IFP-nytt 27. november

• Lars Arnesen & Andrea Vige Grønningsæter (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
• King Men Teoh (2026). The EU battery regulation: a catalyst for change or a toothless tiger in driving the circular electric vehicle battery value chain? Journal of Energy and Natural Resources Law. ISSN 0264-6811. s. 31–31. doi: 10.1080/02646811.2026.2664535. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The European Union Battery Regulation seeks to govern the entire life cycle of electric vehicle batteries. This article critically examines whether the Regulation functions as a genuine catalyst for change towards circularity in the electric vehicle battery value chain, or whether it risks becoming a toothless tiger. It provides a doctrinal legal analysis of the Battery Regulation, informed by interdisciplinary insights, and examines the Regulation’s core provisions across the electric vehicle battery value chain, including durability, recycled content mandates, carbon footprint declarations, due diligence obligations and end-of-life management. The analysis demonstrates that enforcement fragmentation, together with regulatory lacunae and ambiguities, may undermine the coherence and effectiveness of the Regulation’s substantive framework. These gaps, compounded by geopolitical dependencies embedded in global battery value chains, risk undermining the Regulation’s de facto effectiveness, notwithstanding its de jure ambition to establish a circular electric vehicle battery value chain. This article, therefore, advances targeted legal and policy reforms designed to strengthen compliance, remedy structural lacunae, and enhance the Battery Regulation’s capacity to drive a genuinely circular and sustainable electric vehicle battery value chain.

• King Men Teoh (2026). The ICERD Divide: Does Ratification Deliver, or Does Non-Ratification Discriminate? International Journal on Minority and Group Rights. ISSN 1385-4879. s. 47–47. doi: 10.1163/15718115-bja10264. Fulltekst i vitenarkiv
• Vebjørn Wold (2026). Finansavtalelovens regler om betalingssvindel – deres virkeområde og forhold til omkringliggende privatrett. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 61(3), s. 194–234. doi: 10.18261/jv.61.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter anvendelsesområde for de harmoniserte reglene om «ikke godkjente» betalinger i finansavtaleloven og det andre betalingstjenestedirektivet (PSD2), samt om kunder som utsettes for betalingssvindel som følge av nasjonale privatrettslige regler kan holde banken ansvarlig i større utstrekning enn det som følger av den harmoniserte ordningen. Det argumenteres for at anvendelse av de lovfestede ansvarsreglene beror på et harmonisert og autonomt begrep om «samtykke» til betalinger, men at det er et visst rom for bruk av nasjonale erstatningsrettslige regler ved siden av direktivets ansvarsordning.

• Jim Tørresen, Diana Saplacan Lindblom, Adel Baselizadeh, Tobias Mahler & Lee Andrew Bygrave (2026). Reducing Robot Vulnerabilities Through Joint Regulatory Assessment and User-Centered Development and Testing. I Yueh-Hsuan Weng (Red.), Social Robots and Ethical Design. Springer. ISSN 9789819225156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book chapter introduces research examples from a unique collaboration between legal scholars and technology scholars who have together endeavored to make progress in safe and privacy-preserving robot assistant development and deployment. This collaboration has taken place within the “Vulnerability in the Robot Society” (VIROS) research project at the University of Oslo, Norway (VIROS 2025). Institutionally, this is a joint research project between the Norwegian Research Center for Computers and Law (NRCCL) at the Department of Private Law and the Robotics and Intelligent Systems (ROBIN) research group at the Department of Informatics. The project explores challenges regarding digital vulnerabilities that the adoption of robots in human environments poses, particularly as regards privacy, safety, and security, and how these challenges can be met from legal and technical perspectives. We have been particularly interested in exploring assistant and healthcare robots since this domain imposes high demands on the technology to be used. As part of the project, we have analyzed various European Union (EU) regulations that have been introduced in recent years, with a view to assessing their impact in the domain. The TIAGo robot from PAL Robotics has been the main robot platform for technical work and experimental studies in the project. A number of novel methods for robot sensing and control have been implemented. Further, several of them have been assessed through human–robot interaction studies. This chapter introduces the VIROS project and outlines some of our regulatory and technological research. We also highlight several of the conflicting trade-offs seen in the domain of HRI (Torresen et al. 2023).

