Bakgrunn
David er konservator med mastergrad fra UiO, med en oppgave om klimapåvirkning og fuktmekanikk på trebygninger fra middelalderen. I tillegg har han håndverksbakgrunn med mesterbrev i klassisk urmakeri. Han har arbeidet som spesialrådgiver innen bygningsvern med en utstrakt andel feltarbeid, i regional kulturminneforvaltning samt fredning av teknisk industrielle kulturminner.
I 2014 ble David ansatt som prosjektkoordinator for Saving Oseberg gjennom første fase av prosjektet. I forbindelse med planene for et nytt Vikingtidsmuseum var han i denne tiden også med på utarbeidelsen av Statsbyggs Sikringsprojekt for de store objektene i Vikingskipshuset, hvor han senere har vært prosjektdeltaker. Han er prosjektdeltaker i «Nye støttesystemer for vikingskipene» (UiO/KHM), og var med på å etablere det europeiske nettverket «Monitoring of Preserved Ships» (MoPS), bestående av arkeologer, konservatorer og ingeniører som jobber spesielt med utfordringer knyttet til skip og båter i museer.
Kompetanse
Som koordinator for Saving Oseberg hadde han ansvar for forebyggende konservering i Vikingskipshuset. Forebyggende konservering handler om hvordan en kan identifisere og forhindre skadelig miljøpåvirkning, og optimalisere bevaringsforholdene til ulikt gjenstandsmateriale. Store sammensatte gjenstander i arkeologisk tre, som Oseberg- og Gokstadskipet, står i en særstilling hva angår komplekse problemstillinger relatert til deformasjoner over tid og materialenes respons på ulike klimaforhold. I det aktuelle doktorgradsprosjektet: “Effects of fluctuating climate and deformation characteristics of complex archaeological wooden objects. A study of the hygro-mechanical behaviour and deformation characteristics of the Oseberg and Gokstad ship.”, er målet å utvikle en bedret metodikk for overvåking og bevaring av denne typen kulturminner.
I prosjektet benyttes klimaovervåking, overvåking av lastdistribusjon, optisk 3D-overvåking, hygromekanisk kartlegging, dynamisk mekanisk analyse og treteknologiske undersøkelser.
Ved integrasjon av de ulike datasettene er det mulig å utvikle gode verktøy som kan bidra til et mer solid beslutningsgrunnlag for tiltak innen forebyggende konservering. En vil da bedre kunne besvare spørsmål som: «Hvordan påvirker klimavariasjoner nedbrytning og deformasjon av komplekse gjenstander av arkeologisk tre?», «Hvilke klimaområder er viktigst å unngå ut fra et bevaringsperspektiv?», «Hvordan påvirker grunnleggende hygromekaniske egenskaper ved et materiale, de fysiske egenskapene på overordnet nivå i en kompleks gjenstand?», «Hvordan kan man komme frem til hva et slikt objekt tåler av belastning (eksempelvis ved oppstøtting eller flytting)?».