andre før patentsøknad er inngitt. Ved behov kan UiO ved Inven2 kreve at oppfinnelsen holdes hemmelig en begrenset periode etter at patentsøknad er inngitt, dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende patentrettslig vern. UiO ved Inven2 skal søke å gjøre den perioden hvor oppfinnelsen må holdes hemmelig kortest mulig.
8.3 Adgang til å søke patent i 4 måneders perioden etter § 6
Arbeidstakeren kan med samtykke fra UiO (ved Inven2) søke patent på oppfinnelsen i 4 måneders perioden etter punkt 7 dersom det er nødvendig for å sikre prioritet i forhold til andre søknader.
8.4 Andre handlinger som kan begrense UiOs rett til arbeidsresultatene
Før 4 (fire) måneder er gått fra UiO (ved Inven2) mottok melding etter punkt 5, skal arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra UiO (ved Inven2) foreta andre handlinger som kan forringe muligheten for næringsmessig utnyttelse, slik som å inngå avtaler med andre om utnyttelse av arbeidsresultatene. Punkt 8.1 annet ledd gjelder tilsvarende.
8.5 Offentliggjøring og utnyttelse dersom UiO ikke overtar retten til arbeidsresultatene
Dersom UiO ikke innen utløpet av 4 måneders perioden etter punkt 70 ovenfor overtar rettighetene til arbeidsresultatene, står arbeidstakeren fritt til å offentliggjøre og på annen måte forføye over arbeidsresultatene, i den utstrekning dette ikke er i strid med forpliktelser overfor tredjepart, eller i strid med arbeidstakerens øvrige forpliktelser overfor UiO som arbeidsgiver. I slike tilfelle skal UiO ha rett til 15 % av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatene.
8.6 Særregler for datamaskinprogrammer – ”åpen kildekode”
En arbeidstaker som har frembrakt et dataprogram, kan kreve at det bare skal lisensieres som ”åpen kildekode”, det vil si at kildekoden skal være åpent tilgjengelig og at bearbeidelser av datamaskinprogrammet som distribueres til andre, også skal være åpent tilgjengelig. Dersom datamaskinprogrammet omfatter en oppfinnelse, plikter likevel arbeidstakeren å holde kildekoden hemmelig etter reglene i punkt 8.1 og 8.2 ovenfor. Arbeidstakeren kan ikke kreve at lisensiering skal skje som ”åpen kildekode” hvis det vil være i strid med tredjeparts rettigheter.
9 Godtgjøring
9.1 Arbeidstakerens krav på rimelig godtgjøring når UiO overtar rettighetene
Arbeidstakeren har krav på rimelig godtgjøring som fastsettes i overensstemmelse med ”Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra forskningsbasert nyskaping ved Universitetet i Oslo” som er Vedlegg 1 til denne avtale.
9.2 Innsyn i betalingsgrunnlaget
Arbeidstakeren har krav på innsyn i grunnlaget for beregningen av godtgjøringen. Innsyn skal skje hos Inven2.
9.3 Fordeling av godtgjøring ved arbeidsresultater som er blitt til i samarbeid
Dersom et arbeidsresultat er frembrakt av flere, og arbeidsresultatet helt eller delvis er overtatt av UiO, skal de som har frembrakt arbeidsresultatet seg imellom avtale hvordan godtgjøringen skal fordeles og meddele dette til UiO (ved Inven2). Dersom det ikke inngås slik avtale kan UiO deponere godtgjøringen i Norges Bank etter reglene i deponeringsloven av 17. februar 1939 nr. 2, inntil det er oppnådd enighet om fordelingen.
10 Tilbakeføring av rettigheter til arbeidstakeren
UiO kan tilbakeføre overtatte rettigheter til arbeidstakeren. Etter tilbakeføring står arbeidstakeren fritt til å utnytte arbeidsresultatene selv eller gjennom andre, i den utstrekning dette ikke er i strid med forpliktelser overfor tredjemann, eller i strid med arbeidstakerens øvrige forpliktelser overfor UiO som arbeidsgiver. I slike tilfelle skal UiO ha rett til 15 % av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatene.
11 Lovvalg og tvisteløsning
11.1 Lovvalg
Denne avtale reguleres av norsk rett.
11.2 Tvisteløsning
Tvister mellom partene skal søkes løst gjennom forhandlinger. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvister som gjelder oppfinnelser inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Partene kan avtale at nemnda skal fungere som voldgiftsrett etter arbeidstakeroppfinnelseslovens 13.
