Lag formidlingsplan til søknaden

Ikke vent til slutt med å planlegge formidlingsopplegg for prosjektet. Tenk kunnskapsspredning og samarbeid inn fra starten.

Søknaden er også formidling

En god plan for kommunikasjon om forskningen kan løfte hele søknaden din. Dessuten er søknaden også formidling, til dem som vurderer om du skal få midler.

«Impact» er en utfordring i mange søknader fra HF-forskere, blant annet fordi den humanistiske forskningen ofte er mer grunnforskningsorientert enn anvendt, og rettet mot ny grunnleggende forståelse av bestemte fenomener eller mot vitenskapelig originalitet.

Humanisters formidlingsbidrag er tradisjonelt allmennrettede bøker, foredrag og kronikk. Mulighetene er mange flere.

Formidling handler ikke bare om å fortelle noen hva du har kommet fram til. Det handler om hvem forskningen din er relevant for og hvem du vil samarbeide med. Og den vurderingen hører hjemme i prosjektbeskrivelsen, ikke i feltet du skal fylle ut om formidling.

Samarbeid med eksterne!

De fleste akademikere som samarbeider med miljøer utenfor universitetet, gjør det av interesse for kvaliteten på egen forskning. Blant annet for å:

  • teste nytteverdien av egen forskning.
  • få tilgang til kilder eller informanter.
  • bruke andres nettverk og kanaler til å spre forskningsresultater.
  • få innsikt i praktiske problemstillinger.
  • skaffe partnere eller mulige finansiører, også til større prosjektsøknader senere.

Samarbeid er god strategi for å realisere dine forskningsambisjoner!

Finn interessentene og bruk nettverket ditt.

Lag deg en liste over hvem forskningen din er relevant for. Bruk lista enten til å finne samarbeidspartnere eller til å avgjøre hvem det er viktigst å spre resultatene dine til.

  • Vær konkret og tenk på hvilke personer og grupper som har interesser i det du forsker på.
  • Er det noen i bekjentskapskretsen din som bør stå på lista? Noen du har samarbeidet med før?
  • Har de noen ressurser du kan bruke i forskningen? Nyttig kompetanse, utstyr, eller penger, eller arenaer som er relevante for formidling?

Hvis du er usikker på hvem som er opptatt av dette utenfor universitetsmiljøet, bruk noen minutter på å Google.

Slik når du interessentene

Du har helt sikkert formidlet før. Du kan være en eminent foredragsholder, eller rågod på nettpublisering. Men ikke velg formidlingsaktiviteter for prosjektet uten å sjekke hva som egner seg for dem du ønsker å nå.

To telefoner til noen du tenker er viktige for prosjektet, er vel anvendt tid, selv om nettopp tid kanskje er ditt største knapphetsgode. Spør hvordan de foretrekker å få informasjon eller bli involvert.

  • Hva skal til for at de vil delta på et arrangement i prosjektets regi? Vil de komme på Blindern, i arbeidstiden?
  • Er temaet ditt så relevant for dem at de vil bruke en nettside for prosjektet?
  • Vil de helst ha informasjon på epost?
  • Er de aktive på sosiale medier? Vil de følge med på aktiviteter knyttet til ditt prosjekt på Facebook eller Twitter?
  • Er de interessert i en annen idè du har til prosjektet? Vil de samarbeide med prosjektet om forsknings- eller formidlingsaktiviteter?

Når tittelen på prosjektet gjør jobben

Prosjekt-tittelen er et nøkkelverktøy for å skape interesse for prosjektet, og for at interesserte skal finne informasjon om det på nett når du har startet opp.

Mange humanister lager lange litterære titler på prosjektene sine. Det byr på utfordringer når prosjektet skal formidles.

Vil du at prosjektet omtales i media når du blir intervjuet, og at det er synlig på nettet? Hvis svaret er ja, følg disse rådene:

  • Tittelen fungerer best om den er kort og begynner med forskningens tema, eller nøkkelord som interesserte vil søke etter på nett når de leter etter informasjon.
  • Hvis du har en lang og lite intuitiv tittel på prosjektet, har du vunnet i Lotto dersom en journalist bruker hele tittelen i en medieomtale.
  • Tittel og lenkeadresse er de viktigste faktorene for å komme høyt i søk for eksempel på Google. (På HF bruker vi tittelen som lenkeadresse for prosjektnettsidene.)
  • Jo mer informasjonstakten øker på internett, desto kortere tid bruk folk på å skanne en nettside. De skanner fra venstre mot høyre, og kommer forskningstemaet fram først langt ute i tittelen, har du allerede mistet noen av dem som egentlig er interessert.
  • Begynner tittelen med et generelt ord som "en" eller "den" i stedet for et relevant nøkkelord, er risikoen stor for at interesserte ikke klikker seg inn på prosjektet ditt. Se selv på prosjektoversiktene på hf.uio.no.
  • Gi for all del prosjektet ditt en norsk tittel, selv om søknaden din er på engelsk og internasjonale fagfeller er høy prioritet. De fleste forskere formidler forskningen sin oftere i Norge enn i utlandet. Snakk norsk til nordmenn.

