Kvalifikasjonsrammeverket

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (pdf) ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2009 og skal være i bruk fra utgangen av 2012. Rammeverket gir generelle beskrivelser av studentenes læringsutbytte etter å ha fullført en bachelor-, master- eller ph.d.-grad.

Formålet med rammeverket

Når en skal beskrive et studieopplegg, er det lett uttrykke hva undervisningen skal handle om og glemme hva studentene skal lære. En av hensiktene med kvalifikasjonsrammeverket er å tydeliggjøre for studentene hvilke forventninger som stilles til dem om hva de skal lære. Rammeverket kan også gjøre det lettere å sammenligne studier ved ulike læresteder.

Rammeverket skal ikke endre det faglige innholdet i et studium og skal ikke føre til at utdanninger blir mer like, men kan like gjerne tydeliggjøre hvordan utdanninger er forskjellige. Rammeverket gir dermed også UiO muligheter for å presentere sitt mangfold av studier og kvalifikasjonsmuligheter på en måte som gjøre dem tydelige og attraktive.

Rammeverket må tillempes de fagene der det skal benyttes. Det er et indre forhold mellom et fag og måten faget beskrives på. For eksempel vil faglige begreper som ’analyse’ eller ’kritisk holdning’ ha ulikt meningsinnhold i fag som kjemi og filosofi. I formuleringer av studiers læringsmål må en derfor ta hensyn til fagets epistemologi og faglig gyldige måter å uttrykke seg på. Samtidig er det viktig å formulere seg slik at også studenter som ennå ikke behersker fagspråket kan finne målformuleringene meningsfulle.

Hvordan bruke rammeverket?

Det ble i 2010 utarbeidet en veiledning for bruk av kvalifikasjonsrammeverket (pdf). Veiledningen avslutter med et lite knippe forslag til bruk av rammeverket:

  • Det vitenskapelige personalet i faget må ta ansvar for å formulere læringsmålene.
  • Formuler først viktige mål for et studieprogram som helhet. Se deretter på sammenhengen mellom mål på ulike nivåer når målene på emnegruppe- og emnenivå formuleres.
  • Bruk kvalifikasjonsrammeverket som en tankemodell for å få fram både innholdskomponenter (hva skal en kunne) og kravnivåkomponenter (på hvilket nivå skal en beherske innholdet) i målene. Lag gjerne målformuleringer som kombinerer mål på ulike områder og kravnivåer der dette gir den beste klargjøringen av hva studentene skal lære. I veiledningen er det illustrert hvordan bruk av forskjellige aksjonsverb kan beskrive ulike kravnivå.
  • Vurder også hvilke undervisningsopplegg og hvilke undervisningsformer som bør prege studieopplegget, når læringsmålene skal formuleres.

Ressurser

 

Publisert 14. mars 2014 12:38 - Sist endret 20. nov. 2022 05:11