• Lars Arnesen (2026). The Meaning of Transparency in EU’s Regulation of AI. Oslo Law Review. 13(1), s. 21–21. doi: 10.18261/olr.13.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the concept of transparency in the regulation of artificial intelligence in the European Union, with a particular focus on the transparency requirements in the General Data Protection Regulation (GDPR) and the Artificial Intelligence Act (AIA). It further compares the legal concept of transparency in the GDPR and the AIA with transparency applied in the computer science literature. Transparency in law appears as an intuitive but also elusive concept, with no firm legal definition. Personal data shall be processed in a ‘transparent manner in relation to the data subject’ as outlined in GDPR Article 5(1)(a), and, according to AIA Article 13(1), high-risk AI systems shall be designed with ‘an appropriate type and degree’ of transparency. To better understand these and other legal transparency requirements applicable to the regulation of AI, the article offers an analytical framework of three distinct transparency concepts. Appropriate transparency, pursuant to the GDPR and the AIA, may be achieved by a combination of three types of transparency: simplicity, observation and explanation. These three distinct aspects of transparency have different qualities and should not be confused with each other.

• Lars Petter Halvorsen Omland, Sunniva Nilsen & Malcolm Langford (2026). Dommeratferd i digitale svindelsaker. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(5), s. 285–316. doi: https:/www.scup.com/doi/abs/10.18261/lor.65.5.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Elektronisk identitet (eID) har forenklet bankkunders tilgang til finansielle tjenester, og bidratt til betydelige kostnadsbesparelser for bankene. Samtidig har kombinasjonen av eID og digitaliserte banktjenester ledet til økt forekomst av bedrageri. Dette har igjen gitt opphav til sivilrettslige tvister om fordelingen av ansvar for svindeltapet, med et betydelig sprik i utfallet mellom ulike domstoler. I denne artikkelen benyttes kvantitative metoder til å analysere underrettsdommer om fordeling av tapsansvar i eID-svindelsaker. Vi søker å besvare to hovedspørsmål: om underrettenes rettskildemessige tilnærming til fastlagt faktum samsvarer med det som etter vårt syn – og til slutt Høyesteretts – er den riktige ved behandling av rettsspørsmålene, og om domsutfallene alene kan forklares utfra forhold som skal tillegges betydning i tråd med juridisk metode (rettslige faktorer) eller om også forhold som i alminnelighet ikke skal ha betydning (ikke-rettslige faktorer) har forklaringskraft. Hovedfunnene er at underrettene har anvendt flere relevante rettslige faktorer på en måte som samsvarer med vår målestokk for riktig erstatningsrettslig vurdering, men lagt for lite vekt på flere faktorer til BankID-innehaverens gunst. Videre har tvistehyppigheten om ansvar for misbruk av BankID falt betydelig etter Høyesteretts avgjørelse i HR-2020-2021-A Easybank, men flere etterfølgende domsavgjørelser samsvarer ikke med prejudikatet. Når det gjelder ikke-rettslige forhold, finner vi at dommernes kjønn, samt stillingstype (fullmektig, embets/konst. dommer) og domstolens størrelse, har hatt statistisk signifikant betydning for utfall.

Se alle arbeider i NVA

• Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

Se alle arbeider i NVA

• Erik Røsæg (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
• Vebjørn Wold (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Why not the Charter? Sovereignty! Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Bonden får regningen for lovens systemfeil. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Overtid når solen skinner. doi: https:/www.dn.no/innlegg/overtid-nar-solen-skinner/2-1-2036824. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Bare lønn når solen skinner? doi: https:/www.dn.no/innlegg/eu-domstolen/midlertidige-stillinger/overtid/bare-lonn-nar-solen-skinner/2-1-2028670. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). EØS-retten og EUs charter om grunnleggende rettigheter. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(2), s. 79–80. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/lor.65.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• King Men Teoh (2026). Energy Justice and Circularity in the Electric Vehicle Battery Value Chain. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). The law of transparent medical AI. Fulltekst i vitenarkiv
• John Asland (2026). Særeie og skjevdeling - konvergens, divergens eller begge deler? Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). Hva er høyresidens skeive politikk? doi: https:/www.minerva.no/fri-hoyre-hoyresiden/hva-er-hoyresidens-skeive-politikk/509157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ola Svenneby er «sterkt uenig» med Foreningen FRI, og vil ha Pride fri fra FRI. Det hadde vært bedre om han hadde forklart hva det konservative alternativet til FRI er.