For øvrig gjelder tvistelovens bestemmelser.
* * *
Avtalen er utstedt i 3 eksemplarer, hvor partene har mottatt hvert sitt og inven2 har mottatt et eksemplar.
Arbeidstakeren Universitetet i Oslo v/
Oslo, Oslo,
Vedlegg 1: Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra forskningsbasert nyskaping ved Universitetet i Oslo
Disse retningslinjene erstatter ’Retningslinjer for godtgjøring til oppfinner og universitet’ vedtatt av Kollegiet 3. desember 2002.
Anvendelsesområde
Retningslinjene skal anvendes for de oppfinnelser som Universitetet i Oslo, eller den enhet universitetet bemyndiger, i henhold til ’lov om arbeidstakeres oppfinnelser’ overtar, og ved øvrige kommersialiserbare prosjekter der Universitetet i Oslo ved inven2 overtar retten til næringsmessig utnyttelse.
Alle tilsatte ved Universitetet i Oslo gis samme honorering og insitament for oppfinnelser, dvs. at både vitenskapelig og teknisk/administrativt personale tilståes lik andel av nettoinntektene. Vederlagsreglene gjelder ikke for personer som har inngått avtale om forskningsoppdrag m.v. med Universitetet i Oslo.
Retningslinjer
- Etter fratrekk av inven2s eksterne fakturerte kostnader til kommersialisering fordeles nettoinntektene med en tredjedel til oppfinner/ansatt, og to tredjedeler til Universitetet i Oslo.
Av Universitetet i Oslos andel skal vanligvis en definert del tilføres fagmiljøet hvor oppfinner/ansatte har sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over oppfinner. Av de første 10 millioner NOK i netto akkumulerte inntekter, fordeles 25 % til en slik forskningsbevilgning. For inntekter ut over 10 millioner fordeles 10 % til forskningsbevilgning, inntil en samlet sum på 50 millioner NOK. Aktuelt fakultet eller grunnenhet tildeles en andel på 8 % av netto inntekter til dekning av eget innovasjonsarbeid.
Inntekter til oppfinnere/ansatte og forskningsbevilgninger utbetales løpende ved årlig avregning i penger. Dersom lisensiering honoreres med aksjer i selskapet som er lisenstaker, kan utbetalingen skje etter salg av aksjer i bedriften (exit). Alternativt kan Universitetet i Oslo beslutte at oppfinnerne skal få sin honorering i aksjer.
Inven2 forvalter Universitetet i Oslos midler ved å investere i og drifte egne nyskapingsprosjekter og/eller ved annen investering (fondsforvaltning) av overskudd. Det kan også gjøres avsetninger til oppbygging av et fond for nyskapning ved Universitetet i Oslo etter nærmere avtale med eier. - Dersom det påløper inntekter på prosjekter hvor Universitetet i Oslo har rettigheter, men ikke har krevd rett til oppfinnelsen overdratt til seg og/eller overfører utnyttelsesrettigheten tilbake til oppfinner – og oppfinner utnytter oppfinnelsen ervervsmessig, tilfaller 15 % av netto inntekter Universitetet i Oslo.
- Dersom oppfinner/tilsatt forsømmer sin plikt til å gi melding om arbeidsresultat til UiO ved Birkeland, og i stedet utnytter arbeidsresultatet selv eller gjennom andre, skal UiO ha rett til 2/3 av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatet
- En oppfinnelse eller annet kommersialiserbart forskningsresultat kan danne grunnlag for en bedriftsetablering. Ved eventuell bedriftsetablering basert på teknologien i et kommersialiseringsprosjekt forhandles prisen på teknologien i aksjer og avveies mot annen investering i selskapet, inven2s innsats (her vil aksjer erstatte overhead), kommersialiseringsselskapenes innsats, gründers innsats etter oppfinnelsen, osv. inven2 forhandler med oppfinnerne på vegne av Universitetet i Oslo.
Aksjefordelingen bestemmes av prising av de ulike elementene i forhandlingene. Aksjene som er betaling for overføring av selve oppfinnelsen/teknologien fordeles etter samme prinsipp som kontanter. Forskeren/den ansatte får aksjene transportert til seg direkte, inven2 forvalter og, eventuelt eier der det er ønskelig, alle Universitetet i Oslos aksjer (to tredjedeler) fram til exit, hvorpå grunnenhet får utdelt sine inntekter.