Ida Gundersby Rognlien, hovedkoordinator for masteroppgaver på masterstudiet i rettsvitenskap introduserte seminaret.
Hun viste til at studentene hele tiden har blitt møtt med et krav om å vise selvstendighet under masteroppgaveskrivningen. Inntoget av KI-verktøy lyssetter behovet for å undervise og veilede om selvstendighet og transparens over grunnlags- og metodespørsmål i rettsvitenskap. Studentene er både kreative og dyktige. Sammenlignet med studenter på andre fakulteter har rettsvitenskapsstudentene lite trening med å skrive akademiske tekster, og selv drive fremover et større, problemorientert prosjekt.
Læringsmålene for masteroppgaven gir rom for et mangfold av prosjekter, både med tanke på problemstillinger, metoder og tverrfaglighet. Studentene bør veiledes til refleksjon over forskningsetiske og metodiske spørsmål knyttet til de metodene og verktøyene som de velger å bruke. Oppgavesamlingen som brukes i undervisningen (canvas) inneholder relevante spørsmål som studentene kan arbeide med for å oppnå læringsmålene. Spørsmålene må tilpasses det enkelte prosjektet. Formålet med oppgavesamlingen er å stimulere til selvstendig og kritisk tenkning.
Etter en større gjennomgang av masteroppgavene kommer det flere endringer. Allerede er det innført noe utvidet frist, og i høst skal studentene først levere masteroppgaven 15. desember, til våren skal de levere 15. mai. Våren 2026 innfører fakultetet også justerende muntlig prøve på 30 stp masteroppgavene. Nærmere informasjon om dette kommer.
Sverre Magnus Bergslid Salvesen, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett, hadde et innlegg om rollen som veileder.
Før veiledere er oppnevnt, opplever mange fagpersoner å få e-poster fra studenter som spør om de kan komme med forslag til temaer for masteroppgaven. Salvesen oppfordret til å allerede her tenke prosessorientert og stille spørsmål tilbake til studenten for å få studenten til å ta styring over eget prosjekt.
Når du er oppnevnt, anbefales det å invitere til et oppstartsmøte. Her kan man avklare rammene for veiledningene og sette opp milepæler og frister sammen med studenten. Dere bør ha som mål at siste tekstutkast sendes inn senest en måned før innlevering. Tekstutkast senere enn dette vil ikke gi studenten tilstrekkelig tid til å innarbeide innspill på en skikkelig måte.
Med tanke på KI så bør studentene oppfordres til å analysere og sammenligne, da vil KI kunne hjelpe dem i mindre grad.
Maria Astrup Hjort, prodekan for studier ved Det juridiske fakultet, hadde et innlegg om rollen som sensor.
Siden forrige seminar for veiledere og sensorer har det vært en voldsom utvikling med tanke på KI. Under masteroppgaven skal studentene svare ut en problemstilling, evne å bruke kilder og strukturere tekst på en god måte, KI kan hjelpe til med deler av dette og dette må vi ha i bakhodet når vi sensurerer.
Det er gjort et stort omstillingsarbeid ved fakultetet, og vi går vekk fra hjemmeeksamen som vurderingsform. Å holde på masteroppgaven kan oppfattes som et paradoks - masteroppgaven er jo en slags lang hjemmeeksamen. Fakultetet mener imidlertid at masteroppgaven er viktig og gir studentene trening i akademisk skriving. Muntlig eksamen gir mulighet for å prøve studentenes evne til refleksjon om oppgaven.
Som sensor er det bra å starte med disposisjonen, denne sier noe om forholdet mellom innledning, presentasjon og analyse. Har de klart å sette opp en god problemstilling? Det er viktig å se på kildene og henvisningsteknikken. Dersom en ser store forskjeller i den språklige kvaliteten i deler av oppgaven eller henvisninger til kilder som ikke finnes, så kan det være grunn til å undersøke nærmere.
Hilde Westbye, underdirektør ved Juridisk bibliotek hadde innlegg om Forskningsetikk, metoder, kildekritikk og bruk av KI-verktøy.
De som kommer og stiller spørsmål på fakultetsbiblioteket er masteroppgaveskrivende studenter. De stiller spørsmål om hva de bør skrive om, og de stiller veldig mange spørsmål om hvordan de skal henvise. Studentene er veldig redde for å bli mistenkt for fusk.
Tillatt bruk av KI står informert om på emnesiden under Hjelpemidler til eksamen.
Det ble kommentert at studentene kan få hjelp fra KI, samtidig får mange studenter hjelp fra familie og bekjente til å bedre teksten.
Westbye viste til at ved undersøkelser så ser KI verktøyene i dag ikke ut til å være så gode på norsk juridisk metode, men KI verktøyene er stadig i utvikling og det er vanskelig å si hvor gode de vil være på dette fremover.
Det kom flere innlegg fra deltagerne, det ble argumentert for at KI verktøyene gjør at fakultetet bør vurdere om masteroppgaven skal være noe alle studenter skal igjennom. Svært få av jusstudentene skal ut en en akademisk karriere, de skal heller skrive vedtak, brev og dommer. Det ble samtidig argumentert for at denne øvelsen i en lengre oppgave er relevant for senere arbeidsliv. Jurister må kunne skrive godt, og masteroppgaven gir dem trening i nettopp dette. Videre gir masteroppgaven studentene for første gang i studiet anledning til å gå i dybden og konsentrere seg om et faglig spørsmål over lenger tid.
Det ble foreslått å utarbeide forslag til godkjente promter som studentene kan bruke når de skriver masteroppgave, for å gi den håndfaste eksempler på hva som er tillatt KI-bruk, det ble også foreslått å utarbeide et skriv som studentene kan fylle ut og med det vise hvordan KI er brukt under skrivingen av masteroppgaven.
Oppfordre studentene til å bruke nettressursene på Søk og skriv hvor det også er utarbeidet en egen side om bruk av KI-verktøy.