• John Asland (2026). Samboeruskifte - noen avklaringer på et uklart rettsområde. Fulltekst i vitenarkiv
• Lars Arnesen (2026). NBTK-saken: Sensitive helseopplysninger krever samtykke. doi: https:/www.forskersonen.no/forskning-forskningsetikk-helse/det-er-verre-a-vaere-offer-for-uetisk-forskning-enn-a-bli-felt-for-det/2710008?fbclid=IwY2xjawUdvfpwZG9mBWV4dG4DYWVtAjEwAGJyaWQRMVZXa0Nhbm1aVHJFUko0N1lzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEehabsZV9Y3n3U6X6Ox7H-d-GFVF5Twe54CQcRZezLHa3GfB5eVI3M4DIzH0g_aem_3Mnam4GqwpscO-QuWZD9ag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: For det første, er det klare holdepunkter for at NBTK drev med helseforskning, og for det andre, er det uansett krav om samtykke fra pasientene, selv om de kun drev med kvalitetsforbedring.

• John Asland (2026). Nytt i familie- og arveretten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lovgivning, forarbeider, teori og rettspraksis 2025-2026

• Lasse Winther (2026). Standard of review in domestic administrative adjudication implementing EU law. Fulltekst i vitenarkiv
• Lasse Winther (2026). Standard of review when domestic courts apply Union law in review of administrative decisions. Fulltekst i vitenarkiv
• Trygve G Harlem Losnedahl (2026). NiP 2026-4 Forhåndsavtale om fraskrivelse av stillingsvern for kommunedirektør og oppsigelsesbegrepet i forvaltningsloven § 2 (2) (HR-2026-221-A). Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/publikasjoner/nip/pdf/nip-2026-4-forhandsavtale-om-fraskrivelse-av-stillingsvern-f.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Inger Berg Ørstavik (2026). Copyright and AI: Rightholder autonomy and human agency in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Development, training, and use of generative artificial (“GenAI”) applications entail new uses of creative expressions, uses that potentially challenge information integrity and author autonomy. Assuming that, at least to some extent, GenAI developers may have access to copyright protected works in EU law under Articles 3 and 4 CDSM Directive, the means for rightholders to autonomously manage their rights, will revolve around the mechanism for reserving against use for text and data mining under Article 4(3) CDSM. The paper discusses whether and how this so-called “opt out” mechanism may enable rightholders to autonomously control the use and integrity of protected content in relation to GenAI, and how personal authors can experience agency in this context. The approach is tied in with personality theory, justifying copyright to protect the expression of the author’s personality, and to provide economic conditions to stimulate creative activity because it is important for human flourishing. While personality theory sees intellectual property rights as economic rights, it implies that author autonomy, understood as the ability to make independent decisions with regards to the work, is an important aspect of the rights. This has a subjective component: Agency, the experience of being able to act and assert such control. The media sector, as being reliant on copyright for its business models, exemplifies how information integrity is an integrated part of author autonomy and an underlying premise for the sector’s role as a guarantor for democratic values. Publishers, news publishers, and media platforms hold rights in collections of works as well as transferred rights in individual works, exemplifying realistic rights management structures as well as the challenges with securing rightholder autonomy, information integrity, and human agency through layers of rights. The paper highlights these perspectives within the framework of Article 4(3) CDSM, pointing to a flexible, yet predictable, system for rights management that relies on collective rights management.

• Inger Berg Ørstavik (2026). Copyright and AI: Human agency and author autonomy in “opting out”. Fulltekst i vitenarkiv
• Trygve G Harlem Losnedahl (2026). En av kildene til omfattende varslingsprosesser er deres ubestemthet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/en-av-kildene-til-omfattende-varslingsprosesser-er-deres-ubestemthet. Fulltekst i vitenarkiv
• Trygve G Harlem Losnedahl (2026). Varslingssystemet mangler noe helt grunnleggende: «Kravet». Rett24.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad & Irina Eidsvold-Tøien (2026). Rettsbeskyttelse mot deep fakes — et forsøk på et helhetlig perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad (2026). Liability of GAI providers for infringing outputs – some reflections on the German GEMA cases and their impact on Nordic copyright law. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad (2026). The Mixed Ideological Underpinnings of Copyright Law in the AI Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad (2026). Proposisjon til endringer i åndsverkloven - noen kommentarer. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad & Joao Pedro Quintais (2026). Building public AI – Copyright Harmonization or Fragmentation? Fulltekst i vitenarkiv
• Ole-Andreas Rognstad (2026). Opphavsrett og grunnleggende rettigheter i EØS. Fulltekst i vitenarkiv
• Lee Andrew Bygrave (2026). Mapping the Maze of EU Cybersecurity Regulation. Fulltekst i vitenarkiv
• John Asland, Nina Dethloff, Katharina Kaesling, Merel Jonker & Paula Tavora Vitor (2026). Decision-Making by Minors in Europe: Their Vulnerability and Autonomy. Fulltekst i vitenarkiv
• Elina Melteig & Mona Naomi Lintvedt (2026). Når roboten har øyne, endrer vi adferd. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De fleste oppfører seg litt annerledes sammen med andre. Dette gjelder også når vi vet eller mistenker at vi blir sett, selv av en robot.

