Retningslinjer for skriftlig deleksamen i farmakologi

Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:

Farmakologi, MED4400: 1 UE

Farmakologi, MED4500R: 2 UE

Undervisningen i farmakologi i modul 4 og modul 5 skal gi studenten kunnskap om det farmakologiske grunnlag som er av betydning for persontilpasset medisinsk behandling, for eksempel prinsipper for farmakodynamikk, farmakokinetikk og farmakogenetikk, ulike administrasjonsformer og doseringsregimer av legemiddel samt vurdering av legemiddelinteraksjoner i en klinisk kontekst. Studenten må kunne reflektere over korrekt bruk og manglende etterlevelse ved legemiddelbehandling samt kunne utarbeide alle typer resepter i henhold til gjeldende lovverk.

Undervisningen i farmakologi skal gi en forståelse av virkningsmekanismer og kjennskap til legemiddelbruk ved nevrologiske, psykiske lidelser og rusavhengighet, samt legemidler som brukes ved øye- og ØNH-sykdommer. Studenten skal ha forståelse av virkningsmekanismer og kjennskap til legemidler som brukes for å forebygge eller behandle sykdommer omtalt i andre kliniske fag som undervises gjennom studiet, i henhold til spirallæringsprinsippet. Farmakologiundervisningen omfatter studier av virkningsmekanismer og kjennskap til legemiddelbruk ved hjerte-/kar og respiratoriske sykdommer, infeksjonssykdommer, immunmodulering, immunsuppresjon, inflammatoriske og endokrine sykdommer, osteoporose, kreft, tilstander i fordøyelsessystemet, nyrer og urinveier, hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander i bevegelsesapparatet.

Eksamen er skriftlig og har 3 timers varighet. Ansvaret for å lage eksamensoppgavene ligger til eksamenskommisjonen, som består av minst fire medlemmer. Hvert eksamenssett er sammensatt av 8-10 temaer, totalt 60-70 spørsmål. Eksamenskommisjonen setter sammen et representativt utvalg av temaer som gjenspeiler det som har vært undervist ved forelesninger, seminarer og kurs. Fordelingen av temaer vil variere noe mellom oppgavesettene. Oppgavene vil være fordelt mellom multiple choice, multiple response, pull-down og essayspørsmål, de siste ofte med krav til begrunnelse av svarene. Det er et mål at eksamen skal teste forståelse av sammenhenger og prinsipper og evne til anvendelse av kunnskap, ikke bare faktakunnskaper.

Kvalitetssikring av oppgavene

Medlemmer av eksamenskommisjonen skal levere oppgaveforslag og disse gås gjennom på et møte der alle medlemmene er til stede. Fagfellekritikk av oppgavene er viktig for å sikre at studentene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den skriftlige utformingen er klar og forståelig. Det skal sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av læringsmål og læringsutbytte, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Sensorveiledningene utformes og granskes samtidig av eksamenskommisjonen slik at kravet til besvarelse og poengsetting er fullgode og i samsvar med formulering av spørsmålet. Oppgavesettet redigeres etter dette, og eksamenskommisjonen samles i et nytt møte for å gå gjennom det redigerte oppgavesettet. I tillegg til de hensyn som er nevnt over skal man i dette møtet sikre at arbeidsmengden til eksamen er passelig stor, og at oppgavesettet er representativt for bredden i det som har vært undervist. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor, studentrepresentanter samt klagesensor for godkjenning og kommentarer.

Sensur

Besvarelse rettes i sin helhet av den faglærer som har laget spørsmålet, i tillegg til ekstern sensor som også retter hele besvarelsen. Hvert medlem av eksamenskommisjonen sensurerer alle studentene. Sensur fastsettes i et sensurmøte der både faglærere og ekstern sensor er til stede. Sensor og faglæreres vurderinger legges til grunn for karakteren. Der det er betydelig avvik mellom sensor og faglærere (mer enn to karaktertrinn eller uenighet om bestått/ikke bestått) skal eksamenskommisjonen foreta en ny, uhildet faglærerbedømmelse av oppgaven. Spørsmål/oppgaver som eksamenskommisjonen finner uheldig i etterkant av eksamen kan tas ut av bedømmelsen. Psykometrisk analyse kommer å bli benyttet ved slike avgjørelser ved sensurmøte.

Karakterer

Besvarelsene bedømmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-bestått. Karakterene A-E betegner beståtte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Bestått. Særdeles god besvarelse, som viser særdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Bestått. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Bestått. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Bestått. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Bestått. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke bestått. Besvarelsen har betydelige mangler i både kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Det faglige nivået som kreves for å bestå etter innføring av karakterer skal samsvare med det som praktiseres i dag. Oppgavesettet skal settes sammen på en slik måte at 2/3 av farmakologieksamen omfatter 6 ulike temaer, totalt ca.45 spørsmål. Denne delen av eksamen blir av omtrent samme vanskelighetsgrad og konstruksjon som nåværende eksamen (median for studentgruppen ca. 80 % av maksimalpoeng). Den siste 1/3 av farmakologieksamen kommer til å omfatte totalt ca. 20 spørsmål av vesentlig mer avansert/krevende art. Denne delen av eksamen er egnet til å bedre skille mellom karakterene A-E. Eksamenskommisjonen kommer her til å etterstrebe en grundigere testing av kognitiv dybde av farmakologikunnskaper (median ca. 50 % av maksimalpoeng). Den vanskelige delen av eksamen blir inndelt i tre ulike temaer, men kategoriseringen av enkelte spørsmål til tema blir friere. Ved denne konstruksjon av eksamen reduseres medianen av hele kullet til ca. 70 % av maksimalpoeng, og spredningen i populasjonen blir økt hvilket bidrar til bedre kvalitetssikring ved innføring av karakterer.

Det er etablert en ny, fakultær numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til å bestå er det samme som før. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som øvrige profesjonsutdanninger i Norge, dvs. ca. 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres. I overgangsfasen hvor eksamen legges om fra den gamle til den nye ordningen, vil man benytte akkumulerte data fra tidligere eksamener i samme emne til å vurdere og eventuelt justere eksamenenes karaktermessige profil slik at ingen kull utsettes for tilfeldige, negative variasjoner.

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete nivå.
• Mulighet til å be om begrunnelse om studentens resultater på fagområde, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har fått karakteren F bør tilbys en samtale med råd om hva som må forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.