Tilskudd som vederlag for tjeneste
Når det offentlige bevilger penger til et bestemt formål er utgangspunktet ifølge Finansdepartementet at dette ikke anses som vederlag for en tjeneste. Utgangspunktet er derfor at de som utfører en virksomhet basert på offentlige bidrag ikke kan anses for å omsette tjenester til det offentlige.
Som et utgangspunkt anser departementet at det foreligger omsetning dersom det er en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen. Følgende forhold kan tale for at et offentlig tilskudd anses som vederlag for en tjeneste:
-
oppdraget tilskuddet er knyttet til er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås
-
den offentlige oppdragsgiver har rett til å påvirke utformingen av tjenesten (resultatene) som tilskuddet skal dekke, slik at transaksjonen fremstår som gjensidig bebyrdende
-
den offentlige oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon dersom tjenesten er mangelfullt utført
-
tjenesten (resultatene) skal primært anvendes av den offentlige oppdragsgiver til eget internt formål.
Hvorvidt det foreligger omsetning vil bero på en totalvurdering av disse momentene.
Tilskudd til nedskriving av priser
Departementet nevner at tilskudd som betales til avgiftspliktig selger/tjenesteyter, for nedskriving av dennes priser, som alminnelig regel ikke kan anses som vederlag i merverdiavgiftslovens forstand.
Gavedisposisjoner
Rene gavedisposisjoner kan ifølge departementet heller ikke anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand.
Egenaktivitet
Departementet uttaler at som et utgangspunkt vil tilskudd til egenaktivitet ikke anses som vederlag. Basisbevilgningene (det vil si grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer, SIP) til forskningsinstituttene har som formål å legge opp og opprettholde langsiktig forskningskompetanse innen et bestemt område, jf. Kirke‑, utdannings- og forskningsdepartementets Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter (regjeringen.no).
Departementet uttaler derfor at basisbevilgninger til forskningsinstituttene skal regnes som vanlig driftsstøtte, det vil si at det ikke foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Tilsvarende faller også Kirke‑, utdannings- og forskningsdepartementets grunnbevilgninger til forskning ved universiteter og høyskoler utenfor omsetningsbegrepet.
NFR: Midler kanalisert gjennom Norges forskningsråd
Departementet uttaler at midler kanalisert gjennom Norges forskningsråd per definisjon er å anse som støtte, dvs. ikke som vederlag for kjøp av forskningstjenester, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kapittel 6.2.6.5.4 og Innst. O. nr. 24 (2000–2001) avsnitt 2.7.4.
Statens tilskudd gjennom Norges forskningsråd basert på dagens standardavtaler anses derfor ikke som vederlag for forskningstjenester. Det samme vil som utgangspunkt gjelde de midler som Forskningsrådet tildeler til bedrifter/institusjoner som skal utføre forskningen.
Det påpekes imidlertid at også Forskningsrådet kan kjøpe tjenester, f.eks. innleie av programkoordinatorer og kjøp av evalueringer, og at Forskningsrådet vil måtte betale merverdiavgift ved kjøp av denne tjenesten.
Bruk av underleverandør
Når et forskningsinstitutt mottar midler fra Forskningsrådet og benytter seg av samarbeidspartnere som utfører deler av oppdraget, må det avgjøres konkret om samarbeidspartnerne er underleverandører eller om de er sidestilte samarbeidspartnere med felles ansvar for oppnådde resultater i prosjektet.
I sistnevnte tilfelle har departementet lagt til grunn at det ikke foregår omsetning mellom partnerne, og at kanaliseringen av midlene fra Forskningsrådet gjennom en av partnerne, må ses som en praktisk løsning av finansieringen av fellesprosjektet. Det skal i så fall ikke beregnes avgift i oppgjøret mellom samarbeidspartnerne. Se F 4. juni 2002.
Private fond
Forskningsaktivitet som blir finansiert av ulike private fond med forskning som formål (og hvor aktiviteten er sammenlignbar med aktiviteten til Forskningsrådet) kan iht. departementet likestilles med midler fra Forskningsrådet mht. avgiftsplikten.
