Norge er som kjent ikke en del av EU, men av EØS. EØS er et samarbeid mellom EU og EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein). Det betyr at vi ikke automatisk kan akseptere EU-lovgivning som en del av vår egen lovgivning. Våre grunnlover tillater ikke at andre land og myndigheter, slik som EU, bestemmer over oss.
For å kunne innføre personvernforordningen i den nasjonale retten til EFTA-landene må den først godkjennes av de tre landene. I Liechtenstein kan innbyggere etter grunnloven kreve folkeavstemning for slike spørsmål, og de skal ha en måneds frist til å bestemme dette.På grunn av denne godkjennelsesprosessen vil personvernforordningen tidligst kunne implementeres i norsk rett 1. juli. Vi sier tidligst, fordi ting kan skje i godkjennelsesprosessen som gjør at det utsettes nok en gang.
Bedre tid, men ingen hvilepute
Dette betyr at Norge og UiO har en smule bedre tid på oss til at alt skal være på plass. Det betyr ikke at vi trenger å senke skuldrene. Jo mer vi får gjort nå, jo mindre blir det å gjøre i juni, og jo mindre blir det å hive seg rundt å gjøre i dagene og ukene etter at personvernforordningen har blitt til norsk rett.
Mulig problem med overførsler av personopplysninger mellom EU og Norge
Personvernforordningen skal sikre at personopplysninger skal kunne flyte fritt mellom landene som har implementert regelverket. En konsekvens av at Norge ikke innfører personvernforordningen samtidig med resten av EU er at personvernet plutselig reguleres ulikt, og det betyr at personopplysninger egentlig ikke kan flyte fritt til Norge.
Vi vet ikke hvordan EU kommer til å se på Norge og vår regulering av personvern i perioden 25. mai til 1. juli – om de mener Norge likevel er et trygt land å sende personopplysninger til. Skulle de si nei, så vil det for eksempel kunne ha konsekvenser for UiOs flyt av studentdata i utvekslingsprogrammer og forskningsdata i forskningssamarbeid med andre europeiske universitet.
Vi venter i spenning, og tar tak i det hvis det skulle bli et problem.