|
Det avholdes tre deleksamener i modul 3 (MED3300). Disse retningslinjene gjelder for skriftlig deleksamen i indremedisinske fag, kirurgiske fag, farmakologi, radiologi, klinisk biokjemi, anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, KLoK og medisinsk etikk. Modul 3 inneholder undervisning og eksamen i mange kliniske og parakliniske fag. I skriftlig deleksamen I inngår:
Eksamen Oppgavesettet består av ca. 120 spørsmål fordelt på 10-15 oppgaver (5 timer). Oppgavene baserer seg på en klinisk kasuistikk og kan inneholde spørsmål fra flere fag der det er hensiktsmessig. For eksempel kan oppgave i fordøyelsessykdommer inneholde indremedisinske og kirurgiske spørsmål. Parakliniske fag bidrar med spørsmål passende til enkelte kasuistikker. Det benyttes sekvensielle spørsmål hvor en kasuistikk består av flere deler med enkelte spørsmål som besvares i neste del og følges opp med flere spørsmål. På denne måten unngås følgefeil. Utarbeidelse av eksamensoppgaver Alle faglærere i eksamensfagene skal levere forslag til oppgaver og skåringsveiledninger til eksamenskommisjonen. Eksamenskommisjonen vil så revidere, redigere og videreutvikle oppgavene i samarbeid med faglærerne og deretter legge dem frem for eksamenskommisjonens leder. Dette skal sikre at oppgavene er i samsvar med læringsmål og læringsutbyttebeskrivelsene, at sentrale tema i faget kommer med, og at bredden i faget ivaretas. Oppgavene diskuteres så i plenum i eksamenskommisjonen med deltakelse av fakultetets eksamenseksperter. Etter endringer foretatt av eksamenskommisjonen sendes oppgavesettet til vurdering hos ekstern sensor og to studenter fra forrige kull for kommentarer ev. med påfølgende modifikasjoner av eksamenskommisjonens leder. Sensur Besvarelsene skåres elektronisk. Fritekstoppgaver («mini-essays») skåres av den enkelte faglærer i eksamenskommisjonen og av ekstern sensor på grunnlag av de vedtatte skåringsveiledningene. Svarene skåres på en skala fra 0 til 6. Flervalgsoppgavene skåres automatisk. Alle oppgavene teller likt. Skårene transformeres så til en 0-100 skala. Etter primærsensur gjøres en såkalt psykometrisk analyse. Der denne identifiserer større skåringsavvik mellom faglærer og ekstern sensors vurdering av svar på fritekstoppgavene, noe som kan skyldes manglende skåring eller ulik tolkning av skåringsveiledning, rettes skåringene i konsensus mellom faglærer og ekstern sensor. Deretter fremlegges en endelig psykometrisk analyse, som bl.a. viser skåringers reliabilitet og oppgavenes diskriminerende egenskaper. Analysen gjennomgås i eksamenskommisjonen og danner grunnlag for å fjerne oppgaver som viste seg å fungere dårlig, og for å endre enkeltskåringer der dette anses som riktig. For å sikre at grensen for bestått er noenlunde stabil fra kull til kull og i samsvar med et godt faglig skjønn, tilpasses skåringsnivået til fakultetets vedtatte skala, hvor 55 er nedre grense for å bestå, og slik at andelen som får karakteren A over tid tilsvarer nasjonale gjennomsnittstall for høyere profesjonsutdanninger. Karakterer Besvarelsene bedømmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-bestått. Karakterene A-E betegner beståtte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik: A: Bestått. Særdeles god besvarelse, som viser særdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. B: Bestått. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. C: Bestått. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen. D: Bestått. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen. E: Bestått. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement. F: Ikke bestått. Besvarelsen har betydelige mangler i både kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement. Dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn, mens eksamenskommisjonen har et svært presist kvantitativt grunnlag for å sette karakterer i våre omfattende, detaljerte digitale eksamener. Det er derfor etablert en ny, fakultær numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:
55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til å bestå er det samme som før. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som øvrige profesjonsutdanninger i Norge, dvs. ca. 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres. Tilbakemelding til studentene om besvarelser
Studenter som har fått karakteren F bør tilbys en samtale med råd om hva som må forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk. |