Forskningsetiske normer, standarder og retningslinjer

Anerkjente forskningsetiske normer er forankret i allmenne prinsipper som sannhet, respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og habilitet.

Forskningsetikkloven pålegger alle forskere å følge disse normene. De konkretiseres og tilgjengeliggjøres gjennom flere sett av standarder og retningslinjer.

Ved UiO er de interne forskningsetiske normene, som definerer redelig atferd innen forskning, hentet inn i en standard for forskningsintegritet. Standarden gjelder for alle forskere ved UiO og skal følges gjennom hele forskningsprosessen – fra planlegging til ferdigstilling.

Videre kodifiseres normene gjennom forskningsetiske retningslinjer: retningslinjer og verktøy for å kunne håndtere forskningsetiske spørsmål og dilemmaer innen spesifikke fagfelt. Forskersamfunnet i Norge følger både nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer. 

Under finner du mer informasjon om hver av disse, med lenker videre til relevante ressurser. 

Anerkjente forskningsetiske normer

Forskningsetiske normer er grunnleggende rettesnorer for etisk og ansvarlig forskning. De utvikles i stor grad gjennom åpne diskusjoner i forskersamfunnet. Normene regulerer både interne forhold som angår forskningspraksisen direkte, og forskningens relasjon til individer som påvirkes av forskningen og samfunnet. 

De nasjonale forskningsetiske komiteene oppsummerer normene i tre hovedkategorier:

• Normer for god vitenskapelig praksis som er knyttet til sannhetssøking i forskningen (akademisk frihet, selvstendighet og åpenhet) og normer som regulerer forholdet mellom forskere
• Normer som regulerer forholdet til individ og grupper som blir påvirket direkte eller indirekte av forskingen. Formålet er å sikre at forskningen kommer individ til gode, og hindre krenking av menneskeretter og annen skade. 
• Normer om det overordnede samfunnsansvaret til forskingen, inkludert implikasjoner for samfunnet, samfunnsrelevans, brukerinteresser og ansvaret til akademia for å opprettholde et velfungerende offentlig ordskifte.

Les mer på De nasjonale forskningsetiske komiteenes nettsider

Standard for forskningsintegritet ved UiO

Forskningsintegritet dreier seg grunnleggende om pålitelighet, ærlighet, respekt og ansvarlighet i forskningen; om å forhindre fabrikasjon, falskneri og plagiat og andre brudd på interne forskningsetiske normer.

For å tydeliggjøre hva det innebærer å være en redelig forsker ved UiO og hvilke normsett for forskningsintegritet som er relevante for universitetet og de ansattes virksomhet, har Universitetsstyret vedtatt en egen standard for forskningsintegritet. Standarden gjelder for alle forskere ved UiO og skal følges gjennom hele forskningsprosessen.

Standarden gir konkrete anbefalinger rundt retten til å velge emne og metode, akademisk frihet, god henvisningsskikk, interessekonflikter, medforfatterskap, offentliggjøring av forskningsresultater, forskningsledere og veilederes ansvar, kvantitative versus kvalitative mål og samarbeid tvers av fag, institusjoner eller land.

Hovedinnholdet i standarden er oppsummert i følgende ni retningslinjer:

1. Forskeren har rett til å velge emne og metode for sin forskning. Forskeren og universitetet skal verne om forskningens frihet og uavhengighet.
2. Akademisk frihet er betinget av forskningens redelighet. Forskeren og universitetet skal sikre at sannhetsnormen følges i all forskning.
3. All forskning skal følge god henvisningsskikk. Opplæring i dette er en nødvendig forutsetning for å unngå alle former for plagiat.
4. Forskere skal vurdere og opplyse om interessekonflikter.
5. Vancouver-kriteriene fastsetter minstestandard for berettiget akademisk medforfatterskap for alle fagområder.
6. Forskere har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde.
7. Forskningsledere og veiledere skal gjøre sitt beste for å skape og etablere kultur for forskningsintegritet og etterlevelse, og være seg bevisst asymmetri i makt og posisjon.
8. All forskning skal bedømmes etter vitenskapelig kvalitet, ikke bare etter kvantitative mål.
9. Ved forskning som innebærer samarbeid på tvers av fag, institusjoner eller land, bør det inngås samarbeidsavtaler som også regulerer spørsmål om forskningsintegritet.

Her finner du hele standarden i .pdf-format

Forskningsetiske retningslinjer

Forskingsetiske retningslinjer, både nasjonale og internasjonale, er konkretiseringer av anerkjente forskningsetiske normer. 

Nasjonale retningslinjer

I Norge utarbeides nasjonale forskningsetiske retningslinjer av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). De forskjellige fagområdene har ulike forskningsetiske utfordringer. Retningslinjene gir deg kunnskap om anerkjente forskningsetiske normer og fungerer som viktige redskaper for å kunne håndtere forskningsetiske spørsmål og dilemmaer innen ditt fagfelt. 

De nasjonale forskningsetiske komiteenes forskningsetiske retningslinjer er samlet på nettsiden www.forskningsetikk.no. Her finner du lenker direkte til veiledere for spesifikke fag- og forskningsområder. 

• Medisin og helsefag
• Naturvitenskap og teknologi
• Samfunnsvitenskap og humaniora
• Menneskelige levninger

Internasjonale retningslinjer

Internasjonale forskningsetiske retningslinjer som forskersamfunnet i Norge følger omhandler blant annet forskningsintegritet, internasjonalt forskningssamarbeid og publisering. Her har vi samlet noen av de viktigste: 

• All European Academies: The European Code of Conduct for Research Integrity (ALLEA, 2023)
• Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research Collaborations (utarbeidet av World Conference on Research Integrity, 2013)
• Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly Work in Medical Journals ("Vancouver-anbefalingene", International Committee of Medical Journal Editors, 2022)