Retningslinjer for skriftlig deleksamen i gynekologi/obstetrikk, pediatri, patologi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, etikk, farmakologi, atferdsfag, klinisk biokjemi, genetikk og psykiatri i modul 6

Modul 6, MED5600, består av de kliniske fagene barnesykdommer, gynekologi og obstetrikk, patologi og andre fag: allmennmedisin, barnepsykiatri, farmakologi, klinisk biokjemi, medisinsk atferdsfag, medisinsk etikk, medisinsk genetikk, og samfunnsmedisin og global helse.

Undervisningen går over 18 uker med eksamen i siste uken (moduluke 18).

Fagvis fordeling i ukeekvivalenter (UE) er:

Eksamen

Skriftlig (digital) eksamen har en varighet på 4 timer og består av 100-110 spørsmål med forskjellige varianter av flervalgsspørsmål. Oppgavesettet settes sammen av eksamenskommisjonen, som består av to medlemmer fra hvert av områdene barnesykdommer, gynekologi og obstetrikk og patologi, og en representant for andre fag. Hver eksamen skal i rimelig grad dekke den undervisningen som gis i modulen og skal i størst mulig grad teste studentenes vurderingsevne i klinisk relevante problemstillinger. Den eksakte fordelingen mellom fagområdene kan variere noe mellom oppgavesettene. Ut fra ukeekvivalentene vil fagvis fordeling i snitt over tid være om lag: barnesykdommer 35 %, gynekologi og obstetrikk 35 %, Patologi 10 % og andre fag 20 %.  

Kvalitetssikring av oppgaver før eksamen

Alle forelesere i eksamensfagene skal levere forslag til spørsmål til den av eksamenskommisjonens medlemmer som representerer faget. Dette medlemmet vil så sammenstille spørsmålene til oppgaver i samråd med de som underviser i faget. Utkast til oppgaver drøftes underveis ved kommisjonens møter. Fagfellekritikken sikrer at oppgavene er i samsvar med læringsmål, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Den bidrar også til å sikre den språklige kvaliteten. Underveis gjennomgår oppgavene også en eksamensteknisk evaluering av en representant for Helsevitenskapelig utdanningssenter med tanke på spørsmålsformulering, valg av spørsmålstype og sammensetning av sekvensielle oppgaver. Oppgavene drøftes og godkjennes i plenum i eksamenskommisjonen. Til sist sendes oppgavesettet til gjennomlesing av ekstern sensor og studentrepresentanter for kommentarer og endelige justeringer.

Sensur

Besvarelsene rettes elektronisk. Det anvendes en skala fra 0 til 6 poeng per spørsmål, fordelt på antallet riktige svarsalternativer. Avkryssingsspørsmål rettes automatisk. Alle spørsmål vektes i utgangspunktet likt, og score omregnes til fakultetets offisielle poengskala som er 0-100. 

Etter primærsensur gjøres en psykometrisk analyse av resultatene. Analysen viser kvaliteten på hvert enkelt spørsmål bedømt med klassisk testteori. Spørsmålenes diskrimineringsevne er blant de faktorene som vektlegges. Resultatene av den psykometriske analysen sendes kommisjonen medlemmer og brukes til å korrigere sensuren før endelig karakter settes. Dette skjer dels gjennom resensurering og dels gjennom fjerning av uegnete spørsmål ved et kommisjonsmøte der representanten for Helsevitenskapelig utdanningssenter deltar.

20 % av spørsmålene fra ordinære eksamener offentliggjøres for studentene som treningssett på en slik måte at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir størst mulig. De øvrige spørsmålene unntas offentliggjøring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert på den psykometriske analysen. 

Karakterer

Besvarelsene bedømmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-bestått. Karakterene A-E betegner beståtte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Bestått. Særdeles god besvarelse, som viser særdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Bestått. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Bestått. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Bestått. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Bestått. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke bestått. Besvarelsen har betydelige mangler i både kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Fordi dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn mens vi har et svært presist kvantitativt grunnlag for å sette karakterer i våre omfattende, detaljerte digitale eksamener, er det etablert en ny, fakultær numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete nivå.
• Mulighet til å be om begrunnelse om studentens resultater på fagområde, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har fått karakteren F bør tilbys en samtale med råd om hva som må forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.