Innledning
Formålet med den periodiske programevalueringen, både i UiOs kvalitetssystem og i det nasjonale regelverket, er å legge til rette for videreutvikling av programmene. En strukturert gjennomgang og vurdering av helheten i hvert program skal munne ut i forslag til forbedrings- og videreutviklingstiltak.
Den periodiske programevalueringen har i mange år vært ett av de mest sentrale elementene i UiOs kvalitetssystem. Innretningen og frekvensen er tilpasset UiOs størrelse, faglige profil og egenart. Det todelte evalueringsopplegget med egenevaluering og eksternt panel er godt innarbeidet og brukes på alle utdanningsnivåer.
Det overordnede ansvaret for gjennomføring av periodiske programevalueringer ligger hos programeier, det vil si fakultetet eller instituttet som er ansvarlig for programmet. Ansvaret for å koordinere egenevalueringen er lagt til programledelsen (programleder og programråd), men det er naturlig at programledelsen får støtte fra ledelsen og administrasjonen, for eksempel til vurderingene av fagmiljø.
Evalueringsrapportene brukes først og fremst i UiOs eget utviklingsarbeid, og målgruppen for rapportene er programeier og programledelsen. Rapportene kan imidlertid også bli brukt i framtidige tilsyn med UiOs kvalitetsarbeid og i eksterne fagområdeevalueringer som eksempler og dokumentasjon på fakultetenes utviklingsarbeid.
UiO har valgt å legge et element av kontroll inn i den periodiske programevalueringen, ved at egenevalueringen skal inneholde en kortfattet vurdering av kravene som stilles til akkreditering av program. Det er imidlertid ikke krav om at dette elementet må vurderes eller valideres av det eksterne panelet.
Frekvens og virkeområde
Innenfor en seksårsperiode skal det foretas en evaluering av helheten i hvert program.
[...]
Periodisk programevaluering skal gjennomføres for alle program. For program på mindre enn 60 studiepoeng kan det gjøres tilpasninger i opplegget. Fakultetet kan evaluere flere program i en felles prosess.
Alle program skal gjennomgå periodisk programevaluering innenfor en seksårsperiode. Det må imidlertid ikke gå akkurat seks år mellom hver gang et bestemt program gjennomgår periodisk programevaluering. Også program på mindre enn 60 studiepoeng og frittstående videreutdanninger er omfattet av kravet til periodisk programevaluering.
Dersom et program har gjennomgått en ekstern fagområdeevaluering, kan programeier vurdere at dette erstatter periodisk programevaluering. Eventuelt kan det gjøres et mindre tilleggsarbeid for å svare ut eventuelle gjenstående elementer, for eksempel knyttet til systematisk kontroll.
Periodiske programevalueringer for flere program kan gjennomføres i en felles prosess, for eksempel årsenhet, bachelor- og masterprogram innenfor samme fagområde eller alle programmene på et bestemt nivå ved en enhet.
Siden ph.d.-programmene følger fakultetsorganiseringen og har stor faglig bredde, kan evalueringen gjennomføres for en studieretning eller for ph.d.-opplæringen ved et institutt.
For program på mindre enn 60 studiepoeng og for videreutdanninger kan det gjøres tilpasninger i opplegget. Mulige tilpasninger kan være for eksempel å gruppere flere studietilbud og evaluere dem samlet, å evaluere et lite studietilbud sammen med et større program eller å gjøre egenevalueringen mer kortfattet. Det er imidlertid ikke mulig å fjerne egenevalueringen eller det eksterne panelet.
Ex.phil.-emnet inngår i UiOs grunnutdanninger og regnes ikke som et eget studietilbud i denne sammenhengen. Det er derfor ikke krav om ekstern evaluering. HF vurderer behovet for å koble på eksterne sakkyndige i evalueringen av ex.phil.
Evalueringsmetode
Den periodiske programevalueringen består av en egenevaluering og en ekstern evaluering:
- Egenevalueringen koordineres av programledelsen og baseres på evalueringsmaterialet som er samlet opp i perioden og annet relevant materiale.
- Den eksterne evalueringen gjennomføres av et evalueringspanel og baseres på programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Programeier sørger for at panelet får tilgang til nødvendig informasjon.
Egenevalueringen gjennomføres først og følger oppsettet som er angitt i neste avsnitt. Egenevalueringen, eventuelt sammen med annet relevant materiale, er grunnlaget for det eksterne panelets vurdering.
Innhold i egenevalueringen
Egenevalueringen skal normalt inkludere de følgende temaene:
- En vurdering av programmets læringsutbytte, faglige innhold, undervisningsformer og vurderingsordninger samt relevans for videre studier og arbeidsliv.
- En vurdering av programmets læringsmiljø og infrastruktur.
- En vurdering av programmets internasjonalisering og muligheter for utveksling.
- En vurdering av om programmets fagmiljø står i forhold til programmets størrelse og faglige innhold og er kompetansemessig stabilt over tid.
- En vurdering av programmets opplegg for faglig ledelse og av vilkårene for kvalitetssikring og -utvikling av programmet, herunder studentmedvirkning.
- En kortfattet gjennomgang av øvrige krav i NOKUTs studietilsynsforskrift.
Programeier fastsetter mandat for evalueringen og kan legge til andre fokusområder.
Utgangspunktet er at det skal gjøres en evaluering av helheten i hvert program. Innenfor disse retningslinjene og programeiers mandat er det opp til programledelsen (i egenevalueringen) og det eksterne panelet (i evalueringsrapporten) hvordan de ulike temaene vektes opp mot hverandre.