Lett skal det ikke være. Det går nemlig an å havne i Googles mørkeste hjørner også om du lager en tittel bare med nøkkelord som absolutt alle bruker. New Middle East-prosjektet på Institutt for kulturstudier og orientalske språk, har erfart dette.

Fiks personsiden din før du sender søknaden

Når oppdaterte du personsiden din på UiOs nettsider sist? Ta høyde for at de som vurderer søknaden din, sjekker din forskerbiografi på nettet.

Tenk deg at du selv sitter i en vurderingskomite og vurderer søkerens akademiske profil på personsiden. Eller at du sjekker personsiden til en forsker du vurderer å invitere som "key note" til en konferanse. Svarer personsiden din på det du vil se etter?

  • Ikke begynn med fødsel og utdanning. Beskriv først dine faglige spesialområder, under tittelen "Faglige interesser".
  • Sjekk at din tilknytning til pågående forskningsprosjekter er på plass. Det skjer automatisk hvis prosjektet er publisert riktig i UiOs publiseringsløsning. Er du også knyttet til sentre eller eksterne prosjekter, må du lenke opp selv. Det samme gjelder om du vil ha lenke til avsluttede forskningsprosjekter.
  • Oppdater publikasjoner i Cristin. Publikasjonene du har registrert feedes til personsiden din, hvis du velger det når du oppdaterer siden. Du kan også velge å skrive inn utvalgte publikasjoner i en punktliste. Gjør du det, vil leseren se disse først.

Slik redigerer du personsiden din.

Nå fram til dem som ikke leser fagfellevurderte artikler

Fagfeller leser vitenskapelige artikler. Sannsynligheten er stor for at andre som er interessert i forskningen din, ikke gjør det. Når du begynner å publisere resultater, kan det være lurt å skrive korte, populærvitenskapelige oppsummeringer av artiklene du får publisert, som du kan spre til personer og grupper utenfor universitetet.

Det tar tid. Hvem kan skrive slike hvis du ikke har den tiden selv? Trenger du en vit.ass. eller et støtteapparat som du bør legge inn som budsjettpost i søknaden?

Tid og budsjett til formidling

Formidling koster tid og penger. Få humanister søker om budsjett til formidlingsaktiviteter. Formidling vil alltid ta noe tid, men uten budsjett kan det ta mer tid enn nødvendig. Eller du får rett og slett ikke tid til å spre resultatene dine.

  • Tenk gjennom hva har du kapasitet til å gjøre av formidling ved siden av forskningen?
  • Hvordan kan du spre formidlingsinnsatsen på flere? Kan dere gjøre noe sammen, for eksempel starte en gruppeblogg?
  • Søker du om en stipendiatstilling til prosjektet, som kan få ansvar for noen av oppgavene?
  • Er det noen formidlingsformer som kan gi deg kompetanse som du vil ha nytte av etterpå, for eksempel sosiale medier eller andre former for digital formidling?

Formidlingsalternativer

Prosjektnettside

En prosjektside kan være nyttig for å formidle prosjektet ditt til fagfeller og til miljøer utenfor universitetet som er interessert i forskningstemaet ditt. Den må svare på:

  • Hvor lenge varer prosjektet?
  • Hvem deltar?
  • Hvilke forskningsspørsmål skal prosjektet svare på?
  • Hvem finansierer prosjektet?
  • Hvem samarbeider prosjektet med, også utenfor eget fagmiljø?

Alle forskningsprosjekter som har nettside skal ha informasjon på både norsk og engelsk. Nettsiden skal ligge på uio.no. Mer informasjon om prosjektnettsider.

Digitale kunnskapstjenester

Har du ambisjoner om en mer dynamisk eller interaktiv formidlingsnettside? Gjør et forarbeid før du setter det inn i søknaden.

  • Du må vite nøyaktig hvem du vil henvende deg til.
  • Bruker de tid på nettet? Noen jobber for eksempel i virksomheter med så mye sikkerhetsopplegg og tregt nett at de sjelden bruker eksterne nettsider i arbeidstiden. Andre, som lærere eller ansatte i NAV, har så tett arbeidsdag at de ikke har tid til å bruke nettressurser som ikke hjelper dem å løse arbeidsoppgavene i jobben.
  • Er målgruppen din ute etter den informasjonen du vil formidle på nettsiden? Påfallende mange lager nettsider som ikke løser oppgaver for målgruppen. Tiden for nettsurfing uten mål er historie.
  • Er prosjektet rigget med folk som kan holde et dynamisk nettsted vedlike? Noen må ha dedikert tid til å oppdatere eller svare.
  • Hvis du kan krysse av for punktene over: hva vil det koste å realisere en slik nettside?