EUs rammeprogrammer, Nordisk Ministerråds programmer, SNDs bevilgninger
Under henvisning til at disse programmene bl.a. har til formål å fremme samfunnsutviklingen uttaler Finansdepartementet at tilskudd fra disse institusjonene basert på standardavtaler ikke kan anses som vederlag i relasjon til merverdiavgiftsloven. SND har fra 2004 endret navn til Innovasjon Norge.
Oppdrag for departementer
I en konkret sak var det inngått en avtale mellom et departement og en forskningsinstitusjon om gjennomføring av en levekårsundersøkelse. I avtalen var oppdragets varighet, utførelsen, pris/betaling, risiko og rettigheter til resultatene regulert. Et fylkesskattekontor uttalte i brev av 26. oktober 2001 at det forelå omsetning av forskningstjenester. Det ble i avgjørelsen lagt vekt på at finansieringen var direkte knyttet til forskningsoppdraget, at avtalen fremsto som en gjensidig bebyrdende avtale, samt at det var en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen.
I et annet tilfelle var det bevilget støtte fra et departement til et instituttprogram. Tilsagnet om støtte ble gitt på bakgrunn av søknad. Det ble ikke gitt finansiering på bakgrunn av forskningsprosjektets utgifter og heller ikke utarbeidet noen økonomisk beskrivelse i tilsagnsbrevet. Brevet ga ingen retningslinjer om hvordan forskningsprosjektet skulle gjennomføres og sa ingenting om hverken erstatning eller tvisteløsningsmodeller. Tilsagnsbrevet var ikke utformet som noen avtale og det var ikke noen direkte kobling mellom tilskuddet og en motytelse. Et fylkesskattekontor uttalte i brev av 26. oktober 2001 at støtten ikke kunne anses som vederlag for en forskningstjeneste.
Bidrag fra ideelle organisasjoner
I den grad det ytes bidrag fra ideelle organisasjoner for at en forskningsinstitusjon skal bygge opp kompetansen på et felt, anser departementet det ikke for å være omsatt forskningstjenester. Når ideelle organisasjoner kjøper tjenester som alminnelig aktør i markedet (f.eks. IT-tjenester eller opinionsmålinger) foreligger imidlertid ordinær tjenesteyting mot betaling.
Brukerstyrte programmer
Ved de såkalte brukerstyrte programmene gir Forskningsrådet direkte støtte til bedrifter som ønsker å utvikle sin egen næring eller bedrift. Forskningsrådets tilskudd utgjør opptil 50 % av det prosjektet koster. Dette tilskuddet kan som nevnt ikke regnes som vederlag for en forskningstjeneste. Hele vederlaget som bedriften betaler forskningsinstitusjonen for oppdraget (inkludert støtten fra Forskningsrådet) skal imidlertid med i beregningsgrunnlaget for avgiften.
Supplerende finansiering
Dersom en forskningsinstitusjon driver forskning med støtte fra Forskningsrådet, og det mottas supplerende midler fra f.eks. en næringsdrivende som ønsker at institusjonen skal gå videre med forskningen, kan den supplerende finansieringen ifølge departementet anses som betaling for et forskningsoppdrag som skal avgiftsberegnes.
Tilskudd mellom private
Pengeoverføringer til ulike formål kan også forekomme mellom private parter. Om bidrag til privat infrastruktur. Praksis er gjerne knyttet til konkrete forhold i de enkelte saker.
I en bindende forhåndsuttalelse av 30. juni 2011 antok Skatt øst at et «investeringstilskudd» fra et byggherreselskap til et serviceselskap i samme konsern var en gjenytelse for en ytelse. Sistnevnte skulle levere ulike beboertjenester til sameierne i et boligprosjekt, bl.a. gjennom bemannet resepsjon, trimrom etc. og skulle i den sammenheng eie det aktuelle inventar, driftstilbehør mv. Overføringen fra byggherreselskapet skulle dekke ulike anskaffelser i forbindelse med ferdigstillelsen av fasilitetene, som stod sentralt i byggherreselskapets markedsføring av leilighetene. Skatt øst konkluderte med at pengeoverføringen måtte ses som delvederlag for serviceselskapets forpliktelse til å etablere og drifte servicetilbudet.