Grunnlagsmaterialet for egenevalueringen kan omfatte blant annet statistikk om opptak og gjennomføring, tilbakemeldinger fra studenter eller ph.d.-kandidater og ansatte, evalueringer av emner som er obligatoriske eller som tas av mange på programmet samt møtereferater og oppfølgingspunkter fra ledelsens oppfølging av programmet.
Egenevalueringens vurdering av programmets vurderingsordninger er ledd i oppfølgingen av universitets- og høyskoleloven § 11-6 om ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen. For at det eksterne panelet skal kunne gjøre en helhetlig vurdering av vurderingsopplegget i programmet, og bidra til at «studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte», er det viktig at egenevalueringen beskriver dette på en god måte.
Vurderingen av programmets læringsmiljø bør beskrive hvordan programledelsen arbeider med læringsmiljøet for programmet og hvilke styrker og svakheter programledelsen opplever at læringsmiljøet har.
Vurderingen av programmets fagmiljø skal i utgangspunktet knyttes til programmet, ikke til enheten som tilbyr programmet. Det viktigste er å gjøre vurderinger av fagmiljøets størrelse og innretning i lys av programmets behov, samt hvilke oppfølgingspunkter dette eventuelt gir grunnlag for. Studieavdelingen har samlet en del eksempeltekster som viser eksempler på vurderinger av fagmiljø i periodiske programevalueringer [kommer].
En del program er tverrfaglige eller har ulike fordypninger eller studieretninger, og programmet vil dermed naturlig være tilknyttet flere ulike fagmiljøer. I slike tilfeller kan programmets felles læringsutbyttebeskrivelse brukes som utgangspunkt for vurdering av fagmiljøets størrelse og innretning i lys av programmets behov.
Opplegg for faglig ledelse betyr i denne sammenhengen å beskrive hvilke roller som utgjør ledelsen av programmet, hvem som har rollene, hvilke fora som benyttes for å diskutere og vedta saker som angår programmet og hvordan det fremgår at kvalitetssikring og -utvikling av programmet er en del av oppdraget. I tillegg bør det gjøres en vurdering av hvor godt dette opplegget fungerer.
Programledelsen er ansvarlig for egenevalueringen og innestår for de vurderinger som kommer til uttrykk. Egenevalueringen kan gjerne drøftes i programrådet eller et annet organ med studentrepresentasjon, enten i møte eller gjennom skriftlige innspill.
[Vi vil lage en oversikt over akkrediteringskravene, der vi angir hvilke som svares ut i innholdslisten her og hvilke som gjenstår og som må kontrolleres separat. Her vil vi også omtale risikovurderingen som bør henge sammen med vurderingen av de kvantitative kravene til fagmiljø. Vi setter inn lenke til oversikten når den er klar.]
Deltakere i det eksterne panelet
Den eksterne evalueringen gjennomføres av et evalueringspanel og baseres på programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Programeier sørger for at panelet får tilgang til nødvendig informasjon.
Evalueringspanelet oppnevnes av programeier og skal ha kompetanse [i tråd med universitets- og høyskoleforskriften § 1-8 sjette ledd].
Programeier oppretter et eksternt evalueringspanel i tråd med de fastsatte kravene til roller og kompetanse, vanligvis etter anbefaling fra programledelsen. Den nåværende fakultets-, institutt- eller programledelsen kan ikke være representert i panelet.
Studenter/ph.d.-kandidater som deltar i panelet bør være aktive studenter/ph.d.-kandidater, enten fra det samme programmet eller fra et annet program ved UiO eller fakultetet. Studentrepresentanter oppnevnes vanligvis i samråd med det respektive student- eller fagutvalget.
Det eksterne panelets rapport
Evalueringspanelet utarbeider en rapport med vurdering av kvaliteten på programmet og mulighetene for videreutvikling av programmet. Rapporten sendes til programeier og skal gjøres tilgjengelig på UiOs nettsider.
Utgangspunktet er at det skal gjøres en evaluering av helheten i hvert program. Innenfor disse retningslinjene og programeiers mandat er det opp til programledelsen (i egenevalueringen) og det eksterne panelet (i evalueringsrapporten) hvordan de ulike temaene vektes opp mot hverandre.
Panelet organiserer selv arbeidet sitt innenfor de rammene programeier har satt. I forbindelse med oppnevningen avklares behov for sekretærbistand til panelet, eller om panelet ønsker å håndtere dette selv.
På bakgrunn av egenevalueringen og annet tilsendt materiale gir panelet en samlet vurdering av programmet sammen med forslag til tiltak som bør gjennomføres for å forbedre programmet.
Oppfølging
Resultatene fra evalueringen følges først og fremst opp av programledelsen med støtte fra fagmiljøet og programeier, men inngår også i den jevnlige videreutviklingen av utdanningsporteføljen.
Rapporten kan danne utgangspunkt for både formell oppfølging av programeier og program-ledelse og generelt utviklingsarbeid knyttet til for eksempel læringsmiljø eller kollegial involvering. Rapporten kan også danne utgangspunkt for vedtak om endring av programmet eller for forslag om nedleggelse.
Fakultetsvise rutiner
Fakultetene fastsetter rutiner for den konkrete gjennomgangen av periodiske programevalueringer.
Verktøykasse for studentevaluering
Verktøykassen er ment som en hjelp til fagmiljøene i planleggingen og gjennomføringen av studentevalueringer for studieprogram og emner.
Verktøykassen er utarbeidet av universitetspedagoger ved LINK.