Er du i tvil eller trenger råd, ta kontakt med HFs digitale rådgiver.

Nyhetsbrev

Epost er fortsatt viktig! Et nyhetsbrev på epost kan vise seg å være en av de mest treffsikre kanalene for prosjektet ditt.

  • Du treffer interessentene dine direkte: fagfeller, samarbeidspartnere og aktører i samfunnslivet, journalister som skriver om ditt felt.
  • Nyhetsbrev kan egne seg for prosjekter med flere deltakere og flere forsknings- og formidlingsaktiviteter underveis i prosjektet.
  • Du bør ha litt eller mye oversikt over hvem som er interessert i forskningstemaet ditt, en "grunnstamme" for en epostliste, eller noen du kan sette til å kartlegge.
  • Det egner seg for informasjon om for eksempel arrangementer, publikasjoner, nye samarbeidspartnere, ansatte og deltakere i prosjektet.
  • Nyhetsbrev med lenker til nettsider knyttet til prosjektet, øker trafikken på sidene.

Vurderer du nyhetsbrev, vit at det krever ressurser og rutiner. Nyhetsbrevet må ha en regularitet (minimum 2-3 ganger pr. semester), noen må ha dedikert tid til å skrive poengterte og lettfattelige tekster, vite hva nyhetsbrevet skal formidle og hva det ikke skal dekke, og kapasitet til å vedlikeholde epostlisten. Trenger du å søke om midler til formidlingshjelp? For eksempel en vit.ass.?

Ta kontakt med HFs kommunikasjonsseksjon for tips om rutiner for innhold og smarte måter å bygge og vedlikeholde en epostliste for nyhetsbrev.

Sosiale medier

Har du lyst til å bruke sosiale medier som formidlingskanal? Da bør du først sjekke om noen allerede debatterer forskningstemaet ditt på Facebook, Twitter, eller i andre sosiale medier. Så må du finne ut om nøkkelpersoner du vil nå er i sosiale medier.

Uansett om du velger Facebook, Twitter, eller noe annet, må du være villig til å øve og prøve og finne ut av hvordan innholdet ditt kan bli spredt til flest muulig. For å få følgere og bygge nettverk må du legge ut innhold som er relevant for følgerne dine jevnlig og relativt hyppig, og kommunisere med nettverket ditt.

Blogg/gruppeblogg

Du kan både blogge som enkeltforsker og som forskergruppe.

Facebook

Forskningsprosjektet kan ha en egen side eller du kan bruke din egen profil. Det er viktig at du er villig til å bruke ditt eget nettverk i kommunikasjonen om prosjektet.

Twitter

Twitter egner seg best for personsprofiler. Twitter har høy omløpstakt og krever mye aktivitet og dialog. Og det er mange som ikke er på Twitter.

Andre sosiale medier

Eksempler: legge ut video på YouTube, for eksempel fra arrangementer, presentasjonsvideo av prosjektet eller bilder på Instagram. Vil du lage video: sett av tid til planlegging og før det opp som budsjettpost.

Arrangementer

Er det relevant å etablere en fast møteserie i prosjektet? Kan du samarbeide med noen utenfor universitetet om det? Har de nettverk eller fasiliteter du kan bruke?

Trenger du caser til forskningen din? Er det aktuelt å lage en brukerkonferanse tidlig i forskningsprosessen?

Husk at arrangementer koster penger. Ønsker du deltakere utenfra, må det være høyaktuelt for dem å delta dersom de skal komme på Blindern i arbeidstida. Ellers bør du legge arrangementet til et sted i byen, kanskje på morgenen eller etter arbeidstid, og beregne penger til lokalleie.

Medier

Du har mange muligheter til å skrive innlegg i pressen, for eksempel debattinnlegg og kronikker. Men det er stor konkurranse og vanskelig å få plass.

Det finnes flere kanaler som ønsker seg forskerprodusert innhold, hvor det er lettere å nå gjennom. For eksempel Aftenposten Viten, NRK Ytring og Forskeren forteller på forskning.no.

Mediedeltakelse som formidlingsstrategi for prosjektet er risikosport.

Bruk en kollega

Er du fortsatt usikker på hva som er lurt for ditt prosjekt? Snakk med en kollega som er god på formidling, eller har prøvd ut forskjellige formidlingsformer. Inviter til en kaffeprat. Det kan godt være en fra et annet fagmiljø.

Publisert 14. juli 2015 12:21 - Sist endret 25. nov. 2015 13:54