• Mona Naomi Lintvedt, Thomas Huh Tangen & Aksel Sterri (2026). Politisk frokost: Medborger i en maskinlærende stat. Fulltekst i vitenarkiv
• Astrid Iversen, Trude Myklebust & Mads Andenæs (2026). Workshop: Fremtidens penger, oppgjør og betalingssystemer". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Workshopen samlet akademikere og praktikere for å belyse utvalgte tekniske, juridiske og politiske problemstillinger knyttet til fremvekst av nye former for penger, digitale betaling- og oppgjørssystemer. Deltagere blant annet fra Norges Bank, Finanstilsynet, Bankenes Sikringsfond, UiO, OsloMet, Universitetet i Innlandet. Key note speaker var prof.Douglas Arner fra University of Hong Kong.

• Hanna Vik Furuseth (2026). Research Handbook on EEA Internal Market Law. edited by Graham Butler (Cheltenham/Northampton: Edward Elgar Publishing, 2025). Common market law review. ISSN 0165-0750. 63(Issue 3), s. 991–995. doi: 10.54648/cola2026050. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Inngrep i deltidsansattes rett til likebehandling og reell likelønn. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-inngrep-i-deltidsansattes-rett-til-likebehandling.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Tarjei Bekkedal (2026). Deltid som diskrimineringsgrunnlag. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-deltid-som-selvstendig-diskrimineringsgrunnlag-publ.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Stein Evju (2026). Lønnsnemnd i kvantitative termer : En empirisk studie. Arbeidsrettsgruppen, Institutt for privatrett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/grupper/arbeidsrett/publikasjoner/notatserien/. Fulltekst i vitenarkiv
• Mona Naomi Lintvedt & Heven Yosief Alemseged (2026). Hovedtittel: Organisering av maskinlæringsbasert verdsettelse i offentlig sektor Undertittel: En casestudie av Skatteetatens fritidsboligprosjekt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Esayas Yoseph Samson & Mikolas Ema (2026). The European Health Data Space (EHDS): What role do the Secure Processing Environments (SPEs) play within the EHDS, and to what extent can they act as safeguards for the secondary use of electronic health data? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Dag Wiese Schartum & Anna Hammer Melby (2026). Informasjonsforvaltning i offentlig sektor. En undersøkelse av informasjonsforvaltning i Tolletaten. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven omhandler informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Først ble det lagt en Norsk forvaltningspolitisk bakteppe for å forstå hvor arbeidet med forvaltning av data og informasjon kommer fra. Videre ble det lagt et teorigrunnlag for å forstå hva informasjonsforvaltning er. Forvaltning av informasjon og data er blitt gjort og arbeidet med i lang tid. Dette er arbeid som kan gi store gevinster i virksomheter, blant annet i form av effektiviserte arbeidsprosesser, bedre informasjonssikkerhet og bedre beslutningsgrunnlag. Ved bruk av dokumentstudier og semistrukturerte intervju vil oppgaven fremheve Tolletatens styrende føringer for informasjonsforvaltning. Deretter vil et system i Tolletaten benyttes som case for å undersøke hvordan de styrende føringene samsvarer med et system i etaten. Det ble trukket frem syv styrende føringer for informasjonsforvaltning i Tolletaten. Disse er grunnlaget for undersøkelsen av informasjonsforvaltning i caset.

• Dag WIese Schartum & Henrik Vincent Vassal (2026). Demokratisk kontroll av hemmelige KI-systemer. En utforskende oppgave om EOS-utvalgets kontroll av PSTs datasystemer, og utfordringer med kontroll av kunstig intelligens. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2027-05-15

• Dag Wiese Schartum & Camilla Eek (2026). Begrepsfastsetting. Teknikker og utfordringer når begreper skal programmeres inn i et rettslig beslutningssystem. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA